Har en 2,5 årig Beaucerontik som jag tävlar med i spår. Hon har ett stort viltintresse och det har inneburit en hel del problem i spårarbetet. Korsande klövspår har jag tränat och det är inga problem längre, men däremot vittring av vilt gör att hon tappar största delen av koncentrationen på spårarbetet. Jag har korrigerat henne med nej en gång under ett spår där jag visste att rådjur stod ca 100 m bort. De blev flera korrigeringar under detta spår och hon missade alla apporter.

Den andra gången detta hände bröt jag bara spåret. Det kändes inte bra med korrigeringarna.Hon spårade, men växlade mellan hög och låg nos efter mina korrigeringar. Har fått ett tips om att vänta ut hunden, dvs stå stilla och vänta tills hon tar upp spåret igen, men har inte prövat det. Hoppas att du kan ge mig något råd i denna fråga. Jag vill inte att det ska bli en kamp mellan mig och henne under vårt spårarbete.

Hälsningar inger

Svar fra Morten Egtvedt

Jeg ville aldri tenkt på å korrigere hunden under sporarbeidet. Det er altfor stor sjanse til at du får uønskede effekter av dette, og du har meget liten sjanse for å være så heldig at hun tilfeldigvis skjønner at det er viltet du sier nei til.

Det er ikke så mye du kan gjøre hvis hunden tar viltspor under konkurranser når du ikke selv vet hvor sporet går. Hvis du har mistanke om at hunden kan ha mistet sporet eller slått over på et annet spor kan det være greit å merke dette stedet (heng opp et merkebånd hvis du vil være sikker på å huske stedet). La hunden sjekke ut det andre sporet et stykke, og når du er rimelig sikker på at den er på feil spor kan du gå tilbake til det stedet den begynte å oppføre seg annerledes å ta et nytt oppsøk der hun mistet sporet.

Du kan imidlertid gjøre mye under trening før konkurransene. Punkt nummer 1 er å belønne skikkelig ved funn av gjenstander i sporet. Det er belønningen ved funn av gjenstander som skal være drivkraften til hunden. Jo bedre du greier å belønne ved hver gjenstand, jo bedre grunn gir du hunden til å holde seg på det riktige sporet. Hvis du ikke går opp treningssporet selv, bør sporleggeren merke sporet slik at du vet hvor det går. Du vil sannsynligvis møte viltspor i mange av sporene du legger selv om det er litt vanskelig å kontrollere dette. Hvis hunden slår ut av sporet ved fert av vilt (eller andre grunner) kan du la den sjekke ut det nye sporet i noen meter, men stå deretter stille og hold hunden igjen i lina (ikke rykk eller korriger på andre måter – bare hindre hunden i å gå videre). Hvis hunden fortsetter på det riktige sporet igjen følger du på. Husk å belønne skikkelig ved funn av neste gjenstand.

Hvis hunden din ikke er spesielt interessert i gjenstandene i sporet kan du gjerne jobbe mye med dette utenfor selve sportreningen. Lær gjerne hunden at sporpinnene kan byttes i godbiter, en tennisball eller andre ting hunden liker veldig godt.

Du kan også jobbe med godbitspor hvis hunden din er glad i mat. Dette bruker å øke både interessen og nøyaktigheten for sporet hos matglade hunder. Min erfaring er at når du får opp denne interessen for sporet (ettersom det ligger godbiter i hvert fotspor til og begynne med – senere godbit med jevne mellomrom) har hunden mye lettere for å takle kryssende viltspor og andre forstyrrelser. Når hunden finner en godbit i gjennomsnittlig hvert fjerde fotskritt har den plutselig en veldig god grunn til å holde seg på det riktige sporet. Du får vurdere om dette kan være noe å prøve for din hund.

For å oppsummere:
1. Stopp all form for korrigering av hunden i sporet, det gjør bare hunden usikker
2. Legg stor vekt på å belønne skikkelig ved funn av gjenstand (evt. godbitspor)
3. Merk sporet slik at du vet hvor det går (først når hunden begynner å bli sikker kan du trene på ukjente spor
4. La hunden jobbe selvstendig. Du kan stoppe den forsiktig med lina hvis den går utenfor sporet, men la den selv finne veien tilbake uten hjelp og støtte fra deg.

Lykke til!

Morten