Jeg har en 3 år gml Briard hann som ikke lenger vil bli med hundelufteren når jeg er på jobb. Lufteren er en godt voksen mann som har gått tur med hunden i nesten ett år uten problemer. De var kjempevenner. I vår var det mye bråk i huset vi bor i grunnet restaurering, og rundt det samme tidspunktet begynte hunden min å knurre til lufteren når han kom og skulle hente han. Han fikk den med seg et par ganger, men så ble det full stopp. Knurringen ble bare verre, og den begynte å hoppe opp mot han. Tror kanskje at bankingen som har foregått i huset blir koblet opp i mot den som åpnet døra da… Men ikke helt sikker. Det har ikke skjedd noe negativt mellom dem ihvertfall. Vi har truffet/vært på besøk til luftern noen ganger nå, og hunden er veldig skeptisk (redd?) til han, og tør først opp etter en halvtime, da kan den gå bort til han og slikke han på hånden eller sette seg ved han for å bli klappet. (Tidligere fikk han en enorm velkomst; slikking, dulting osv.) Det jeg lurer på, er hvordan vi skal gå fram for å få bygget opp tillitsforholdet mellom dem igjen, slik at han kan hente hunden og gå tur når jeg er på jobb. Tar i mot alle forslag med takk, og gjerne tips om hva jeg IKKE må gjøre. Når jeg har vært til stede har jeg fjernet hunden fra luftern hvis den knurret, og latt den få komme tilbake når han ikke sier noe.

Svar fra Gry Løberg

Hei

Hunder som er redde noe må ikke presses inn i den situasjonen for fører til at de blir redd. De må få en gradvis tilnærming til det de redd. Møt gjerne lufteren ute hvro det er god plass og belønn hunden for alle forsøk på å nærme seg personen. Når dere har kommet helt inntil skal vedkommende forholde seg relativt nøytralt.

Dere må ikke lokke og lure hunden, bare belønne hvert eneste skritt som er i retning av personen.

Dette er trening som i noen tilfeller vil ta tid, noen møter i uka og dere vil kanskje bruke noen uker på å komme et godt stykke av gårde. Men det vil selvfølgelig variere veldig med selve hunden, hvor redd hunden er, hvorfor den ble redd, hvor mye tid dere har til å trene osv.

Det aller beste hadde vært å tatt en atferdskonsultasjon hvor dere får kartlagt problemet og atferdshistorien og fått som er mer konrkete for dere.

Vennlig hilsen
Gry Løberg
www.manimal.no