Hundetrening er så mye mer enn bare selve treningen med hunden; det er tankene dine, målene, planleggingen, dine mekaniske ferdigheter, treningen av deg selv og til slutt selve hundetreningen. Denne artikkelen fokuserer på selve hundetreningsbiten – det som skjer øyeblikk for øyeblikk mens du og hunden jobber sammen. Hva kan du gjøre for at trenings-øktene dine skal bli ”fantastiske treningsøkter”, der du gjør riktig ting til riktig tid og hunden din får akkurat de erfaringene du ønsker den skal få?
Tekst: Eva Bertilsson & Emelie Johnsson-Vehg
For at selve økten skal flyte og bli slik du har tenkt deg, må du vite hva du skal gjøre og hvilke valg-muligheter du har. Hva skal du gjøre hvis hunden gjør sånn? Hva skal du gjøre hvis hunden gjør slik?Jo enklere og tydeligere planen din er, desto lettere er det å følge den og desto større er sjansen for at du ikke plutselig gjør noe annet enn det du egentlig hadde tenkt deg. Å tenke før treningen starter er altså veldig nyttig. Ett av våre beste tips er å skape et flytskjema over hvordan du vil at din ”fantastiske treningsøkt” skal se ut.
Flytskjema er suverene når det gjelder å gi overblikk over ulike alternativer og hvis du lager et slikt får du rede på om du faktisk har tenkt gjennom alle eventualiteter og har en plan for ”hva gjør jeg hvis X skjer?”. Når du lager skjemaet må du prøve å forutse hva hunden kan komme på å gjøre, og så velge hva du selv vil gjøre hvis dette skjer. Som vi allerede vet, kan vi jo ikke styre akkurat hva hundene våre skal gjøre – det vi kan styre er hvordan vi selv agerer.
Vårt flytskjema for ”den perfekte treningsøkten”
Ut ifra de avgjørelsene vi selv ønsker å ta når vi trener har vi laget et overordnet flytskjema. Vi bruker det flittig, både i egen trening og når vi holder kurs. Vi kommer her til å presentere hvordan akkurat vårt flytskjema ser ut og hva de ulike delene innebærer. I flytskjemaet kan du se hvilke valg-muligheter vi gir oss selv mens vi trener. Flyt-skjemaet vårt har sitt utspring i agilitytrening, men vi følger det faktisk i prinsipp alltid.
Treningsmålene våre og hvordan vi jobber for å nå dem
Vårt overskyggende mål når vi trener hundene våre er en glad og selvstendig hund med en enestående selvtillit. For å oppnå dette strever vi etter å skape treningsituasjoner der alt i og rundt treningsøkten går på skinner, glir inn i hverandre; alt for å gi både hund og fører mulighet til å lære seg så fort som mulig og så fokusert som mulig. Ved å skape situasjoner der hund og fører kan beholde maks fokus og intensitet gjennom hele treningsøkten, uansett hva som skjer, så slipper vi mange biprodukter som frustrasjon og usikkerhet. Det vårt flytskjema vil vise er altså hvordan dette kan se ut i praksis.
I vårt flytskjema starter hunden fra en stasjon. Fra stasjonen skjer en transport til det punktet hvor selve treningen skal starte. Når transporten slutter begynner hundens egentlige ”jobb” – det er nå hunden har mulighet til å oppnå sine beste belønninger! Hvis hundens adferd møter kriteriene (”rett”) får den en spesifikk forsterkning (klikk+belønning, eller bare belønning) ELLER den får muligheten til å fortsette å jobbe (noe som igjen gir mulighet til å gjøre ”rett” og få belønning).
Hvis hundens adferd ikke møter kriteriene (”feil”), får den fortsette å prøve ELLER det blir en transport til et nytt startpunkt der hunden kan begynne å jobbe igjen. Når jeg som fører ønsker å ta en pause, blir det transport tilbake til stasjonen. La oss gå gjennom hver del i detalj!
Stasjon
Stasjonen er den fysiske plassen hunden din befinner seg når dere har pause. Det kan være et bur, et teppe, en plass hvor du og hunden sitter sammen; hva som helst. Stasjonen bør være en fysisk av-grenset plass, dette gjør det enklere å holde kon-septet tydelig. Stasjonen har betydning for både deg og hunden din, men også treningskamerater eller instruktør. For hundens del er det en plass å være på, et sted der ingenting skjer direkte (men som man kan få belønn-inger for å være på). For din del er det en plass der du kan bryte konsentrasjonen og fokuset, slappe av, tenke, planlegge, diskutere, hente flere godbiter eller en ny leke, skrive treningsdagbok etc. Stasjonen er verdifull for instruktøren din og/eller trenings-kameratene dine i og med at de lett kan vite at de Foto: Robin Karlqvist kan prate med deg, komme med tilbakemeldinger og forslag. Når du og/eller hunden din er midt i en tren-ingsøkt er du ikke tilgjengelig; da skal du være i bobla di, fullt fokusert på det du holder på med. ”Hund på stasjon” blir ditt frikort til å gå ut av fokusboblen en liten stund.
