Rasen kommer opprinnelig fra middelhavslandene, og det er lett å se slektskapet med bichon havanais, bolognese og malteser. Betegnelsen «á poil frisé», som inngår i rasens navn i hjemlandet, betyr «med kruset pels», og at det stemmer kan man konstatere ved selvsyn. På 1500 – 1700 tallet var rasen meget populær, ikke minst i de øvre lag av samfunnet. I de senere tiårene har rasen opplevet en renessanse. Bichon frisé fins i mange land over hele verden. Den er livlig og vennlig av vesen, populær som en morsom selskapshund og en iøynefallende og vakker utstillingshund.
Rasestandard
Opprinnelsesland: Frankrike/Belgia. Liten, glad og kvikk hund med livlige bevegelser. Hodet harmonerer med kroppen. Skallen skal være lengre enn snuten. Sparsom stopp, flatt skalletak, flate kinn, rundet snute med sort nesebrusk. Tynne, stramme og sortpigmenterte lepper. Øynene skal være runde, mørke med mørke øyenkanter. Ørerne er hengede og med god pels. Ørelappen skal nå til halvveis fram på snuten.
Halsen er temmelig lang med god reisning og bæres stolt. Lengden er lik 1/3 av kroppslengden. Kroppen skal være velutviklet, ganske lang brystkasse, umarkert forbryst, velvinklet skulderparti. Lett opptrukket buklinje. Bred og muskuløs, lett hvelvet lend.
Bena er rette, parallelle og med fin benstamme. Brede og muskuløse lår, velvinklede bakben. Potene er faste, godt sluttet og helst med sorte klør. Haleansatsen noe lavere enn rygglinjen. Bæres høyt, mykt bøyd over ryggen, men ikke ringet. Rikelig fane.
Pelsen er tett, fin og kruset. Har tett underpels i motsetning til de andre bichonrasene. Pelsens lengde 7- 10 cm. Fargen er helt hvit med mørkpigmentert hud.
Mankehøyden skal ikke overstige 30 cm. (Jo mindre desto bedre).