Hei igjen Turid!

Tuva har nå blitt ett år. Hun holder på å avslutte den første løpetiden. I det siste har hun forsøkt å heve seg over den mellomste tispa mi (2 år). Om Tuva har lagt seg og toåringen kommer inn i rommet, forter hun seg å finne ett eller annet å passe på. Hun ligger da og knurrer. Som regel går toåringen unna da. Tuva forsøker også i noe mindre grad dette med den eldste i flokken. Den eldste overser henne. Problemet spisser seg til når det er foringstid. Hittil har det ved et par anledninger hendt at «ungdommene» har gått i tottene på hverandre. Jeg har da fjernet Tuva fra rommet, samtidig som jeg forsterker med «NEI». Jeg har nå begynt å fore de to seperat. Jeg håper dette er noe som vil «gå seg til», og at dette er noe jeg kan se i sammenheng med alder. Det er jo slitsomt å stadig passe på. Det er også umulig å la dem få tyggebein etc. i nærheten av hverandre. Hvordan synes du jeg best bør håndtere dette?

Tuva

Svar fra Turid Rugaas

Den største feilen er allerede gjort, nemlig at de to er altfor nær hverandre i alder. For å unngå konfrontasjoner og konkurranse når den yngste vokser opp, så bør den eldste være minst 2 år eldre, og altså voksen, og ha et «foreldre-ansvar» overfor valpen. En ung hund har ikke det, og vil så vidt være voksen når den yngste kommer i puberteten. Det ender nesten alltid med bråk og konkurranse mellom dem. Det starter ofte med krangel om mat og tyggebein, så om sitte-/liggeplasser, trange døråpninger, osv osv. Du må egentlig bare regne med at det tilspiusser seg.

Du må for enhver pris unngå at de kommer i slåsskamp. Mat og tyggebein på helt forskjellige plasser, hold mat unna med begge tilstede. Unngå trange steder, osv.

Det en må gjøre når valpen er kommet, er å vise hele tiden at den eldste har privilegier og skal komme først, men det er ikke sikkeryt det vil hjelpe noe særlig når de er så nær i alder. Begynner de så vidt å bli anspente på hverandre, så still deg fysisk i mellom dem, bare gå rolig inn imellom. Ikke si noe, og for all del ikke NEI eller andre negative beskjeder (på grunn av assossieringen).

De fleste som har hunder av samme kjønn så nær i alder vil måtte regne med problemer, og får det som regel. I noen tilfelle, ikke for å skremme deg, men fordi du bør være oppmerksom på det, greier de ikke å komme overens, og vil slåss i konkurranse-situasjoner, ofte rundt løpetid. I verste fall må de holdes en del adskilt.

Jeg har selv hatt tisper i samme alder (ikke en valgt situasjon) og det gikk bra, men det krevde mye påpasselighet og ekstra arbeid. I noen tilfelle, og særlig hvis de allerede en gang har vært i tottene på hverandre, vil det være vanskelig å opprette en balanse.

Du bør ta en aktiv ansvars-rolle, for å fortelle dem veldig tydelig at det er egentlig du som ordner opp. Det gjør du ved å på en rolig måte forlange ro og orden, gå imellom, stoppe ting på et VELDIG tidlig stadium (lær deg å lese hundene og ta ting ved minste lille antydning til anspenthet), passe på å ikke sette dem i situasjoner som blir vanskelige for dem. Ikke bruk NEI eller andre negativt ladede ord, det kan veldig lett misforstås av en av dem.

Turid Rugaas