Cairn terrieren ble opprinnelig brukt til jakt på bl.a rev, oter og rotter. Denne jaktformen var ikke helt ufarlig for cairn terrieren, men takket være dens temperament, som kjennetegnes av selvtillit, mot, årvåkenhet og aktivitet, i tillegg til livlighet uten nervøse tendenser, greide den seg bra. Den tykke, doble pelsen ga den også en god beskyttelse.
Cairn terrieren har i dag fortsatt sitt temperament i behold, og den liker å være med på det som skjer. Den har sterk egenvilje. Dette er en fordel i bl.a lydighetsdressur, dersom den mestres riktig.
Cairn terrieren har mange attraktive egenskaper; sjarmerende karakter, hendig størrelse for dem som ønsker en liten hund og den er lettstelt, robust og utholdene. Til tross for at de liker lange turer i skog og mark, har den ikke behov for mye mosjon. Cairn terrieren er øm og kjærlig, med et intens ønske om å tilfredsstille sin eier og dennes familie, og er alltid villig til å gi mye mer enn den blir gitt. Den er hjemme familiens beskytter på en måte som er nesten unik for en så liten hund. De varsler om farer, fanger skadedyr og står gjerne i mellom deg og en sint okse. Den liker ikke å slåss og vil derfor ikke utfordre til slåsskamp, men den holder på sin rett og kan på ingen måte kalles feig. Den bjeffer ikke så mye, men vil advare mot inntrengere.
Den er intelligent, har lett for å lære, men er også i besittelse av en stor porsjon egenvilje. Dette fører igjen til at den til tider kan utfordre sin eier til reneste stahetsdueller før den til slutt lar seg overtale. Den er meget glad i mennesker og tilpasser seg lett forskjellige omgivelser.
Rasestandard
Cairn terrieren er kvikk og våken, energisk, modig og hardfør. Den er uredd, glad og selvsikker, men aldri aggressiv.
Hodet er lite, men i proporsjon til kroppens størrelse. Godt behåret. Skallen er bred, tydelig midtfure mellom øynene. Stoppen er tydelig. Kraftig snuteparti, og kjeve. Kjevene er ikke lange eller tunge. Perfekt, regelmessig saksebitt. Komplett tannsett. Store tenner som sitter rett i kjeven.
Øynene er plassert langt fra hverandre, middels store, mørk hasselnøttfargede. En aning dyptliggende med buskete øyenbryn. Ørene skal være små, spisse, bæres stående. Ikke for tett ansatte eller kraftig behåret. Godt ansatt hals som ikke er kort.
Forlemmene er middels lange med god, men ikke for grov benstamme. Dekket med stri pels. Frampotene er større enn bakpotene, kan være svakt utoverdreide. Tykke og kraftige tredeputer.
Ryggen skal være rett og middels lang. Lenden er sterk og smidig. Godt hvelvet bryst med dype ribben. Halen skal være kort i harmoni med kroppen, godt behåret men uten fane. Hverken høyt eller lavt ansatt. Bæres glad, men ikke bøyet over ryggen
Lårene er meget sterke og muskuløse. Knærne velvinklete, men ikke overdrevent så. Hasene skal være lavt ansatt, sett bakfra hverken inn- eller utoverdreide. Potene skal ha tykke og kraftige tredeputer
Meget frie og flytende bevegelser. Forbena skal nå langt fram og ha godt fraspark. Hasene føres hverken for tett eller for bredt.
Pelsen er meget viktig. Skal være værbestandig. Dobbel, rikelig og stri, men ikke grov dekkpels. Kort, bløt og tett underull. Lett bølget pels tillatt.
Farger som er tillatt: krem; hvetefarget; rød, grå eller nesten sort. Brindle i alle farger tillatt. Mørkere farger på ører og snuteparti meget typisk.
Mankehøyde: Ca 28-31 cm, men i proporsjon til vekten som ideelt er 6-7,5 kg.