Inntil for få årtier siden helt vanlig i Danmark og Sverige, især på gårdene. Rasen hadde mange og ulike funksjoner; holdt rotter og mus vekk fra fjøs og hus, var god vakthund, holdt reven fra hønsegården og var barnas glade lekekammerat. I takt med industrialiseringen stod denne lille og hardføre rasen i fare for å forsvinne, og et samarbeid mellom Dkk og Skk for å prøve å bevare rasen oppsto i 1985. Etter dette fikk den sitt eget navn : Dansk/svensk gårdshund.
Gårdshunden er lynrask, den har et velutviklet jaktinnstinkt og en god nese og er en eminent rottejeger. Man kan godt ha et par stykker sammen – gårdshunder slåss ikke. Tidligere gikk gårdshunden fritt rundt på gården uten å stikke av – det er ikke en streifehund, men tvertimot har den en sterkt utviklet territorialsans.
Gårdshunden er livlig og fortjener mye oppmerksomhet og engasjement. Det kan være dressur, lange turer eller agillity. Hunden er veldig lærenem og lydig, og lærer lett forskjellige kunster. Den kan hoppe veldig høyt, er stødig på beina og svært kjapp. Den er barnekjær og i det hele tatt en hund som fortjener en plass i en aktiv familie.
Rasestandard
Opprinnelsesland: Danmark/Sverige. Liten og kompakt, nesten kvardratisk hund. Eksteriørmessigt sent utviklet. En slik hund er våken, livlig og intelligent, og noe reservert overfor fremmede. Den er likevel ikke sky.
Trekantet hode som er ganske lite med temmelig bred og svakt velvet skalle. Stoppen er godt markert. Øynene er mørke på hunder med sorte flekker, mens de er noe lysere på hunder med gule eller sjokoladebrune flekker. Uttrykket skal være mildt og rolig. Rosenører eller ører foldet framover slik at minst halvparten av øret tipper fremover.
Forlemmene er rette og parallelle. Baklemmene er velvinklet i kne- og haseledd. Potene er små, ovale og nestem samlet.
Lenden er kort, brystet dypt og underlinjen ikke hardt opptrukket. Halen må ikke sitte for høyt og må ikke bæres hardt opprullet eller flatt liggende over ryggen. Noen hunder fødes med stump hale.
Pelsen skal være hard, kort og glatt. Den hvite fargen skal være dominerende med tegninger i form av like eller flerfarvede flekker i forskjellige kombinasjoner.
Mankehøyde; hannhunder : 34-37 +/- 2 cm, tisper 32-35 +/- 2 cm.