Når vi holder kurs for klikkertrenere starter vi som regel med å be hundeførerne vise oss hundens arkiv med frivillige adferder. Vi skal ikke si at det er uinteressant hvilke adferder/øvelser hunden kan på signal, men personlig finner vi at hundens frivillige repertoar er mye mer interessant for oss som instruktører å observere i starten av et kurs.
Tekst: Cecilie Køste & Morten Egtvedt
Hundens frivillige repertoar er på mange måter hundens «grunnfjell» – dette danner basis for alle øvelser hunden senere skal lære. Hvor lett hunden tilbyr frivillige adferder, hvor repetisjonsklok hunden er og hvor lett hunden veksler mellom forskjellige frivillige adferder, forteller oss svært mye om hundens potensial, og også mye om hvordan hundefører har klikkertrent fram til nå. Dermed er det lettere for oss å gi gode råd til hundeføreren på resten av kurset.
Noe vi opplever svært ofte er at en hund kan tilby veldig mange fine frivillige adferder når de befinner seg foran hundefører, men fra utgangsstilling klarer de ikke å tilby noe som helst uten signal. Grunnen til dette er selvfølgelig at hunden under trening har erfart at i utgangsstilling skal den som regel vente på et signal, mens frivillige adferder stort sett kun blir forsterket i andre sammenhenger (for eksempel når hunden står foran fører).
Dette er ganske typisk spesielt for hunder som har kommet et stykke på vei i treningen. De har lært mangesignaler, og de har kanskje startet i noen konkurranser allerede. Hundefører har før konkurransestart jobbet mye med å sikre seg mot tyvstarter (for eksempel på apportering, fremmadsending, fellesdekk osv), og når man bare jobber med signaler i utgangsstilling, reduseres sannsynligheten for å starte frivillig i denne posisjonen kraftig. Og hvis man har gjort dette lenge nok kan det være svært vanskelig på bryte dette mønsteret. Prøv for eksempel å få en jakttrent retriever til å tilby en frivillig start på fremmadsending eller fremmad hopp over hinder …. lykke til med det!
I tidligere år tenkte vi som regel at «jaja, vi får bare fortsette å bruke signaler fra utgangsstilling, og heller jobbe med frivillige adferder fra andre posisjoner i stedet». Men i det siste har vi blitt stadig mer «sta» når det gjelder å «tvinge» kursdeltakerne til å lære hunden å starte frivillig også fra utgangsstilling.
Når hunden sitter i utgangsstilling bør den kunne tilby
- Sitte rolig og se opp (selvfølgelig)
- Ligg
- Løpe ut i gallopp (fremmadsending) – med eller uten en kjegle/ruta, musematte eller annet target foran seg
- Løpe ut til en apport som ligger på bakken foran den
- Fremmadhopp (hvis den har et hinder foran seg)
- Halsgiving (for brukshunder)
Og i skogen ønsker vi at en klikkertrent brukshund skal kunne starte frivillig fra utgangsstilling både i rundering og feltsøk.
Bare for å presisere – alle de adferdene vi ønsker at hunden skal kunne tilby frivillig, ønsker vi selvfølgelig også at hunden skal kunne gjøre på signal. Men selv om signalet er godt innlært, vil vi også ALLTID beholde den frivillige adferden, slik at vi lett kan gå tilbake til denne når vi ønsker det.
En bra klikkertrent hund skal kort sagt kunne vente på signalet når vi ønsker det, og tilby samme adferd frivillig når vi ønsker det!
HVA OM HUNDEN ALLEREDE ER «LÅST» I UTGANGSSTILLING?
Dette kan heldigvis løses på de fleste hunder, spesielt hvis de er dyktige til å tilby endel adferder frivillig i andre posisjoner. Hvis du skal lære hunden å gå ut til et target, eller plukke opp en apport som ligger på bakken foran den fra utgangsstilling har vi følgende forslag:
- Hold hunden i halsbåndet og slipp den som en «strikk» når du ser at den skal til å gå. Start også dette fra stående posisjon, og gå over til å gjøre det samme fra sittede i utgangsstilling etter hvert. Hold gradvis mindre i halsbåndet til du til slutt ikke holder det i det hele tatt.
- Start med hunden stående på venstre side og gå over til å ha hunden sittende når hunden lett tilbyr adferden fra stående.
- Kombiner dette med å kjøre meget kort avstand til target eller apportbukk (start på maks 1 meter!) i begynnelsen. Da vil det ofte ligne mindre på den ferdige øvelsen som du sikkert har kjørt med signal 500 ganger før, og det gjør det lettere for hunden. Øk avstanden gradvis etter hvert som hunden ser at det er «trygt» å tyvstarte også fra utgangsstilling.
HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG MED DISSE FRIVILLIGE ADFERDENE?
Hvorfor er vi så sta med å beholde hundens frivillige adferder også i utgangsstilling? Vel, hvorfor i all verden skal vi som klikkertrenere IKKE ha frivillige starter fra utgangsstilling, når vi gjerne vil beholde frivillige adferder i andre posisjoner? Utgangsstilling er jo den viktigste startposisjonen av alle!
