Grunnferdigheten targeting er en utrolig nyttig grunnferdighet, som ofte kan falle mellom to stoler. Dedikerte klikkertrenere vil heller shape atferd, og mer tradisjonelle trenere lokker i stedet. Så ligger targeting der midt i mellom, og får ikke alltid den oppmerksomheten innlæringen og teknikken fortjener.
Tekst: Cecilie Køste
Targeting er nemlig en ferdighet man trenger i mange ulike situasjoner – både i trening mot konkurranser og i hverdagslivet. Targeting er også en ypperlig grunnferdighetstrening for crossoverhunder og hunder med lite initiativ og som trenger trening på å tilby atferd og være aktive i læringsprosessen.
I konkurranser kan man finne igjen grunnferdigheten targeting i øvelser som
- Fremadsending til kjegle
- Bruksfremadsending
- Ruta
- Hopp over hinder
- Holde posisjon (låste bein) under avstandskommanderingen
- Innkalling med stå og ligg
- Neseprøve
- Flatdekk
I hverdagen kan man se targeting
- Når hunden går og legger seg på et teppe
- Når hunden skal gå i buret
- Under innkalling
- Under trening for å ufarliggjøre ting hunden er redd (fremmede, barn, naboens søppelkasse osv)
Targeting er også en utbredt teknikk under filminnspillinger med dyr. Og er til og med brukt for å dirigere tjenestehunder i søk, blant annet liksøkhunder i politiets tjeneste.
Det å komme i gang med targeting er enkelt. Stå klar med hund, klikker og godbiter. Presenter targetet ditt, gjerne en musematte eller en targetstick i begynnelsen, mens hunden har fokus mot deg. Hunden kommer til å undersøke det nye objektet nærmere av ren nysgjerrighet – klikk og belønn – så er du i gang. Ikke bry deg om at hunden slikker eller biter på targetsticken eller tar snuten ned mot musematta mens den tråkker på den første gang.
Variasjoner av targeting
Når vi klikkertrener en lydighetshund, kan vi i utgangspunktet ha nytte av følgende variasjoner av grunnferdigheten targeting:
- Targetstick med snuten
- Pekefinger/knyttneve/håndflate med snuten
- Post-it lapp med snuten
- Musematte med labb
- Targetoverføring
I filmen nedenfor demonstrerer Jan Østergaard flere variasjoner av targeting i rask rekkefølge.
Targetstick med snuten
Dette er gjerne den første introduksjonen hunden får til targeting, og det er som regel svært enkelt å lære hunden denne ferdigheten. Presenter targetsticken mens hunden har fokus mot deg. Hunden kommer til å undersøke det nye objektet nærmere av ren nysgjerrighet, og da har du med en gang noe å klikke og belønne. Biter hunden i targetsticken presenterer du den i loddrett stilling neste gang – da er det mye vanskeligere å bite.
Fortsett treningen til hunden berører targetsticken med snuten i alle retninger – opp, ned, høyre, venstre – i bevegelse og i ro.
I filmen nedenfor vises den første treningsøkten med target stick med en helt «grønn hund», og til slutt den ferdige utførelsen når adferden er flytende (automatisert).
Pekefinger/knyttneve/håndflate med snuten
Ettersom man ikke alltid har med seg en targetstick kan det være lurt å lære hunden å berøre hånda på samme måte som targetsticken. Hånda er et target man alltid har med seg, og ved å lære hunden at en bestemt håndstilling betyr target, kan alltid bruke targeting hvis man trenger litt ekstra hjelp i treningen.
Tren dette på samme måte som targetsticken. Men etter hvert kan du gjerne ha fokus på at hunden skal fryse snuten i hånda di (dvs holde snuten ”limt fast” til hånda i flere sekunder). Dette kan du få til på en av tre måter:
- Utvid gradvis tiden hunden må holde snuten i targetposisjon før du klikker
- Klikk andre gang hunden dytter snuten sin inn hånda di. Etter hvert utvider du tll hunden må dytte tre og fire ganger i rask rekkefølge. Etter en del trening vil hunden dytte så raskt eller gi opp dyttingen og heller fryse og så er du i gang
- Legg opp treningen sånn at belønningsplasseringen hjelper deg til å få frysatferd i hånda.
