Australsk terrier «Aussie»
Man antar at den Australske terriers historie begynner på 1800 da Australia ble kolonialisert av briter. Innvandrerne hadde med seg husdyr, blant annet små hunder. Disse hunder skulle være en slags alt i ett hunder. De ble brukt til alt fra vakthunder til skadedyrbekjempere. Da Australia er et stort kontinent, ble det ganske store variasjoner i rasen. Dette merker vi selv i dag. I 1872 ble den første Aussie vist på en utstilling i Australia. Rasen hadde da ikke fått sitt nåværende navn. Den første rasestandard ble skrevet i 1887. Nordens historie om Australsk terrier begynner i Danmark i 1953. Deretter kom rasen først til Sveige og så til Norge.
Australsk terrier en liten hund. Den er våken, glad og spretten. Pelsen skal være stri, unntatt på toppen av hodet der den har en silkemyk hårtopp. Fargen er Blue og Tan (Schæfer farget), men det finnes Røde og Sandfargede hunder også.
Hunden er liten, våken, glad, tøff og trofast, den kan vær sta, nysgjerrig og selvstendig. Den er glad i barn, livlig ute, men stort sett rolig inne. De har stort sett god helse, selv om det her, som hos andre raser finnes arvelige sykdommer. Derfor undersøker seriøse oppdrettere sine avlshunder med henblikk på Patella luksasjon og arvelige øyensykdommer. Det finnes også i liten grad diabetes og von Willebrandt sykdom på rasen. Så langt jeg vet er ikke dette påvist i Norge. Aussier oppnår stort sett høy alder, 10 -15 år er ikke uvanlig, og da med friske raske hunder.
Australsk terrier er helt klart en terrier og ikke en dvergterrier. Den har en krage rundt halsen, som sies å være beskyttelse mot slangeangrep. De fleste er flinke til å drepe mus og rotter..
Stell av den australske terrier byr ikke på de store problemene. En omgang med kam og børsting med en naturbørste et par – tre ganger i uken tar bort det meste av døde hår. Man slipper da at hunden røyter. Rasen skal ikke trimmes som andre strihårede terriere, men ørene, føttene og halen skal være fri for lange hår. Disse nappes bort med fingrene. Mens man er i gang tar man også bor hårene foran øynene og rundt endetarmsåpningen. Her bak kan det også klippes bort hår. Hår veksten og pelsmengden varierer mye fra hund til hund. Klarer du det ikke selv, få hjelp av noen som kan det, men vær sikker på at de kjenner til og kan stelle en Aussiepels. I motsetning til de fleste andre terrier må aussien aldri plukkes helt ned. Visst skal pelsen være stri, men ikke så stri som på en Cairn terrier, og heller ikke så myk som en Silky terrier.
I dag brukes hunden som selskaps hund, men vi må ikke glemme at dens bakgrunn som arbeidshund. Rasen er lettlært og lærer fort både gode vaner og uvaner. Den elsker å bevege seg, så Agility, Lydighet og Blodspor egner den seg til. Den er tøff og tror den er stor. Man kan si at den er «EN STOR HUND I LITEN FORPAKNING.»
Aussier og barn bruker gå bra sammen, dersom barna lærer seg å respektere hunden. Den er villig med på både lek og å bli kledd ut i babyklær. Den er en trofast venn. En del jaktinstinkter er igjen, noen individer har også gjeterinstinkter. Den tar seg gjerne en springmarsj, men går skjeden lengre en man kan se den. Den ligger gjerne i sofaen i timer, men trenger både mental og fysisk mosjon. Den er kort sagt avhengig av å være der du er, – og egner seg ikke som «kennelhund».
Et spesielt kjennetegn på den voksne Aussies sinnstemning er ørene. Den viser sin velvilje med at legg ørene bakover. Dette må ikke forveksles med andre sinns stemninger.
Den kan være tøff mot store hunder. Den kan være matglad, så man må passe på at den ikke blir overvektig. Det er ikke en gneldrete rase, men bjeffingen er kraftig i forhold til størrelsen, enten den varsler ukjente eller den bjeffer av glede når kjente kommer.
Både tisper og hann hunder kan markere revir.
En tispe får som regel 4 -6 valper. De føder stort sett uten problemer og de er gode mødre. Har man flere tisper hjelper de hverandre med valpene. Hannhunden tar også hand om valpen dersom han er tilstede og får lov. Oppdragelsen av valpene er tøff, men rettferdig. Utseende på valpene i et kull kan være forskjellig. Man kan ikke si ut fra valpepelsen hvilke pelskvalitet den voksne hunden får. De Blue og Tan fargede fødes nesten sorte og ser ut nesten som rottweilere. De røde valpene har sorte dekk hår, disse nappes bort etter hvert som de modner (blir hvite i bunner og er lette å nappe ut). Ørene reiser seg i ulikt tempo og det er ikke uvanlig med vippe ører het fram til tannfellingen.
