Heisann! For noen år siden bodde jeg hos en dame som hadde en vorsteh-hannhund på vel 8 år. Han var en skikkelig go’gutt, men å gå tur med ham var ingen fornøyelse. Han trakk som en gal i båndet, og hisset seg opp hver gang vi møtte andre hunder. En dag gikk jeg lei av å bli trukket «langflat» bortover veien, og slapp ham rett og slett løs. (Ganske sprøtt gjort egentlig, men jeg tenkte meg ikke om.) Det som skjedde da, har jeg undret meg over siden; han ble nemlig en helt annen hund å gå tur med. Nå gikk han bare noen meter foran meg, og hvis vi møtte andre hunder på turen, overså han dem totalt, og kom bort til meg når jeg kalte ham inn. Han krysset heller ikke veien uten at jeg gav beskjed om det. (Vi bodde på et forholdsvis lite trafikkert sted, så å ha ham løs slik, var ikke noe problem.) Eieren bemerket også denne forandringen hos hunden, og syntes han var blitt som et lam å gå tur med. Hva kan slik forandring skyldes; er det fordi hundene blir mer selvstendige, «tolerante» og flinke av å gå løse, eller er det bare vi som hadde flaks med akkurat denne hunden? Regner med at du ikke anbefaler denne fremgangsmåten for hunder som trekker i båndet/er hissige på andre, men er likevel nysgjerrig på om du kan ha noen ideer om hvorfor han forandret turadferden sin slik til det bedre etter at han fikk gå løs isteden for i bånd?

Svar fra Turid Rugaas

Hadde alle hunder kunnet gå løse med oss, slik de gjorde i min barndoms Oslo, så ville vi ikke hatt alle de problemene med møte av andre hunder og mye annet. For det første så føler de seg ufrie i et kort band, de får ikke lov til å gjøre som hunder naturlig ville gjort når de treffer noen uten at vi blander oss inn, og i tillegg så slipper de å lære å ha negative følelser for andre fordi vi rykker og drar og strammer bandet – det er tross alt den aller vanligste årsaken til såkalte aggresjoner hos hunder.

Det er ganske vanlig at folk har problemer når hunen er i band, og ingen når de er løse.

Nå må vi ta hensyn til båndtvang, til at det er stor trafikk og derfor farlig for hunden (ikke alle lærer å passe seg), og fordi vi må ha hunder en del i band maser jeg så mye om å lære å bruke bandet riktig, slik at det blir minst mulig noe negativt for hunden (og eieren). Men vi trener ofte med hunden løs også.

Ellers skulle jeg så mer enn gjerne gått med hunder løse overalt. Det går bare ikke. Her på landet er det sauer og nyfødte dyrebarn i skogen (jaktatferden ville nok kunne overtatt hos en vorsteh !), i byene er det biltrafikk og mye annet. Ikke så enkelt å være hund bestandig.

Men problemet med andre hunder, og med draing i bandet er faktisk ganske lett å løse ved å lære hunden på en ordentlig og vennlig måte å gå pent i band. Så slik som livet er blitt er kanskje det det beste likevel……

Turid Rugaas