Transport
Det vi kaller transporter er vår måte å kunne holde oss i boblen mens vi forflytter oss og hunden fra sta-sjonen til den plassen vi skal trene, fra belønning til omstart etc. Ofte kunne man ha tenkt seg en trylles-tav for å simsalabim få hunden til å havne på det beste stedet for å begynne neste forsøk, uten at fokus mistes på vei dit. Transporten er naturligvis ikke noen tryllestav, men funksjonen er omtrent den samme! De transportmåtene vi bruker er følgende:
- Leke
- Godbitmagnet
- Holde i sele eller halsbånd
- Løfte/bære
Som du ser så innebærer alle disse transportmåtene at hund og fører ”sitter sammen”. Det er ikke luft mellom føreren og hunden! Dette gjør transportene våre veldig tydelige. Så lenge hund og fører er ”sammenklistret” er det transport. Når hunden er ”løs” er det jobb som gjelder! Samtlige transporter er trente adferder som opprettholdes til dels gjennom sin plassering i treningskjeden (de leder til muligheten til å få belønning), og ved at de faktisk belønnes. Vi ønsker at hunden VIL bli transportert!
Jobben og dens konsekvenser
Hundens jobb kan være stor eller liten – det kan være ”snute framover” når du shaper de første stegene i en sikte-øvelse, det kan være en hel balansebom, det kan være 20 meter fri ved fot. Men denne jobben kan jo enten gå som du har tenkt, bli ”rett”, eller utfallet blir noe annet, det blir ”feil”. Vi har valgt å begrense våre valgmuligheter – hva vi gjør når det blir ”rett” respektive ”feil” – til et lite antall. Det finnes naturligvis flere muligheter, men de vi presenterer her er de vi selv har valgt å bruke. Vi opplever at dette holder, og at det enkle ofte er det beste.
Om det blir ”rett”
Om det blir rett, altså om hundens adferd møter førerens kriterier, kan det etterfølges av:
- Spesifikk forsterkning (godbiter eller leke)
- Signal om ny adferd
- Ingenting, hunden får fortsette å jobbe
Den spesifikke forsterkningen kan se ulik ut: Det kan være klikk og godbit eller leke, det kan være bare godbit eller leke, det kan være utlagt belønning i form av godbiter eller leke etc. Belønningen kan være lang eller kort, det kan være en rask godbit, det kan være mange godbiter spredt utover, det kan være lang kamplek der du og hunden virkelig slår dere løs.
Det du trenger å planlegge er hvordan belønningen din skal forvandles til neste steg, det vil si enten til jobb eller transport. Hvis det skal bli jobb direkte må du passe på at hunden er på et passende startpunkt når belønningen er over. Holder du for eksempel på å shape hunden din til å gå under en gjenstand, kommer du kanskje til å klikke for snute mot pallen og gi første godbit under pallen. Når hunden svelger er den allerede i en bra posisjon for å fortsette å jobbe, og du kan med en gang klikke for neste snute-bevegelse framover.
Ofte kan man ha behov for å flytte hunden til et nytt startpunkt for at den skal kunne begynne å jobbe igjen. Da kommer transportene inn i bildet. Si at hunden akkurat har gått under hele den gjenstanden du ønsker den skal gå under. Du gir en godbit og du har tenkt at hunden skal få prøve å gå under pallen en gang til. Da kan du gjøre godbiten om til en godbitmagnet som hunden får gnage på mens dere sammen flytter dere til et nytt startpunkt. Når du synes at hunden er på et bra startpunkt, tar du raskt bort godbitmagneten fra hundens snute og så får hunden sette i gang å jobbe for å få neste belønning.
Signal innebærer at du gir signal for en ny adferd som hunden kan oppnå en belønning ved å gjen-nomføre. Ettersom signaler i klikkertrening betyr ”grønt lys”, kommer signalet til en godt innlært ad-ferd å fungere som belønning for det hunden gjør når du gir signalet, i prinsippet det samme som om du hade trykket på klikkeren. Så det gjelder på den ene siden å bare gi signaler når hunden faktisk gjør noe rett (så man ikke belønner en uønsket adferd med å gi et signal for ny adferd), og på den andre siden må man gi signaler som hunden kan godt og dermed har en mulighet til å oppnå belønning (så ikke den tidligere «riktige» adferden blir straffet av å følges med et ubegripelig signal der hunden mislykkes og ikke får noen belønning).
Å gjøre ingenting og bare la hunden få fortsette å jobbe når den gjør rett kan eksemplifiseres med hunden som holder på å lære seg å gå under en stol. I begynnelsen fikk den klikk og belønning så snart den hadde snuten i riktig retning. Etter et antall repetisjoner venter vi med klikket, gjør ingenting og lar hunden få fortsette å jobbe. Når hunden gjør noe mer (for eksempel stikker hodet under stolen) kommer klikk og belønning. Det er på denne måten vi tøyer hundens grenser slik at den lærer seg å gjøre mer for å oppnå belønninger.
