Jeg hat en flet tispe på 4 år som ofte har fenomenet «vannhale». Jeg kaller det et fenomen da jeg ikke vet hva det egentlig heter.Første gang hun fikk det tror jeg hun var litt over et år. Da hang halen rett ned i over en uke, og det så ut som hele hunden hadde det fælt. Jeg kontaktet selvfølgelig en veterinær og over telefon mente da denne veterinæren at det var noe som kaltes water tale, eller vannhale på norsk. Hunden var også hoven øverst på halen og virket øm der. Den siste sommeren nå har hun hatt tendenser flere ganger til vannhale. Og jeg kontaktet etterhvert en ny veterinær, og hun sa det samme som den forrige: Vannhale, det går over om hun holdes i ro.
I dag da vi var på tur, sprang vår andre hund, en grand danois, på flaten bakfra og hunden fikk veldige smerter og hun kom med en gang bort til oss og la seg ned. Det tok en stund så var hun oppe og sprang igjen. Men nå var igjen halen rett ned. Det virker som om at veterinærer vet lite om denne sykdommen/tilstanden. Jeg spør nå, vet dere noe, og kan dere eventuelt hjelpe meg. Jeg har også tro på alternative midler. På meg virker det som om problemet ligger i musklene eller i skivene mellom virvlene i halen. Det kan også tenkes at jeg er helt på jordet med min teori.
Håper på et svar fra dere snart.
Hilsen Hege Steinhaug og flaten Sascha (med hengende hale)

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Svømmehale er en steril betennelsestilstand i halemuskulaturen , som har fått navnet fordi det især opptrer etter at hunder har badet eller svømt mye. Gjerne forverres dette av kaldt vann i tillegg. Det kan ses på som en ”gangsperre” i halemuskulaturen ved haleroten, da uvante muskler i halen brukes til å styre med under svømmingen. Svømmehale er spesielt vanelig etter svømming i sjø, hvor du gjerne har bølger og strøm som gjør ekstra muskelarbeid nødvendig. Som regel merker ikke hunden den uvante bruken av musklene før etter det fysiske arbeidet.

Symptomer er at halen henger slapt ned, og beveges minimalt. Hunden er ofte øm ved berøring av halefeste. Den kan bli generelt påvirket og virke nedstemt, og ha nedsatt appetitt.
Behandlingen går ut på ro, og smertestillende medisiner hvis hunden er ille plaget. De fleste hunder er helt fine etter 2-5 dager.
Forebygging går på gradvis opptrening av halemuskulaturen, som ved annen muskelbruk. Det kan være lurt å massere halen hvis en vet at hunden har lett for å få dette fenomenet. Hunden bør heller ikke få svømme for lenge av gangen.

Er dette et fenomen som kommer til stadighet uten at hunden har svømt, eller det har vært ekstrem bruk av halemuskulaturen kan det være greit å få undersøkt hunden om det kan være andre problemer i området. Også nerve, ledd og muskelsykdommer i området kan være differensialdiagnoser til ”vannhale”.

Vennlig hilsen dyrlege Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik