Hei!

Jeg skrev til deg for ca. 18 måneders tid siden om min da 1 år gamle irske setter som endret atferd etter neddoping. Du mente hunden hadde fått sjokk grunnet smerteopplevelser under neddopingen, og jeg måtte si meg enig. At hunden var et år og antakelig i en «bølgedal» har neppe påvirket opplevelsen i positiv retning.

Jeg trakk hunden fra utstillinger og lot ham være i noen måneder før jeg begynte opptrening ved hjelp av gradvis desensitisering. Dette har vært en tidkrevende og tung prosess, men når motivasjonen var å få tilbake den tillitsfulle, glade hunden min, så var det ikke vanskelig å fortsette. Du anbefalte meg å benytte Clomicalm, men dette har jeg valgt å ikke gjøre. Bestemte meg for å trene uten først og det har gått fint!

Nå er vi på det stadiet at hunden selv tar kontakt med mennesker! Om de kommer mot ham med paraply eller går på krykker eller er helt vanlig spiller ingen rolle. Jeg bruker ukjente (vennliginnstilte) mennesker som figuranter. Hvis disse menneskene da tar etter hunden kan han trekke seg litt unna, uten at de oppfatter ham som usikker. Jeg stilte ham på to utstillinger i sommer. Den første gangen for en kvinnelig dommer. Han ville ikke la henne se på tennene og morret litt, men jeg fikk lov til å vise dem. Ellers fikk hun ta på ham og kjenne på testikler og vinklinger. Han fikk en første premie, men gikk glipp av certet grunnet usikkerheten. Neste utstilling var en eldre mann. Dette gikk helt fint! Hunden reagerte ikke negativt når dommeren tok på ham.

Det er helt klart at hunden er mest usikker på kvinner. Han hilser ikke på mennesker som er usikre i forhold til ham, han overser dem fullstendig. Jeg kommer til å fortsette treningen der forskjellige folk får ta på ham, se på tenner og liknende, men er det noe mer jeg kan gjøre? Hvordan vil du anbefale meg å trene videre? Skal på utstilling om 3 uker og trenger litt tips og råd!

Du skal ha takk så langt for diagnose og hjelp!

Hilsen Maria

Svar fra Turid Rugaas

Det e vanskelig, da jeg ikke kan se hunden din og vet akkurat hvor han står i treningen. Det er viktig hvis du skal komme i mål at han får masse sjanser til å ta kontakt selv, og ikke BLI kontaktet – det skaper unødig usikkerhet. Personlig ville jeg ventet en stund til med utstillinger, da litt dum behandling av en dommer kan gjøre at du får et tilbakeslag som kan bli mye verre å kom ut av. Jeg synes du skulle få ham mye mere fortrolig før du utsette ham for det.

Han skal selv ta kontakt for det meste, uten innblanding. Du kan endre hans assossieringer med mennesker ved å rose, belønne lynraskt når han ser i retning av et menneske. Og hvis han da tar et skritt mot så er det mere ros. Denne teknikken er veldig effektiv, men avstanden må være stor nok til at han ikke blir usikker, og at han får bestemme selv om han vil gå bort og ta kontakt. Bruk også dette på tilfeldige mennesker som han ikke skal bort til, bare se på.

Ikke mas med< at alle og enhver skal ta på ham, se på tenner osv. Jeg tror kanskje du har gått litt for fort fram her. Du kommer sikrere og raskere til målet ved å ta det litt roligere med dette. Press i form av at folk går til ham, tar på ham osv gjør at et visst reaksjons-nivå opprettholdes i hunden. Jeg ville egentlig anbefale at du får litt hjelp av noen som bruker assossiasjonsendrings-teknikken, slik at du nå ikke risikerer å stoppe opp eller enda verre måtte gå tilbake i utviklingen. Hundens bittesmå dempende signaler kan være en god indikator på hvor mye du kan forvente, og hvor fort du skal gå fram. Ser du dem ? de kan det også være en god hjelp i å få noen andre til å se og peke ut. Turid Rugaas