Om det blir ”feil»
Hvis treningen går på skeiva, om det blir «feil», har vi to muligheter i følge flyskjemaet vårt:
- Ingenting, hunden får bare fortsette å jobbe
- Transporten
Å ha en konkret plan for hva man skal gjøre hvis hunden gjør «feil» er minst like viktig som å vite hva man skal gjøre hvis hunden gjør «rett». Vår erfaring er at frustrasjon, usikkerhet og bristende konsentrasjon ofte kommer med situasjoner som av og til oppstår når hunden ikke gjør helt riktig og føreren ikke helt vet hva h*n skal gjøre da… Vi gjør det enkelt for oss ved å gi oss selv kun to alternativer – fortsette å jobbe eller transport – og vår oppfatning er at dette forenkler enormt mye for både oss og hundene. Og da kan vi fokusere på det viktige og det morsomme, det hunden virkelig lærer av; å skape situasjoner der hunden gjør riktig og får belønning!
Å gjøre ingenting og la hunden fortsette å jobbe er vårt førstevalg hvis noe går på tverke. Et eksempel kan være at hunden ved «gå-under-stolen»-treningen ser på føreren («feil» respons) før han retter snuten mot stolen («rett») og får klikk og belønning. Et annet eksempel kan være agilityhunden som løper forbi et hinder – det går ikke an å spole tilbake tiden, så beste løsning er rett og slett å fortsette handlingen og belønne noe som blir rett. Men vent nå – gjøre ingenting og la hunden få fortstette å jobbe, det finnes jo både etter «rett» og «feil» på flytskjemaet?! Jepp, slik er det. Det innebærer at så lenge hunden ikke er helt sikker på oppgaven, men trenger informasjon om hva det er som er «rett» så er det viktig å faktisk belønne hvert riktige forsøk. Finessen med å systematisk belønne det som blir «rett» er at vi faktisk ikke trenger å informere hunden om det som blir «feil»!
Transport er det alternativet vi velger når det ikke går å bare la hunden få forstette å jobbe. Kanskje hunden har havnet i feil retning, du har glemt hva du skulle gjøre, det er slutt på godbiter eller hva som nå har skjedd… Helst hadde vi i dette tilfellet teleportert hunden til et nytt startpunkt eller til sta-sjonen for litt betenkningstid… men i og med at vi ikke har noen tryllestav, velger vi transporten. Vi kan for eksempel la hunden smaske litt på en godbitmagnet eller holde den i halsbåndet mens vi forflytter oss dit vi vil være. Ettersom en transport er trivelig for hunden, kommer det til å bli som en liten belønning – det er helt ok! Husk, meningen med transporten er å forsere tid og rom uten å miste de viktige komponentene, fokus og intensitet, ettersom de er en stor del av hva som leder oss til vårt hoved-mål – den glade og selvstendige hunden. Vi uroer oss ikke for at vi belønner uønskede adferder med trans-portene våre; dels passer vi på å skape trenings-situasjoner der hunden oftest gjør rett og får belønning på den måten, og dels kan vi gjøre den «ordentlige» belønningen (som hunden får ved «rett» adferd) mye morsommere enn det transporten er.
Hva innebærer alt dette?
Flytskjemaet viser oss hva vi som trenere har av valgmuligheter i alle tenkelige situasjoner. For det er jo det vi må ha kontroll på når vi tar ut hunden vår for å trene! Hva skal jeg gjøre, hvilken konsekvens skal jeg tilføre, i hvilken situasjon? Å ha tenkt/trent gjennom dette gjør treningen utrolig mye mer presis, uten dødtid der det kan oppstå frustrasjon, forvirring eller rett og slett fokusbrist.
Å ha oversikt over valgmulighetene våre gjør det lettere for oss å holde treningshjernene våre i sjakk – trening er komplisert nok med alle de krav det stiller til planlegging, mekaniske ferdigheter og vurderinger. Så vi stemmer for å holde flytskjemaet enkelt. Jo færre alternativer for treneren, desto større sjanse har man for å lykkes med å gjøre det man har tenkt. Og når vi som trenere gjør «rett», da går som regel treningen som en dans på roser!
Til slutt
Ta en titt på treningen din: Hvordan ser den ut? Hvordan vil du at den skal se ut? Lag et flytskjema og gjør deg bevisst på valgmulighetene du har. Jobben din som hundetrener og egen coach kommer til å bli tydeligere, lettere, morsommere og dessuten mer framgangsrik. Ha det gøy når du trener!
Emelie Johnson Vegh og Eva Bertilsson driver Carpe Momentum sammen. De har begge bakgrunn som lærere, men nå driver de heltid i bedriften der de holder kurs i agility, læringsteori, klikkertrening og TAG-teach, samt arrangerer seminarer med andre instruktører. De har også skrevet boken Agility Right From The Start, utgitt av Karen Pryors forlag Sunshine Books i 2010.
Eva & Emelie har også vært faste forelesere på Canis sitt årlige klikkerinstruktørkurs helt siden 2004.