Denne targetatferden er genial til hverdagsinnkalling! Presenter targethånd når hunden kommer løpende mot deg etter at du har ropt, så løper hunden rett inn i ”dokkingstasjonen” og blir der til du klikker eller sier ”bra”. Da blir det ingen usikkerhet i forhold til når du skal klikke eller ”feilklikk” der hunden egentlig er på vei forbi deg.
I tillegg er det en fin øvelse for hunder som er skeptiske til mennesker. Det å targete en fremmed som står helt stille og deretter få belønning hos fører, er mye mindre skremmende enn å interagere med fremmede som i tilleg skal belønne hunden. Når hunden så er trygg i andres ”dokkingstasjon” kan man forsiktig begynne å la figurantene belønne hunden.
I filmen nedenfor demonstreres håndtarget, og hvordan det kan brukes i innkallingen, i dette tilfellet i forbindelse med «midtlinjelydighet» for runderingstrening.
Post-it lapp med snuten
Samme som de to foregående. Begynn gjerne med post-it lapp i hånda, deretter på veggen og til slutt på gulvet.
Denne ferdigheten kan utvikles til å lukke igjen skuffer eller dører, slå av og på lyset eller til neseprøven i lydighetskonkurranser.
Musematte med labb
Targeting på musematte med labb er en viktig ferdighet, og en ferdighet du bør trene når hunden er frisk og ivrig. Musematta er nemlig en targetøvelse det er nyttig å forbinde med fart og glede.
For de fleste hundene er det nå bare å legge ned musematta, så vil nysgjerrighet og tidligere targettrening slå inn. Klikk og belønn selv om snuten er nede og hunden ikke tråkker perfekt på musematta første gang. Belønn gjerne med lek og fart, enten du belønner med godbit eller med leke.
Så snart hunden tråkker på musematta på kort avstand så øker du avstanden. Belønn på en sånn måte at hunden løper fra belønningen hos deg til musematta for å trampe på den, og kommer tilbake til deg igjen på klikket. Kjør høyt tempo, heftige belønninger og heller litt færre repetisjoner. Her vil vi ha tempo, tempo, tempo.
For grunnferdighetstreningen trenger du ikke mer enn 2-3 meter mellom deg og musematta. Det viktigste er fart og intensitet.
Targetoverføring
Targetoverføring er et begrep på det at hunden etter hvert kan klare å targete gjenstander eller generelle steder der det tidligere har vært et target eller der det er et nytt target. I sin enkleste form kan det være at man bruker håndtarget foran lysbryteren, deretter peker eller holder hånda delvis foran lysbryteren før hunden til slutt bare dytter til lysbryteren med snuten. Vi har da overført targetet fra hånd til lysbryter.
Eller at man legger en musematte på et pledd og når hunden stabilt går til musematta på pleddet, fjerner man musematta og lar hunden gå på pleddet for belønning. Targetet er overført fra musematte til pledd.
Er hunden erfaren i targeting kan det også la seg gjøre å bare vise med peking eller klapping på det nye objektet for at hunden skal forstå at dette objektet også er et target.
Andre targets
Det finnes utallige objekter som kan fungerr som target. Plattformer er noe stadig flere nå bruker i treningen, og dette er også et target – der hunden skal ha hele eller halve kroppen sin på plattformen. Andre targeter kan være en planke som targetes enten med begge frambein eller bakbein for at hunden skal lære å skifte stilling med enten fryste bakbein eller frambein. Det samme kan man bruke FitPaws eller lignende til. Man kan også lære hunden å targete et teppe i liggende stilling og bruke det til innkalling med ligg, eller targete et lokk med haka for å lære hunden flatdekk.
