Vi har 2 wheatentisper, den eldste fyller 3 år i september og den yngste er 5 mndr. De er svært gode venner og leker og koser seg sammen. Foreløpig har vi vært nøye med å skjerme den eldste fra for mye herjing, vi skiller dem med grind etter en stunds heftig lek, eller tar valpen i bånd ved siden av oss. Ute i hagen får de også leke i korte intervaller. Som regel er det valpen som tar initiativ til lek, men det hender også at den elste ønkser litt action. Jeg regner med at valpelisensen snart er over og at den elste vil begynne å gi klare tilbakemeldinger når nok er nok. Inntil det skjer er det vel riktig av oss å passe på?

Far er hjemme med hundene hele dagen. Når jeg kommer hjem fra jobb er det alltid stor stas. Begge hundene er kjempeglade, men valpen blir hindret i å hilse først. Den eldste dytter og jager henne unna, hun skal være den første som hilser på mor! Hvorfor? Hvis jeg koseprater og roser valpen kommer det alltid noe lyd fra den andre, som for å si at hun ikke må glemmes. Hun er også ekstremt kosete og elsker å ligge på fanget, valpen foretrekker å slappe av ved siden av oss – liker kun små doser av kos på fanget. Vi er veldig bevisste på at begge skal få oppmerksomhet. Dette ligner på sjalusi, men hunder blir da ikke sjalu? Denne adferden viser hun kun i forhold til oss «foreldre», ikke overfor annen familie eller bekjente som gir valpen oppmerrksomhet.

Svar fra Turid Rugaas

Som eldstemann har hun litt privilegier overfor dere, sånn er det bare. – Synes ellers dere er flinke til å passe på at det ikke blir for mye herjing. Det kan dere bare fortsette med, så eldstemann får litt hjelp til det. Det er ikke riktig å legge hele ansvaret over på henne, det kan lett bli mye for en hund. Det er godt med litt hjelp – særlig når minstemann kommer i forskjellige pubertetsfaser, da kan de bli i meste laget for hvem som helst.

Bare fortsett å gi eldstemann litt privilegier – som å stoppe valpen, la den eldste få kos og oppmerksomhet først osv. Men kanskje ha dem hver for seg av og til, slik at yngstemann kan få nok nærkontakt uten at den eldste synes hun må blande seg i det.

Det har ikke noe med lederskap å gjøre, og vel ikke sjalusi heller – ikke slik vi tenker på det. Men hun har vært der lengst og har et f9orhold til dere som er etablert for lenge siden, og det ønsker hun fortsatt.

Skulle hun begynne å bli skarp mot valpen, så pass litt mere på, det har ingen hensikt – det bare bygger opp usikkerhet mellom dem, og lettere forsvar. Lettere irritable kan hunder bli rundt løpetids-perioder, så når det nærmer seg noe sånt, så kan dere jo passe på at det går rolig for seg.

Turid Rugaas