Hei Turid! Har et lite spørsmål til deg angående «sjefsrollen» i hundeflokken min. Jeg har tre affenpinschergutter – en rase som er kjent for å være litt skarp. Den yngste, Doffen, er 3 år, mellomste, Putte, er 4 og eldstemann Dennis 5. Den yngste og den eldste har jeg hatt helt fra de var valper, mens den mellomste overtok jeg da han var vel 9 mnd. gammel. Han var da både nervøs og sint på de to andre gutta mine, og alt som het folk, og da især menn, var livsfarlig.

Kan nevne at han var en utstillingshund, som når han ikke var på utstilling, tilbragte store deler av dagen i bur eller hundegård. Det tok lang tid før han ble trygg på seg selv og sine nye omgivelser, men nå har han blitt en skikkelig kosegutt, som elsker oppmerksomhet, vil helst sitte på fanget hele tida, og er aldri langt unna meg i noe tilfelle. Det som er problemet, er at Putte er så lei til å «hoppe på» Dennis. Å si hoppe på, er ikke for drøyt, for det er det han gjør, dersom Dennis ligger fredelig og sover på golvet, og f.eks dørklokka ringer, kan Putte finne på å kaste seg over ham, enda han ikke har rørt på seg! I lange perioder kan det gå helt fint, men så får Putte det plutselig for seg igjen at Dennis skal ha juling. Siden Dennis er eldst, burde jo Putte ha respekt for ham, men Dennis er for snill, og har kun gjort fåtallige forsøk på å si i fra at han er sjefen. Som oftest går det helt fint når vi er hjemme bare vi i familien, men når vi får besøk, får Putte det for seg at han skal vise seg, og flyr på Dennis; det begynner som en høylytt knurring, men det skal ingenting før han kaster seg over ham, f.eks at vi tilfeldigvis kommer borti ham med benet. Får han først tak på ham, så henger han der, Dennis blir sint, men han klarer ikke, – eller vil ikke? ta igjen, bare knurrer som regel.

Putte blir jo så rasende, at hvis han hadde vært et lemen, hadde han vel sprukket for lengst! Den eneste løsningen for å holde fred hvis han først har begynt å yppe seg sånn, er å sette ham i bur mens gjestene er hos oss, når jeg da slipper ham ut igjen etterpå, er alt glemt, og de kan være perlevenner frem til neste gang…. Dette er, som du kanskje skjønner, til tider slitsomt, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, har prøvd mye; å snakke rolig til ham, kjefte på ham (men det gjør bare vondt verre.), avlede med leker ol., si vi skal ut på tur osv osv, men ingenting hjelper. Har også prøvd å vise at det er Dennis som er eldst og dermed har sjefsrangen, ved å la ham gå først inn dører, hilse på ham først osv, men det ser ut til å gå Putte hus forbi.

For 3 mnd. siden fikk jeg også kastrert Putte kjemisk, i et håp om at han da ville roe seg, men det har nok ikke hatt noen virkning, – gutten er like full av krutt som før overfor Dennis. Lurer på om dette kan dreie seg om en slags «kamp» for oppmerksomhet, siden Putte ikke var så vant med dette der han bodde før? Han delte der hus med en annen hund. Hva tror du, er det noe å gjøre her, eller skal jeg bare avfinne meg med dette? Å omplassere Putte kommer ikke på tale, jeg er jo like glad i alle tre. Har også lagt merke til at Putte ofte slikker seg rundt munnen, uten noen «synlig» grunn. Dette gjør han oftest når han ligger og slapper av. Har lest at slik slikking kan være et tegn på at hunden er usikker, men det ser da ikke slik ut når han ligger der og halvsover mens han slikker i vei? En ting til; er det noe å gjøre med hannhunders markeringstrang innendørs? Gutta mine er litt leie på det området der…. Men det er vel egentlig normalt, siden de jo er tre hanner som bor sammen, eller?

Astrid

Svar fra Turid Rugaas

Problemet hos deg er at hundene er for like og nære i alder. Den eldste er helt klart leder, men 1 år i mellom han og nestemann er for lite, det samme mellom Putte og yngstemann. Det har lett for å bli kniving av sånt. Putte har da ikke lært å være sosial, og det er vondt å ta igjen, men det går med litt hjelp. Han har større temperament, hvilket gjør at dere må gå imellom han og de andre for å beskytte dem. Forhåpentligvis lærer han av det. Det at han hopper på Dennis når det ringer på døra, er et typisk stress- utslag, når det skjer noe litt ekstra med en slik hund, så finner de på noe fordi det blir for mye for dem et øyeblikk.

At han slikker seg behøver ikke å ha noe med usikkerhet å gjøre (les boka mi om dempende signaler). For å få litt styring på dette forholdet er det flere ting som kommer inn i bildet.

Ved å snakke til, kjefte på eller annet når Putte får anfall, så gir dere ham egentlig bare belønning for atferden. Slutt med å si noe. Den eldste er helt sikkert i en leder-posisjon, og han vet veldig godt at det ikke nytter å bli sint på Putte, da ender det antagelig med slåsskamp. En leder starter ikke sånt. Dere kan legge opp til trening med dørklokka, ved å få hjelp av noen, og være forberedt (en må ha kontroll på treningen) – og i mellomtida kan dere kutte ringeklokka for fremmede folk. – Dere skal være i en posisjon hvor dere kan gå fysisk imellom og stoppe Putte i å hoppe på Dennis. Bare gå imellom, forhindre at han får det til. Hvis dere ikke får til det, så får dere ha Putte i band inne sammen med dere, og stoppe det med bandet, pluss av den andre går imellom Putte og Dennis. Det som skjer når vi går imellom er at vi tar ansvar (leder-ansvar om du vil) i situasjonen. Vi skal stoppe bråk fra å oppstå, det er vårt ansvar, og da må vi bruke hundenes egen måte å gjøre det på. De går imellom, splitter opp, to som bråker. Ikke si noe, ikke rør hunden, bare gå imellom. Når Putte roer seg, kan han være med ut og hilse på folk, og gjerne være i band sammen med dere inne mens folk er der. Det vil han lære å roe seg av.

Dette med å gå først ut og inn av dører osv kan ha en effekt , men når det allerede er oppstått bråk mellom to hannhunder i en flokk, så hjelper det ikke. Dette burde egentlig gå greit, men det kan hende dere vil trenge litt treningshjelp. Det anbefales , slik at dere ikke gjør feil eller blir usikre. Putte er en hissigpropp og trenger hjelp til å styre temperamentet sitt. Bakgrunnen hans sier noe om at han sikkert ikke har fått utviklet de sosiale egenskapene tilstrekkelig, og har problemer med å falle inn i en flokk-sammenheng. Dennis gjør tingene helt riktig. Lær dere den samme tålmodigheten ! Men ta ansvar som de «foreldrene»´dere er.

Turid