I filmen nedenfor demonstreres bruk av plattform som target. For anledningen brukt til innlæring av første del av fremmadsendingen i brukskonkurranser.
Og her er et eksempel på bruk av plattform ved innlæring av stå under marsj.
Hjelpeavhengig av targets
For ordens skyld: ”Hjelp” defineres som ”stimuli som er tilstede under innlæringen, men som må fjernes før målsetningen er nådd”. Dermed er mange – men ikke alle – former for targeting en hjelp i treningen. Og hjelpavhengighet er tilstanden der man ikke klarer å komme bort fra å bruke hjelp, som i dette tilfellet er et target. Så hvordan skal vi unngå hjelpeavhengighet?
For det første må man se på om det i den ferdige øvelsen fortsatt finnes et target eller ikke. Skal hunden skru av og på lyset er lysbryteren et target, skal hunden legge seg på et teppe er det fortsatt et target tilstede eller hvis den skal hoppe opp i en stol er det fortsatt et target der. I noen øvelser kommer man altså unna med targetoverføring. I slike tilfeller er det fornuftig å gradvis fjerne targetet, enten ved å bruke target annenhver repetisjon, hver tredje repetisjon osv. eller gjøre targetet mindre og mindre.
I andre øvelser som f.eks. ruta finnes det ikke et klart definert target når øvelsen er ferdig. Vi må med andre ord fjerne targetet helt i løpet av treninsprosessen. Da er det viktig at vi så snart vi ser at vi får fram riktig atferd hos hunden skifter fokus fra targetatferden til den atferden vi er på utkikk etter.
Targetadferden blir etablert under trening av grunnferdigheten. Men når vi f.eks skal bruke targeting til å lære hunden å løpe ut i ruta, må vi skifte fokus fra “klikk når hunden tramper på musematta” til “klikk og belønn når hunden er over midten av ruta i godt tempo med hode og kropp i retning bort fra fører“. Dette er en atferd som er enkel å få fram ved å legge musematta noen meter i bakkant av ruta. Du klikker som nevnt når hunden er over midten av ruta i godt tempo med hode og kropp i retning bort fra fører. Og i og med at hunden er på vei mot musematta vil du enkelt få fram alt dette!
Dette vil også si at hunden ikke nødvendigvis trenger å gå helt fram til targetet hver gang vi bruker target i treningen! Et target kan i mange tilfeller fungere mye bedre som en retningsangivelse enn som en blink. Når man bruker targeting på denne måten letter det shaping prosessen voldsomt, og ikke minst reduseres også faren for hjelpeavhengighet! Vi fokuserer nemlig på og belønner det som hunden skal gjøre i den ferdige øvelsen. Og jo mer vi klikker og belønner det, desto mindre betyr targetet.
Likevel hjelper targeten oss i starten av treningen, fordi vi får med alle kvalitetene ved den ferdige atferden samtidig. Vi får med oss fart, kroppsretning og fokus i samme operasjon. Noe vi ikke få med frishaping der det er fort gjort å få med seg mye feil atferd med på kjøpet (hunden snur seg mot deg, stopper for tidlig, går i bue inn i ruta osv). Den samme risikoen har du hvis du forsøker å kaste belønning fram til hunden – det er fort gjort at den snur seg på lyden av jakken og dermed stopper opp og snur seg i det ballen blir servert ( = forsterkning av stopp og snu). Og hvis du bruker belønning plassert i ruta er risikoen for hjelpeavhengighet enorm!
Så, så lenge du tenker rask overgang til fokus på belønning for det hunden faktisk skal gjøre i den ferdige øvelsen, i stedet for belønning for å trampe på musematte eller berøre et target med snuten – er targeting en fantastisk teknikk og risikoen for hjelpeavhengighet minimal!
Lykke til!