hei og takk for mange flotte svar.
vi har et problem med tispa vår. hun er 2 år og veldig til å vokte. hun bjeffer og piper hver gang det ringer på døra. kommer det noen inn som hun ikke kjenner,løper hun mot de og bjeffer som om hun skal skremme de ut igjen. dette gjør hun på alle steder hun føler er hennes domene (hjemme, på jobben, hos mine foreldre, hos min søster osv). er vi på besøk hos fremmede gjør hun ikke dette. da er hun veldig grei å ha med å gjøre. det må også sies at vår hund er litt reservert ovenfor fremmede, men aldrig aggresiv. ved et tilfelle var hun aggresiv mot en fremmed gutt. han kom løpende (trampende) mot meg for å spørre om noe. han hadde det veldig travelt og ropte høyt. tror min hund følte at han skulle angripe meg. jeg hadde selvsagt hunden min i bånd. hun bro ut i båndet, sto helt stiv og bjeffet mot han. gutten ble selvsagt redd.
går vi ute i mørket knurrer hun hvis hun ser noen med «truende adferd» (berusede folk osv). vi har hatt henne på utstilling en del ganger. der har forskjellige dommere både tatt i henne og sett på tenner. hun har aldri vist aggrisivitet i disse tilfellene.
hunden min rett og slett forguder de hun kjenner, og spesiellt matmor. hun er sååå hengiven i alle situasjoner og en elskelig hund. hun er også stort sett grei mot andre hunder. liker hannhunder best!!!
har du noe forslag til hva jeg kan gjøre for å få bukt med disse problemene?

Svar fra Turid Rugaas

Nei, fordi dette kan være flere ing, og det kan jeg ikke vite siden jeg vet for lite om dere og situasjonene. Det er neppe vokting. At hun piper tyder på lyst og iver etter å treffe dem, men at konfrontasjonen med folk kan virke litt skremmende. Det kan være lært atferd (fått oppmerksomhet på det ? snakket til ? osv), eller det er mest usikkerhet av forskjellige årsaker. Jeg måtte både se og høre hunden for å være sikker på det. Slik du beskriver det er det neppe vokting ihvertfall..

Og enhver hund ville reagert på noen som kom løpende mot dem og ropte. Det er såpass truende at du ikke kan unngå en reaksjon.

På utstilling er det ofte altfor mye for en hund, slik at de faktisk «kobler ut» og ikke er helt tilstede – derfor viser de ofte «pen oppførsel» (som det oppfattes som).

Det gir bet et dårlig bilde av hunden egentlig.

Jeg vet ikke hva som er best her. Egentlig burde noen sett på dette for å vurdere det litt nøyere.
det nærmeste jeg kan komme noe råd er å starte med å fortelle henne at det faktisk er dere voksne i familien som har ansvaret for det som skjer. Med andre ord ta fra henne ansvaret – det kan hende hun tar på seg et ansvar hun ikke er moden for. Prøv det ihvertfall.

Det dere da gjør er å gå rolig til døra når noen kommer (få noen til å hjelpe til med denne treningen til å begynne med). Når hunden løper til døra går du rolig etter, skyver henne rolig tilside med benet ditt, og stiller deg foran henne med ryggen til. Ikke si noe. Når hun stopper å si noe, tar du i døra, og åpner 1 cm – bråker hun, så stopp, stå stille, bare snakk med den som er utenfor. Når hunden blir stille, åpner du litt til, stopp når hun bråker – osv osv til vedkommende kan komme inn av døra, med deg imellom seg og hunden, og med sida, ryggen til hunden, rolig. Stå rolig begge to, når hun er rolig, går dere inn og stter dere.

Det kan hende du må ha henne i band bak deg, men prøv dette andre først. Det er det jeg plier å bruke, og får til, men jeg vet noen synes det er litt vanskelig, og da kan vi gjøre det på en annen måte.

Ute, lær deg til raskt å endre retning, gå i bue, ut av situasjoner istedet for inn i dem. Det hjelper utrolig. Les boka mi «Hva gjør jeg når hunden drar ?» – der står det om akkurat slike situasjoner hvor du ønsker å få konroll på hunden, og hvordan du får det til.

Turid Rugaas