Hei Turid! Jeg har fått et alvorlig problem med min schäfer tispe. Hun er vanligvis kjempe snill. I hjemmesituasjonen fungerer alt bra, men når vi får besøk blir hun en helt annen. Hun knurrer, reiser bust, napper og er ellers ganske utrivelig overfor andre. Igår gikk det så langt at hun bet en som var på besøk. Jeg har merket at hun har forandret oppførselen sin etter at jeg fikk en datter i september. Hun går helt fint sammen med henne og er utrolig tålmodig med henne. Jeg må si jeg ble redd igår. Han skulle bøye seg ned for å ta opp noe av posen sin og dermed «satt» hun i hånden hans. Det ble tydelige merker. Hun buser ut mot de som kommer på besøk og noen ganger hopper hun og napper. Jeg trenger hjelp. Noen har sagt at vi må sørge for at hun ikke kommer i kontakt med andre mennesker, men det blir jo litt av et liv å ikke få være med på noen ting! Kan du hjelpe oss?
Hilsen Monica og Nikki
Svar fra Turid Rugaas
Dette er nok et utslag av vokting fordi det har kommet en «valp» i huset. Hunder og ulver passer utrolig godt på barna sine, og fremmede som kommer ville ikke vært levnet store sjansene i en vill flokk. Ganske naturlig, ikke sant? Hadde dere vært oppmerksom på det fra starten, kunne dette vært unngått, men det har tydeligvis utviklet seg og blitt ganske sterkt. Jeg vet ikke hvorfor, men enten har dere kjeftet og gitt mye oppmerksomhet på det, eller dere har latt henne få vokte fritt, eller dere har brukt skarpe kommandoer i forbindelse med andre – ikke vet jeg – men dere kan jo tenke litt over hva dere har foretatt dere, slik at en kan få endret på det.
Her er det ganske enkelt snakk om å fortelle hunden på en rolig og pen måte at det faktisk er dere, de voksne i familien, som vokter og passer på valpen. Det er flere måter å gjøre det på.
1) dere må ta fra hunden alle vokter-posisjoner, og plikter til å passe på ved å selv være den som tar imot gjester, er nærmest barnet, går foran hunden ved døra, tar henne vekk fra liggeposisjoner ved døra, ute, osv.
2) ha henne i band når det kommer folk, og holde en avstand som gjør at hun ikke kan komme borti dem, og uansett hva hun da gjør så overse henne. Det skal også gjestene gjøre. Når dere setter dere ned, så sitter den som har hunden i band lengst vekk fra gjestene, og helst slik at du sitter mellom hunden og gjestene. Overse henne totalt, bare hold i bandet. IKKE SI NOE, IKKE TA I HENNE, IKKE STRAMT BAND (uten når hun selv går fram og strammer det). Hun vil roe seg etter en stund. Om noen tid, når dere begynner å merke at hun roer seg fort når det kommer noen, og aksepterer at de er tilstede, så kan dere la henne gå fram og hilse MEN IKKE NÅR UNGEN ER I NÆRHETEN AV EN AV GJESTENE. Ikke enda ihvertfall.
3) Lær hunden et enkelt lite synlig signal som betyr stopp. Ikke stemme, fordi kommandoer blir ofte sinte, sure, irriterte i slike situasjoner, og dessuten er hunder visuelle av natur, og reagerer bedre på tegn enn ord. – Det signalet skal være en handflate holdt opp foran hunden. Bruk det først når hun tigger, maser, eller vil gå fram når dere har henne i band ved siden av dere inne – helt rolig en hand fram – ROS, BELØNN når hun stopper.Jeg bruker det når jeg går ut av døra og ikke vil ha hundene med meg. Jeg bruker det når de går fram for å sjekke noe jeg ikke vil de skal sjekke. Jeg bruker det når jeg ønsker at de skal ligge i ro, og ikke reise seg. Jeg bruker det når de bjeffer mot noen, eller hvis de hadde knurret så ville jeg brukt det da også. Når to hunder blir litt anspente på hverandre, så bruker jeg det. I det hele tatt – for å stoppe ting, og fortelle hunden at dette skal jeg ta meg av. Å gå fysisk imellom med hele seg er enda tydeligere, og det bruker jeg også, særlig i begynnelsen, men det er ikke bestandig like praktisk å bruke, og da er handa der istedet. Å splitte opp i konflikt-situasjoner bruker hundene selv veldig mye, så det er derfor de skjønner det så fort.
4) Så må dere huske på at kjefting, straff, hyling, og andre reaksjoner bare gjør det verre. Likedan rykking i bandet. Dette er velkjente ting, og det virker fort og effektivt hvis dere gjør dette grundig. Får dere ikke til, så kan dere få hjelp til det, men dette har jeg gjort med så mange hunder og med så sterke voktertendenser at dette vet jeg funker.
Og til slutt, husk på at dette er helt naturlig for en hund, så den vil ikke forstå at dere er sinte – det vil bare sette den i enda større affekt. Husk at hunder lærer ved assossiering.
Turid Rugaas
