Australsk Kelpie (også kalt «show kelpie») stammer fra forskjellige slags gjeterhunder som kommer til Australia sammen med engelskmenn og skotter i første halvpart av 1800-tallet. Rasen har fått navn etter en berømt konkurransegjeterhund, Kings Kelpie, som levde omkring 1870. Den første første standaren ble satt opp i 1902. Kelpien kom til skandinavia i 1970-årene, og da var målet å importere gode gjeterhunder. Etter som årene gikk ble forskjellen mellom gjeterlinjer og utstillingslinjer mer og mer tydelig. Mens gjeterhundene forble i gjeterhundmiljøet, ble utstillingeskelpien stadig mer populær i bruksmiljøene. Spesielt gjaldt dette i Sverige.
Etterhvert, som med så mange andre raser, ble meningene delte om hva som skulle prioriteres i avlen, en utstillingshund eller en arbeidende gjeterhund, og man hadde endt opp med to vidt forskjellige varianter både i utseende og temperament; en deling av rasen ble den eneste logiske løsningen. De to rasene fikk navnene australsk kelpie (AK),også kalt show kelpie i sitt hjemland, og working kelpie (WK) eller stock dog.
Rasestandard
Sammendrag av rasens standard:
Kelpien skal være livlig og sterk, rotbust, smidig og muskuløs. Hode: av normal størrelse, noe hvelvet skalle, temmelig bred mellom ørene, rett neserygg, makert stopp. Snutepartie litt kortere enn skallen. Tettsluttende og stramme lepper. Nesebrusken har darge i sammsvar med pelsfargen. Hode skal virke reveaktig.
Øyne: Mandelformede, middels store, brune i harmoni med pelsfargen, og med livlig uttrykk. Ører: Stramt stående, spisse, tynne og vidstilte. Kan helle noe utover.
Bitt: saksebitt Hals: middels lang, sterk, lett buet og tørr.
Kropp: dyp med godt rundede ribben. Sterk overlinje og kraftig lend, langt og sluttende kryss. Kroppen skal være tudelig rektangulær. Ben: godt tilbakelagt skulder som danner en rett vinkel med overarmen, sterk med smekker benstamme. Parallelle forben med fjærenede mellomhånd. Bredt bakparti med sterke, paralelle og velvinklede bakben. Lave haser. Poter: runde, sterke, med godt opptrukne tær og tykke tredeputer. Korte klør. Hale: sabelformet hengende, bæres høyere under bevegelse, men ikke over rygglinjen. Bevegelse: frie og jordvinnende, spenstige og kraftige med stor utholdenhet og beveglighet. Evnen øyeblikkelig å kunne tverrsnu i raskt tempo.
Pels: dobbel, med kort og tett underull og tett rett dekkpels, ca. 2-3cm lang. Lengre pels i krave rundt halsen og på halen. Motstandsdyktig mot allslags vær.
Farge: sort, sort og tan, rød, rød og tan, sjokoladebrun, fawn(gulbrun) og røkblå. Skulderhøyde: Hannhund 46-51 cm, tisper 43-48 cm.