Hei!

Kjøpte meg en storpuddeltispe på 6 mnd, nå er hun snart åtte (1.april). Hun ble levert tilbake til oppdretter pga at hun var for dominant mot dattera og at hun bjeffet.

Problemet er at hun ikke vil være alene. Den første uka fotfulgte hun meg overalt. Nå kan hun ligge på plassen sin når jeg går på do osv. Vi har prøvd henne litt alene (under en time). Det virker som hun skjønner at vi skal dra om morgenen, hun ligger på plassen sin og ser slukøret ut. Men straks vi er ute begynner hun å rasere, og klynker. Hun får masse bein og digg å tygge på.

Prøvde i begynnelsen å bare gå mot døra, lukke opp, gå utenfor osv. Altså gradvis. Men det hun gjør er at hun blir enda mer fokusert på å følge etter meg etterpå.

Plugget i DAP den 16 mars, men har ikke sett noe bedring. Har heller begynt å bjeffe mer mens vi er hjemme på lyder i gangen (vi bor i blokk). Hun virker litt stresset til tider. Og hvordan skal jeg gå fram når hun bjeffer, hun har bare blitt verre og verre de siste dagene? For hun springer bare og bjeffer til jeg når frem til henne og må da holde hun lett om snuten for å få henne til å slutte. Kan ikke la henne bjeffe heller, siden det bor mange barnefamilier i nærheten.

Vel, tilbake til alene hjemme. Siden vi kjøpte henne har hun ikke vært noe særlig alene på grunn av at hun ikke takler det. Nå vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre.

Da hun ble kjøpt fikk vi vite at hun ikke likte å kjøre bil. Sikling og skumming. Det har bedret seg litt, det blir ikke helt vått i baksetet når vi kjører. Enkelte ganger går det nesten helt eksemplarisk. Hun er rolig i bilen, og vi kjører bare korte turer med henne. De forrige eierene stappet henne full av bilsyketabletter, men det hjalp ikke. Tror ikke det jeg heller i og med at hun smatter i det hun settes inn.

Og hvis jeg skal inn på butikken og hunden er med (må jo det hvis jeg er alene den dagen) så greier hun å stresse og slevje så bilen er helt neddugget (selv med åpent vindu). Dessuten tisser hun, vet ikke om det er når jeg går eller kommmer. Hun har det med å tisse hvis det kommer besøk og hun får masse kos. For det skjer ikke når en av oss kommer hjem, men det kan jo ha med at vi overser henne ei stund etter vi kommer hjem. Tror jeg leste det tipset her på canis et sted.

Har du noen råd? Er student så har ikke akkurat råd til å leie inn hundepsykolog. Og jeg greier ikke å gå fra hunden når jeg vet hun stresser som en gal. Det har jeg ikke samvittighet til. Har hatt tre hunder før (fra de var valp) og hadde ingen problemer med å lære de å være hjemme alene. Så dette er frustrerende, for jeg har ikke mulighet til å være hjemme hele tiden. Så hvis du har mulighet til å komme med gode råd så blir jeg kjempehappy!

Svar fra Turid Rugaas

Hunden din er så usikker og stresset at hun ikke takler å være alene. Tissing og bilsyke og bjeffing og hele pakka er rett og slett resultat av lkjempestress. Det kommer selvfølgelig av all usikkerheten med å bytte hjem så mange ganger i en ung og følsom alder, hun er utrygg, vet ikke om hun skal høre hjemme der – det tar lang tid før de roer seg etter flere omplasseringer. Et halvt til ett år er ikke uvanlig. Det er derfor hun går etter deg hele tiden. Det gjør utrygge hunder, unge hunder.

Du har ikke hatt tid nok til å la henne få roe seg ned og bli kjent og trygg i nye omgivelser. Inntil det skjer må en ta hensyn til hundens usikkerhet. At hun har blitt verre og verre, kan tyde på at hun er virkelig redd nå, og kanskje at du har forsert tingene for mye.

Skal du lære en hund å være alene hjemme, så må du starte mye, mye saktere enn du har gjort. Vi starter med å gå til ei dør inne i huset, ta i dørhåndtaket, og kanskje åpne den, men ikke gå gjennom. Når hunden aksepterer at du går gjennom alle dørene i huset, så kan du åpne ytterdøra, uten å gå gjennom den, og lukke den igjen. Så går du gjennom døra og inn igjen med en gang. Så er du ute et sekund og inn igjen, osv osv.

Det høres omstendelig ut, men så systematisk må du være for å få hunden trygg på at du kommer igjen. Da kommer du også raskere til målet. Hunden kan i denne perioden ikke være alene hjemme, så da må du enten ha hunden med deg, eller ha en barnevakt. Undersøk om det finns noen som kunne tenke seg å passe en hund en periode på dagtid når du er borte. Det beste for henne ville være å være hos noen som har hund, slik at hun får noen av sine egne å være sammen med (så sant det går fint).

Jeg ville også gi hunden medisiner (naturmedisiner) for å få hjelp til angsten sin. Bach´s

blomster remedier, eller annet.

Hunden din har mistet alt rundt sge flere ganger allerede, og det finns ikke noe som gjør en hund mere utrygg og stresset enn akkurat det. Hun trenger veldig til trygghet og bli sikker på at hun ikke skal miste flokken sin enda en gang.

Få henne også undersøkt så du er sikker på at hun ikke feiler noe.

Ikke overse henne helt når du kommer hjem. Hun blir glad for å se deg, og hun trenger at noen er glad i henne – er hun veldig masete så får du heller hilse bare kort, men vennlig, og SÅ overse til hun roer seg. Men ikke overse henne totalt – tenk deg så frustrerende det må være for en hund som bare søker vennlighet og kontakt.

Hvis du sier hvor du bor, så kanskje jeg vet om noen i nærheten som kan hjelpe deg med litt praktiske ting. Det behøver slett ikke å bli dyrt. Min private e-mail er: turidrug@frisurf.no

Turid Rugaas