Hei.
Vi har en blandingshund (shäfer/flatcoat) på 4 mnd. Hun er så hissig på å bite. Det virker som om hun girer seg mer og mer opp jo mer irettesetting hun får. Hun biter i hendene og i buksebeinet og føttete. Dette begynner å bli ganske så slitsomt. Ungene begynner å bli redd henne. Når vi er ute og går tur så henger hun i båndet, hopper og biter, knurrer og bjeffer. Vi får henne ikke til å gå pent, hun bare drar og sliter i båndet. Hva gjør vi????
Hilsen en desperat hundeeier.
Hei
Problemet du beskriver er det mange valpeeiere som sliter med. Det blir dessverre fort en vond spiral av det, hvor valpen blir verre og verre og eier mer og mer desperat. Jeg synes det er veldig fornuftig av deg å ta opp problemet. Det er slett ikke alle valper som automatisk slutter å bite etter en viss tid, og problemet du beskriver kan fort ende med et trist dyrlege besøk den dagen hunden er stor nok til å gjøre skade hvis en ikke får bukt med problemet. I utgangspunktet er dette ikke en slem valp som gjør dette for å være ondskapsfull. Det er i en valps natur å øve seg til jakt og slossing, og prøve grensene. Hvordan en skal takle dette vil du få utallige råd på, alt etter hvem du spør. Jeg tror ikke en kommer fram med kjefting og skjenning. Veldig ofte girer valpen seg bare mer opp, en blir selv mer hissig, og så fortoner det hele seg som en krangel. I valpens øyne synker en mange hakk når en går ned på dens nivå og krangler. Dette gjør ulver som befinner seg på samme nivå. En dominant og selvsikker leder krangler nesen aldri, men hever seg glatt over slike opptrinn. Dette er selvsagt ikke lett med en valp som biter. Jeg har troen på time-out metoden, hvor en et øyeblikk setter valpen i et annet rom, eller i et bånd til den har roet seg noen sekund. Å bli skilt fra flokken slik er en alvorlig påminnelse for en valp. Dette er ikke en straff, og skal maks vare 20-30 sekunder. Etter dette skjønner ikke valpen lengre hva det dreier seg om. Mens dette pågår, er resten av flokken for seg selv og overser valpen helt. Når den er rolig får den komme tilbake uten at en gjør noe oppstuss av den. Begynner den på ny repeterer en dette. Stille og rolig uten et ord. Ofte vil det ta 30-40 ganger til å begynne med, men da må en bare ha tålmodighet. Jeg vil også slutte med all lek med valpen som involverer rasing, og herjing og hvor den blir oppgiret. Det være seg pinnekasting, dra leker osv. Lek kan heller bestå av å finne bortgjemt godbit, og ting den må bruke hodet på. Og slutte med all ligging i sofa, senger osv. Valpen skal alltid spise etter familien, ikke tigge ved bordet osv. Gjerne få maten servert av barna, etter den sitter pent og ser en i øynene og har fått verse god. Alltid gå sist ut av døra. Ikke hilse på den før en har hilst på resten av familien osv. Valpen skal ikke straffes, men skjønne at den ikke er husets midtpunkt, og at initiativ kommer fra familien og ikke fra den. Mao, alle er konsekvente, regler er faste og lette å forstå, og den er lykkelig NEDERST på rangstigen.
For flere tips, spør adferdsgruppa i Canis. Det finnes masse fin litteratur om temaet.
Lykke til
MVH Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik