Min hannhund (Weimaraner) har en adferd jeg har litt problemer med å tolke. Når han møter hannhunder hann føler seg «over» og som er litt «yppete» er han voldsomt «verbal». Han knurrer ikke men «snakker» (ikke bjeffing), dette samtidig som han kontrolerer den andre. F.eks løper ved siden av dem «du får ikke lov til å løpe forbi meg», «ligg stille så jeg får snuse på deg» osv. Han sloss aldri og er meget aktiv i sin underkastelse mot ranghøyere hunder. Av og til legger han seg også på rygg.
De hundene han er «verbal» mot er hannhunder som er i alderen 1 år til hans alder). Problemet er at eierene til disse hundene blir redde og usikre fordi han faktisk høres ganske skremmende ut. Jeg vil gjerne kunne forklare på en ordentlig måte hva han gjør og hvorfor han «snakker» så veldig.
Kan legge til at med valper og usikre hunder er han en drøm. Legger seg ned og lar dem hoppe rundt han og leke og snuse på han mellom bena i munnviken osv, er de veldig usikre snur han seg bort og og står helt stille med halvlukkede øyne og venter til de tør å ta kontakt med han. Etterpå inviterer han gjerne til lek og lar den andre hunden herje ned han. Det virker som han koser seg i disse situasjonene og er veldig veldig forsiktig med dem.

Svar fra Runar Næss

Høres ut som du har en kjempefin, språksterk og trygg hund. Det er ikke noe som er bedre enn det :o)

Ditt problem ligger derimot hos folks uvitenhet, og der kjemper som kjent selv Gudene forgjeves 🙁
Men jeg synes du sier det bra selv, at han rett og slett er «verbal» – og at dette er helt normalt. Mange hunder er verbale og bruker mye lyd når de har sterke meninger og/eller f.eks i hilseritual. Noen har det bare i seg (rasebetinget), mens andre blir forsterket på det og gjør det mere med årene.

Hvis du kan si til folk at dette er normalt for din rase og din hund, og kanskje sette det på kommando, så kan folk selv se at dette ikke er en aggressiv atferd. Da trener du rett og slett hunden din til å «prate» på kommando (prate kan han, bare sett en morsom kommando på det, som f.eks. «pratsom?»). Da kan du gjøre noen triks ved å si; «Er du pratsom?» for andre hundeeiere FØR dere slipper hundene løs, eller etterpå om de blir sure, som faktisk demonstrerer at dette med vokalisering ikke er noe problem og noe som er under full kontroll.

Jeg har selv en stor polarhund som kan virke skremmende på folk og jeg kaller henne ofte; «Hunden som kan si «O». Hun er kjempesnill, men veldig verbal. Jeg sier til folk jeg treffer at jeg lærer henne alfabetet, men at hun foreløpig bare kan en (1) bokstav, eller f.eks. at hun nå trener på bokstaven «O».
Så spør jeg hunden; «Har du lært noen nye bokstaver?» – og hun sier: Oooooo – Oooooooooo 😉 Ordet «bokstaver» er selvfølgelig kommando for å ule. Dermed synes ingen hun er farlig lenger – bare veldig flink og morsom.

Lykke til med mennesketreningen ;o)

Mvh,
Runar Næss