1. For det første – fra utgangsstilling er det spesielt viktig at vi har pålitelige signaler, ettersom så mange øvelser starter i denne posisjonen. Og den beste måten å beholde et pålitelig signal, er å beholde den opprinnelige frivillige adferden! Så lenge du beholder den opprinnelige frivillige adferden på repertoaret kan du alltid gå tilbake til å «pare» signalet med den frivillige adferden, og dermed gjøre signalet sterkere, når det skulle være nødvendig.
2. For det andre – du kan alltid gå tilbake til å finpusse på den opprinnelige frivillige adferden uten signal når det er nødvendig å perfeksjonere adferden ytterligere. For signaler og adferder vil ofte på et eller annet tidspunkt bryte sammen, eller i hvert fall trenge litt perfeksjonering. Plutselig slutter hunden å reagere på signalet. Eller plutselig begynner hunden å utføre adferden på en dårligere måte enn du ønsker. Og hvis du da ikke kan gå tilbake til den frivillige adferden og rette opp feilen uten signal først, ligger du tynt an. Du vil da i stedet være tvunget til å øke volumet på signalet, bruke dobbeltsignaler, eller bli tvunget til å gjenta signalet mange ganger sammen med en halv dårlig adferd, og det er ikke noe du vil gjøre mange ganger hvis du har litt yrkesstolthet som hundetrener…
3. For det tredje bør du fortsette å trene MYE frivillige adferder også etter at du har lært inn signalet. En stor del av vår rute-trening vil bestå av å la hunden løpe frivillig fra utgangsstilling og ut til stå-kjeglen. Eller frivillig inn i ruta fra stå-kjeglen.
Hvis du beholder den frivillige adferden sterk på slike viktige delmomenter, vil du også beholde signalet mye sterkere, ettersom hunden da har mye lavere terskel for å utføre adferden.
Og i tillegg ELSKER klikkertrente hunder å tilby frivillige adferder. Hvis en hund kunne valgt mellom å kjøre 10 repetisjoner med en frivillig adferd, eller kjøre 10 repetisjoner der den må vente på signalet, kan vi garantere at den ville valgt det første. Man ser på klikkertrente hunder at de simpelthen elsker å tilby adferder. Derimot er det ikke uvanlig å se at adferder man alltid kjører på signal gradvis blir dårligere – gjerne bare umerkelig lite for hver uke, men tro oss – det skjer ofte, selv med adferder og signaler som er lært inn på beste måte. Ved å kjøre mye frivillig adferd beholder du den deilige klikkerattityden på hunden din, selv når du har kommet høyt opp i lydighetsklassene.
HVORFOR SLURVER KLIKKERTRENERE MED FRIVILLIGE STARTER FRA UTGANGSSTILLING?
Den viktigste grunnen til at folk ikke vektlegger (eller faktisk aktivt motarbeider!) frivillige starter fra utgangsstilling, er selv-
følgelig at de er redde for å få tyvstarter i konkurranser.
Det finnes også trenere som bevisst unngår å forsterke frivillige adferder særlig lenge før de får dem under stimuluskontroll, med den begrunnelsen at jo flinkere hunden er til å tilby adferden frivillig, jo vanskeligere blir det å få den under stimuluskontroll senere.
Vår klare melding til begge disse to gruppene er «lær deg å stole på stimuluskontrolltreningen din!» Hvis du bare følger de 5 trinnene for innlæring av stimuluskontroll VIL du få full stimuluskontroll på de adferdene du ønsker. Hvis du følger de 5 trinnene og jobber deg grundig gjennom disse vil signalet bli mer pålitelig jo bedre den frivillige adferden er til å begynne med. Hvis du ikke «tør» å ha en god frivillig adferd i bunnen, er det mye som tyder på at du prøver å kamuflere dårlig stimuluskontrolltrening.
Hvis du gjør stimuluskontrolltreningen grundig, vil hunden bli GOD på stimuluskontroll. Det vil etter hvert gå stadig lettere å få nye adferder under full stimuluskontroll, selv med adferder som hunden nærmest kaster etter deg til å begynne med. Hunden din vil etter hvert bli «signalklok»!
Og hvis du regelmessig går tilbake til å forsterke den frivillige adferden, også etter at du har fått adferden under full stimuluskontroll, vil hunden også snart lære NÅR den skal vente på signalet, og når den kan tilby adferden frivillig. Da vil du være bombesikret mot tyvstarter i konkurranser, mens du fortsatt kan fortsette å utnytte fordelene ved å kunne gå tilbake til den frivillige adferden når det er ønskelig.
5 trinn for å få full stimuluskontroll
- Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige adferden
- Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
- Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når adferden forekommer frivillig også)
- Forsterk kun adferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet
- Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og «tullesignaler»). Hunden skal kun utføre adferden på riktig signal – ikke andre signaler.