Vi har en hannhund på 8 år og en på 1 år. De er av samme rase, men veldig forskjellig av type. Den yngste er en «turbo-maskin» som liker at det skjer noe, mens gamlegutt liker helst å late seg og kose med oss. Han har vært veldig flink med valpen i oppveksten, på tross av at han nok helst ville vært uten denne plagsomme ungen. Det har aldri vært noe aggressivitet mellom dem. Og når de lekesloss, har vi latt dem holde på og gjøre seg ferdig uten å blande oss inn. Valpen kan bli ganske voldsom, og gamlegutt tolererer mye, men gir klar melding når nok er nok (det er ytterst sjelden). En «slåsskamp» ender som oftest i at hundene slikker hverandre inni munnen og ned i halsen(!). Av og til begynner gamlegutt å bjeffe mot oss når de sloss samtidig som han logrer, prøver han å si at vi skal ta vekk valpen? Bjeffingen resulterer også i at valpen blir enda mer voldsom i sine angrep. Den eldste er ikke helt frisk lengre, vil valpen etterhver ta hensyn til dette, eller vil vi måtte bryte inn å fjerne valpen? Det er jo helt klart at den yngste er langt mer utholdende enn den eldste i «kamp».

Svar fra Turid Rugaas

Unge jyplinger kan bli i meste laget for eldre, kanskje syke eller trette hunder som ikke orker det kjøret. I en flokk ville det vært flere på å dele ansvar og mas, så for en stakkars eldre hund kan det bli for mye. Jeg ville stoppe det, og la den eldste få fred mere. Ikke la ham ha hele ansvaret, han trenger litt hjelp fra dere. Jeg ta f.eks. mine ut hver for seg på tur, så eldstemann får den rolige turen hun orker. Inne har jeg flere «huler» hvor hun kan gå og være for seg selv hvis den andre blir for mye. Noen ganger blir hun med andre steder i huset uten den andre.

Turid Rugaas