Vår korthårede Vorsthe (nå 1 år) vil ikke apportere.
Vi begynte på apport kurs da han var ca 8 mnd. Vi vet at dette mulig var tidlig, men vi ville gjerne lære oss å trene inn apport da vi ikke kunne dette fra før.
Startet opp med den første øvelsen ved først å sitte og så legge apportpakken i munnen på hunden. Dette nektet den helt – snudde seg bort, så ned (dempende signaler ?). Det ble ikke brukt høye negative stemmer fra våres sider kun ros når han endelig hadde pakken i munnen i ett stakkars sekund. Vi fulgte kurset igjennom nettopp for at vi skulle lære apport. Hunden derimot var oppservatør og var med på det som hadde med lydighetstrening å gjøre (dette fungerte og fungerer bra!). Vi lot det bli en pause på apport trening etter å ha prøvet en del misslykkede ting som feks ; Ikke bruke ordet apport, bruke andre apport pakker (et bein,tørr fisk, en leke). Vi har prøvet med å gå tur med ett bein i munnen, når dette fungerte bra prøvde vi på ny med å sitte for så å legge apportpakken i munnen. Hunden slipper da apporten (dersom vi er så heldig å få lagt den inn i munnen), snur seg bort/ vrir seg bort.
Det hadde vert fint å få hunden til å apportere – Noen tips hva vi kan gjøre?

Svar fra Turid Rugaas

Vorstehere pleier være lette å lære apportering, så dette lurer jeg veldig på. Jeg tror ikke det er så lurt å gi råd når en ikke har sett hvordan dette ser ut. Siden hunden demper når dere driver med dette, så må noe virke truende. Bøyde dere dere over hunden/mot hunden ? Stirret på den ? Holdt dere på for lenge ? Mer enn 1-2 ganger ta i munnen. Det kan også ha vært andre ting.

Alderen kan ha hatt noe å si. jeg lærer vanligvis hunder å apportere fra de er 3-4 mnd. 8-mnds-alder er en såkalt spøkelsesalder (egentlig 9 mnd, men kan komme litt før. Kanskje har det hatt noe å si.

Andre teknikker for å lære hunden å apportere:

1. Trekk ei fille eller noe annet som «beveger seg» litt når den blir dratt etter deg i snor. Ikke se på hunden, bare gå avgårde. Viser hunden interesse for filla, så hold på litt (10 sekunder ?). Ta den vekk mens den er av interesse. Neste gang kanskje hunden prøver å ta den. La den gjøre det, men hold i den andre enden av snora så han ikke kan stikke avgårde med den. Beveg deg baklengs, kommer hunden etter, så vil den snart komme opp til deg, fordi den beveger seg raskere. Ta tak i filla og hold sammen med hunden hvis den holder. Bare ta imot den hvis han slipper.

Beveg deg alltid vekk fra hunden når han har noe i munnen. Slipper han den, snu deg vekk (=ignorering). Når han helt bort, så ros, belønn.

2. 2 mennesker kan kaste ei fille mellom seg. Når hunden viser interesse for filla, «mister» dere den tilfeldig.

3. Finn en myk leke (bamse ?) eller noe annet, gjerne noe som lukter av deg (gamle raggsokker ?). La hunden finne sokken ved å la den gå et spor og ha sokken i enden av sporet, eller mist den bak, og gå tilbake.

4. Bruk sokken innendørs. Få noen til å holde hunden, vis ham,la ham lukte på sokken, og gjem den (så han ser det først), slipp ham med en gang og la ham finne den. Etterhvert gjemmer du den bedre.

5. Klikker-trening er supert til hunder med apporteringsproblemer. Få noen til å lære dere klikker-trening, eller kjøp videoen «Take a bow II» – der er det grei anvisning på bruk av klikker ved apportering.

Husk å trene bare noen få sekunder av gangen.

Turid Rugaas