Hei…Flott side dette. og jeg lærer mye av alle spørsmål og svar.
Har en leonberger valp som nå er 5 måneder (imorgen). Fin grei og rolig han-hund.

Jeg er rullestolbruker. Så jeg kjører en del bil (taxi)for å komme meg rundt. Frem til for 1 mnd siden satt valpen alltid på gulvet i fremre passasjer setet. De første 2-3 dagene etter at jeg fikk ham ville han ikke min vi bar ham inn, ettter det gikk det ok. Han sitter ALLTID rolig, og lukker øynene som om han sover. Han er av og til kvalm i form av at han sikler. Men om jeg snakker til ham slutter han. Har kun kastet opp en gang da han var 9,5 uker. Han går alltid «frivillig» inn i bilen, men tar seg god til (derfor anførselstegn). Nåvel. Ettersom han blir STOR en gang begynte jeg for ca en måned siden å prøve å få han til å sitte bak i stasjonsvognen. Bruker biler hvor setet kan legges ned slik at jeg sittet ved siden av. Uten det var det umulig å få ham inn. Selv når jeg sitter der er det tydelig at han misliker dette. Og vi må nesten «lure» ham inn. Og han har kastet opp et par ganger, han trekker seg helt inntil meg og vil ha hode oppover i nakkehullet mitt. (kanskje for å hindre kvalmen) Jeg syns det er rart fordi han har jo bedre plass nå. Det hører med at vi kjøer både tog, t-bane, og til og med trikk og han går inn helt frivillig, sikler ikke og virker helt rolig, logrer til og med med halen og «prater» til meg med øynene. Pga rullestolen og hans store størrelse er jeg avhengig av at han skal venne seg til og like dette. Andre ting han har vært redd for har han vendt seg til så fort (innenfor max 2 døgn). Hvorfor tar dette lenger tid? Hva gjør jeg galt?

En ting til. Han bjeffer sjeldent om det ikke er for å prate, eller fordi han har dt gøy og vil fortelle det. Av og til, (skjeldnere enn før) når vi kommer hjemme etter å ha gått tur, og jeg står ved inngangsdøra, begynner han å bjeffe kraftig, se meg inn i øynene, og hoppe opp og ned, Nekter å gå inn. Jeg har forsøkt å ta han ut igjen tilfelle han ikke er ferdig, men han bare står der og bjeffer. Hva er det for noe han forsøker å fortelle meg. Jeg skjønner ikke. Ellers skjønner vi hverandre rellativt godt tror jeg. Takk for evt svar.

Svar fra Turid Rugaas

Jeg kan selvfølgelig ikke være sikker på noe av dette uten å ha sett hunden, og selv da vil det kanskje bli gjetting, men jeg tipper (og jeg pleier ikke å være så langt unna når jeg gjør det) at
1) plassen bak i den store bilen gir et større ubehag. Jeg har en hund som elsker å kjøre bil og aldri har vært syk, – bortsett fra da jeg måtte leie en kassevogn en gang. Hun mislikte det så intenst at hun vegret seg for bilkjøring i flere måneder etterpå. Av den grunn prøvde jeg å sitte baki der selv. og fyttirakkern så ubehagelig. Jeg skjønte henne godt.

2) bjeffingen på deg når dere kommer hjem. Du har en veldig ung hund. Jeg mistenker turene for å ha vært for mye. Jeg har vært borti et par lignende tilfelle før. Valper skal ikke gå mye på tur, eller en må passe på de påvirkningene den utsettes for – det er meget sannsynlig at det er noe som er for mye ihvertfall. Dette er også en stor rase som vil bli fortere slitne, og særlig i vokseperioder.

Tenk litt på det.