De skal ha reist seg før fylte 6 mndr.
(Info er tatt fra http://www.linnearud.no/)
Rasestandard
Gruppe: 3
FCI rasenr: 8
FCI dato: 14.02.1995.
NKK dato: 11.12.1997.
Opprinnelsesland / hjemland: Australia.
Helhetsinntrykk: Kraftig, lavbygd med utpreget terrierkarakter. Våken, aktiv og sund. Den utrimmede, strie pelsen med tydelig halskrave som rekker til brystbenspissen og det lange hodet fremhever det robuste utseende.
Viktige proposjoner: Lang i forhold til høyden, meget viktig for helhetsinntrykket.
Adferd / temperament: Hovedsaklig en arbeidsterrier, men dens lojale og jevne vesen gjør den også velegnet som familiehund.
Hode: Langt.
Skalle: Flat, moderat bredde, godt utfylt mellom øynene. Dekket av bløt hårtopp.
Stopp: Lite, men tydelig.
Ansiktsregion:
Nesebrusk: Sort, moderat størrelse, den læraktige huden skal nå opp over neseryggen.
Snuteparti: Sterkt og kraftig, like langt som skallen, godt utfylt under øynene.
Lepper: Tørre, stramme og sorte.
Kjever / tenner: Kjeven sterk og velutviklet, store og jevnt plasserte tenner, saksebitt. Snutepartiets lengde og styrke er nødvendig for å gi et kraftig kjeveparti.
Øyne: Små, ovale, våkent uttrykk. Mørke brune, plassert godt fra hverandre og ikke utstående.
Ører: Små, stående, spisse, velbårne, ansatt i moderat avstand fra hverandre, fri for lange hår, viser hundens temperament (unntatt hos valper under 6 mndr.).
Hals: Lang, lett buet, sterk.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: God benstamme. Sett forfra rette og parallelle.
Skulder: Godt tilbakelagt, velvinklet.
Underarm: Rett.
Mellomhånd: Sterk og loddrett.
Poter: Små, runde, kompakte, gode tredeputer, godt sluttede og moderat hvelvede tær. Verken inn- eller utoverdreide med sterke, sorte eller mørke klør.
Kropp: Lang i forhold til høyden, kraftig bygget. Dype flanker.
Overlinje: Rett.
Lend: Sterk.
Bryst: Velutviklet forbryst. Moderat dypt og bredt bryst, godt buede ribben.
Hale: Kupert*, høyt ansatt og godt båret, men ikke over ryggen.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Brede, moderat lang og brede. Sett bakfra parallelle fra haseleddet til potene, verken for vidt fra hverandre eller for tett sammen.
Lår: Muskuløse.
Knær: Godt vinklede.
Haser: Korte og velvinklede.
Poter: Små, runde, kompakte, gode tredeputer, godt sluttede og moderat hvelvede tær. Verken inn- eller utoverdreide med sterke, sorte eller mørke klør.
Bevegelser: Frie, effektive, fjærende og kraftfulle. Sett forfra skal forbena bevege se rett uten løshet i skuldrene, albuer eller håndledd. Bakbena skal ha driv og kraft med frie bevegelser fra kne- og haseledd. Sett bakfra skal bena fra hasene til bakken være parallelle, verken for trange eller for brede.
Pels:
Hårlag: Pelsen på kroppen består av rett, hård, tet overpels, ca. 6 cm lang, med kort underpels av bløt struktur. Snutepartiet, nedre del av bena og potene skal være frie for lange hår, men forbena med lett beheng ned til håndroten.
Farge: a) Blå, stålblå eller mørk gråblå, med dyp tan (ikke sandfarge) på ansikt, ører, under kroppen, nedre del av bena, poter og rundt analåpningen (valper unntatt). Jo dypere farge og tydeligere skille, jo bedre. Sotede fargetoner ikke ønskelig. Hårtoppen blå, sølv eller en lysere tone enn fargen på hodet.
b) Klar sandfarge eller rød, enhver sotet eller mørk fargetone uønsket. Hårtopp av lysere sjattering tillatt.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder ca. 25 cm, tisper noe mindre.
Vekt: Hannhunder ca. 6,5 kg, tisper noe mindre.
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Diskvalifiserende feil: -Aggressivitet.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass
*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt