Hei!
jeg har en berner sennenhund tispe på to år som er i god fysisk form. Bernern er ingen typrsk løpehund, men hun er veldig glad i å løpe, og løper i full fart over allt når hun er løs. Problemet er at når jeg går tur er hun veldig treig. Hun pleier normalt å gå/løpe løs, men når vi løper langs veien tar jeg ikke sjangsen på å la henne gå løs selv om hun alderig stikker av. Problemet er at når hun går i bånd langs veien vil hun ikke løpe, noe som fører til at jeg blir nødt til å gå. Jeg skulle gjerne hatt henne til å løpe ved siden av meg selv når hun går i bånd langs veien. Har du noen tips til hvordan jeg kan få henne til det?
Hun har ikke problemer med verken HD eller AA, og løper masse ellers.

Håper du kan svare meg
hilsen Therese

Svar fra Jan Vidar Dahle

Har du prøvd å la hunden løpe i bånd med deg i skogen, på de stedene hun vanligvis liker å løpe? Kanskje dette kan føre til at hun begynner å like det? Og da kan du jo gradvis nærme deg veien. Kan det hende hunden din har lært å assosiere båndet og veien med et lavere aktivitetsnivå? Det er mye vi lærer hundene våre uten å være bevisst det selv. Hunder har en utrolig evne til å danne seg assosiasjoner. Kanskje det ikke har vært så hyggelig å løpe i bånd langs veien? Kan det muligens være noe hunden har opplevd som negativt ved det? Jeg vet jo ikke, men det er lett å bli irritert på en hund som ikke gjør som vi forventer, og så svarer hunden på oppførselen vår med å bli enda mer passiv.

Jeg forstår altså spørsmålet ditt, og ser deg allerede for meg løpende i joggedress mens hunden ikke vil følge med. Du kan altså venne hunden til at joggedressen og båndet betyr morsomme løpeturer. Kanskje den i en periode ikke skal få løpe fri, men bare få løpe i bånd?

Du kan jo også se på dette som et trekk ved hundens personlighet, og bare glede deg over at hun er rolig når du går i trafikken, og livsglad i skogen. Det kan jo være at dette fører til at du kommer deg enda mer ut i skogen selv også, noe som jo er fint.

Ellers har jeg hatt flere hunder som mangler intensitet i en eller annen sammenheng. Frøy, for eksempel, løp aldri på hjemveien, mens Silly, hun løper kun på hjemveien. Jeg må innrømme at jeg ikke har greid å øke intensiteten på disse hundene bestandig. Men det jeg alltid har forsøkt er å gripe inn i hundens vanerekke, liksom før den oppstår. Når vi for eksempel har nærmet oss stedet der hunden vanligvis slutter å trekke i selen, så har jeg snudd og tatt en helt annen vei. Slike ting hjelper. Å bryte vanen. Hunder er vanedyr.

Jan Vidar Dahle