Det er ikke så lett å beskrive denne rasen i korthet, men det er viktig og si at det lønner seg og bruke litt tid på å bestemme seg før en kjøper en slik hund. På den måten vet hva man går til på godt og vondt. En bør som intressert valpekjøper ta seg tid til å sjekke litt mer enn bare å se på dem, og å sjekke mer enn utstillingsresultater,- selv om det også hører med selvfølgelig.
Rasen er meget allsidig, og bør brukes til noe,- ikke nødvendigvis konkurrere – men la dem få bruke hodet til ett eller annet for å unngå understimulering. Agility, lydighet, spor, ettersøk etter skadet vilt, men også bruksarbeide eller spor etter mennesker, jakt,kløv eller turkamerat er alle aktiviteter man kan drive med en akita. De er meget lettlærte, men har som spisshunder flest også en del atferd som ofte kan bli misforstått. Dette er adferd spisshunder har og skal ha.
Akitaèn er flokkbevisst, og bør rimelig raskt læres å omgås andre fremmede hunder og miljø. En akita bør man ut og «trene» på dette enda mer enn med andre hunder. De godtar ikke så lett «fremmedelementer» inn i flokken, men har ingen problemer med å godta både katter,andre hunder, fugler etc. innad i flokken hvis de bare lærer det.
Akita blir ofte beskyldt for å være en såkalt «kamphund», men dette er en myte. Det er ikke snakk om «å ha lysten til å avlive andre hunder», eller kalle det automatisk aggressiv utagering. Det handler om flokkbevissthet.
Akita er stort sett veldig rolig og behagelig å ha i huset, og stresser sjelden. De er meget utholdene på tur og behagelig, og i de rette hender en rase en ikke vil være foruten.
Rasestandard
Rasens hjemland er Japan. Akita´en skal være stor, robust, solid bygget, velbalansert og med rikelig substans. Tydelig kjønnspreg. Meget stolt med dempet verdighet. Rolig, behersket, trofast, håndterlig og lærevillig.
Størrelsen på hodet harmonerer med kroppen. Bred panne med tydelig pannefure, uten rynker. Markert stopp.Nesebrusken stor og sort. Kjøttfarget tillat hos hvite hunder. Stramme lepper.Sterke tenner. Saksebitt. Forholdsvis små øyne, nesten trekantede pga noe opptrukket ytre øyekrok. Plassert med moderat innbyrdes avstand. Mørkebrune, jo mørkere jo bedre. Ørene er også forholdsvis små, tykke, trekantede, svakt avrundete ørespisser, ansatt med moderat innbyrdes avstand, opprettstående, peker lett fremover. Halsen er tykk og muskuløs, uten løs halshud, i harmoni med hodet.
Rette underarmer. Kraftig benstamme. Potene er tykke, runde, hvelvede og samlede. Rett og sterk rygg. Bred og muskuløs lende. Dypt, velutviklet forbryst. Moderat hvelvede ribben. Godt opptrukket buk.
Halen er høyt ansatt, tykk, båret godt rullet over ryggen, når nesten til haseleddet når den dras ut. Potene skal være tykke, runde, hvelvede og samlede. Spenstige og kraftfulle bevegelser.
Dekkpelsen skal være grov og rett, underullen bløt og tett. Manken og bakparten dekket med noe lenger hår. Pelsen på halen lenger enn resten av kroppen. Godkjente farger er rød; sesamfarget (rød fawn med sorte tupper); tigret; hvit. Alle nevnte farger, unntatt hvit, må ha «URAJIRO». (= hvitaktig pels på sidene av snutepartiet, på kinnene, på undersiden av kjeven, halsen, på brystet, magen, undersiden av halen og på innsiden av bena).
Mankehøyde: Hannhunder: 67 cm ± 3 cm
Tisper: 61 cm ± 3 cm