Jeg har en oppfinnsom og gira liten schäfertispe på to og et halvt år, som
jeg har gått en god del spor med. Nå holder vi på med å trene inn sporoppsøk
med tanke på konkurranse, og har fått følgende problem: Jeg og hunden er
ikke helt enig om hvilke retning som er den beste å velge…

Hun er en bra sporhund ellers, og er ganske selvstendig i arbeidet sitt i skogen. Jeg har alltid satt henne på i vinkel på sporet for å gi henne en viss føling med retningsvalg. Så begynte vi å trene sporoppsøk, med figurant
som stod ute på 30-40 meter. Hun fikk se vedkommende, så tok jeg henne bort.
Nå løper hun raskt ut, men følger like gjerne sporet bakover som fremover.

Hun er en vaktsom sjel, og det ligger nok endel kontrollfunksjon i sporingen
hennes. Hun får like stort utbytte, virker det som, av å finne ut hvor vedkommende kom fra når vi prøver oss på sporoppsøkstrening. Hun virker dog ikke det minste usikker når jeg sender henne – bare veldig ivrig.

Jeg har sluppet linen og latt henne gå baksporet ferdig, kalt henne inn, gått litt forbi første sted jeg sendte, og sendt på nytt. Da tar hun riktig vei, og finner det jeg har lagt ut som bekreftelse – alt fra yndlingsball, godbit eller sekken min. (Hun er gira på yndlingslekene sine i andre situasjoner, men går hun spor, overstyrer sporet alt – så jeg har valgt heller å la henne finne sporpinner og betale henne klekkelig med gode godbiter når vi går spor ellers)

Spørsmål en:
Hva er best å gjøre for å få henne bokstavelig talt på riktig vei ut fra det vi allerede har gjort? Er usikker på innlæringsmetoden, om den har vært gal, eller om det bare er hennes naturlige anlegg som gjør at hun velger som hun gjør.

Spørsmål to:
Hun har altså begynt å løpe ut i full fart til yttergrense, hvordan få henne til å søke nøyaktig også fra starten av? Vil gjerne gjøre det så positivt som mulig, siden hun har vist seg å være vàrere enn jeg trodde for meg som fører, og mine stemninger. Har klikkertrent inn enkelte øvelser med henne, som kryp, med godt resultat.

Svar fra Morten Egtvedt

Bakspor er et veldig vanlig problem, og det er nok ingen som har fasitløsningen på problemet ennå. Skal prøve å gjengi noen tanker om fenomenet så kan du se om det er noe du kan bruke.

Det er ingen tvil om at hunder har kapasitet til å velge riktig vei i sporet. Det finnes mange hunder som så og si aldri velger feil vei. Noe som jeg synes kjennetegner hunder som ofte velger feil (ofte=40-50% feil) er at de generelt har det veldig travelt i sporet . Hunder som søker roligere og mer nøyaktig ser ut til å velge feil vei i mindre grad. Forskning har vist at hunder bruker nesen på (minst) tre forskjellige måter under sporgangen (A. Thesen 199?). De bruker nesen på én måte mens de søker opp sporet. De går over til en intensiv sniffing når de finner sporet og bestemmer retningen. Og de bruker nesen på en tredje måte under selve sporgangen. Hunder som har det veldig travelt ser ut til å hoppe over selve retningsbestemmelsen og setter i gang i første og beste retning.

Dette problemet skyldes sannsynligvis i høy grad måten vi lærer inn sporet på. Ofte kjører man for høy intensitet i innlæringen på hunder som fra før er disponert for å ligge høyt i stress (påvirkning med slepespor, hunden ser sporlegger el.l.). Resultatet kan bli at hunden bare styrter avgårde når den kommer til sporet uten å ta seg tid til å retningsbestemme først.

Jeg foretrekker at hunden helt fra første spor bare går på tur og tilfeldigvis kommer over sporet. Da vil den som oftest følge sporet av ren nyskjerrighet. Går den riktig vei kommer den til belønningen. Går den feil vei lar jeg den gå ca. 10 meter og hvis den ikke snur på egen hånd bare avslutter jeg sporet, tar av den utstyret, kobler den og går tilbake til bilen (uten å kjefte eller bli sint selvfølgelig – dette er også verdifull læring). Når hunden velger feil vei vil jeg helst ikke la den få en ny sjanse på det samme sporet. Den får heller prøve litt bedre på neste sporoppsøk i stedet. Legg gjerne opp 3-4 sporoppsøk i en treningsøkt og la hunden få mengdetrening i å velge riktig vei. Vær veldig nøye med å variere om sporet går til høyre eller venstre.

Det kan være en fordel å starte med å sende hunden på skrått mot sporet de første gangene slik at det er mest naturlig for hunden å velge riktig vei med en gang. Deretter bør du ganske snart begynne å sende hunden 90 grader på sporet og etterhvert på skrått mot sporretningen slik at at hunden virkelig må konsentrere seg for å velge riktig vei.

Før hunden har lært seg å velge riktig vei ville jeg nok ikke kjørt påvirkning i sporoppsøket. Bare ta på sporutstyret en god stund før sporet og gå på tur mot sporet uten å gi noen andre tegne til hunden om hva dere skal gjøre (det skjønner den snart likevel). Du får se om hunden din velger riktig vei oftere de gangene den er mer rolig idet den treffer sporet. I så fall er det bare å gi den nok repetisjoner.

Det finnes mange måter å gjennomføre denne treningen på i praksis, men det viktigste er at hunden får mange sjanser til å velge retning og så blir belønnet for å velge riktig og ingen belønning (avbryter sporet) når den velger feil. Det kan også lønne seg å jobbe med å få hunden mer nøyaktig og konsentrert i selve sporgangen. Jeg har god erfaring med å kjøre mye godbitspor med hunder som ligger høyt i stress for å få dem til å konsentrere seg om hvert fotskritt og bruke nesa mer nøyaktig i stedet for bare å kave mot enden av sporet. Det kan være veldig verdifullt å føre en treningsdagbok og se om du finner noen fellestrekk i de tilellene hunden velger feil vei.

Spørsmål to tror jeg er enklere å gjøre noe med. Ta bort påvirkningen i sporoppsøket så fort som mulig. Legg sporet ofte mellom 1 og 10 meter fra påsett slik at hunden lærer at det lønner seg å kople inn nesa helt fra starten. Hvis hunden bare styrter avgårde avbryter du sporet og ser om den skjerper seg på neste forsøk i stedet. Det blir fort en innarbeidet vane at vi hjelper hunden til å finne sporet når den ikke har søkt slik vi ønsker, og man bør unngå at det skjer for ofte. Ta gjerne opp problematikken med bakspor på diskusjonsforumet også. Der er det kanskje noen som har mer erfaring enn meg som kan gi deg noen innspill.

Morten