Rasens opprinnelse ligger langt tilbake i tiden. Store dogger kjenner man til allerede fra oldtiden, da de ble brukt som strids og kamphunder, men også som kvegdrivere og vakthunder. I middelalderen ble de fremfor alt brukt til jakt på storvilt. For å få raskere hunder krysset man inn store mynder i doggestammene. Dette er bakgrunnen for den moderne grand danoisen, som i våre dager er en elegant, vennlig og hyggelig selskapshund. Rasen fins rundt omkring i verden og er en meget populær utstillings- og selskapshund.
Historikk
Grand Danois betyr stor danske, og mange tror at rasen er Dansk. Det var imidlertid i Tyskland at rasen ble renavlet. Rasen stammer fra de store doggene som fantes i Europa, og som ble brukt til vakt og kamphunder.
Tyskerne var nøye i sitt arbeid, og kom sakte frem til en stor, høy, utholdene og kraftig hund som var intelligent og myk, men også modig. Rasen ble brukt, foruten som vakthund, også til jakt på bjørn og villsvin, og forsatt finnes noe av jakt instinktet tilbake.
I forskjellige distrikter i Tyskland fremelsket de sin egen fargevariant. Det gjorde sitt til at rasen i dag har 5 fargevarianter som er godkjent. Mest populær er den gule varianten. Fargen kan variere fra lys gul til mørk rød. Helst med sort maske, litt hvitt på brystet og tærne er tillatt. Tigret er gylne hunder med sorte striper. Også her kan fargen variere fra lys til mørk tigrering. Ved avl kan gule og tigrete hunder parres med hverandre. Blå har til det senere vært en sjelden farge, men har kommet seg i løpet av de siste årene. Den kan variere fra lys grå til mørk stålblå- som er og foretrekke. Blå hunder kan parres med blå eller sorte hunder dersom de sorte er blåavlet. De sorte skal være «lakksorte», men det er tillatt med ubegrenset hvitt på de sorte. Det kan også forekomme hunder som er «mantelfarget» (Boston) dvs. at den er farget omtrent som en Bostonterrier. Det finnes også noe som kalles «plattenhunder». De er hvite med store sorte felt. Begge disse varianter dømmes som sort. Harlekin er «luksusfargen». Ideelt skal den ha en helhvit bunnfarge med ujevne sorte flekker. En idealfarge er svært vanskelig og få fram, og det kan forekomme hele valpekull hvor ingen er korrekt tegnet. Det er derfor ikke mange oppdrettere av denne fargen. Harlekin kan parres med harlekin eller sort, om den sorte er harlekinavlet. Skal man kjøpe valp, bør man alltid sjekke fargen på foreldrene, bortsett fra de normale som er nevnt over.
I dag er rasen en utpreget selskapshund og elsket av raseentusiaster for sin verdighet, ro og elskverdige gemytt. Den er hengiven for sin familie, men kan være noe reservert ovenfor fremmede til de er godtatt av familien. Den er meget tålmodig med barn, selv om småbarn lett kan bli revet overende når den passerer. Den aksepterer lett andre dyr i familien, og typisk er det at familiens katt er lite interessant så lenge den er innendørs, men ute regnes den for «fritt vilt». Med sin størrelse og dype bjeff- som ikke kommer i tid og utide, er den en god vakthund som det står respekt av.
Den kan også brukes til kløv og trekk når den er utvokst, men på snøføre går den for i gjennom på grunn av sin tyngde. Også i lydighetsringen har hunden fremvist godt resultater. Den er lett og trene, men dessverre ofte treg til å utføre ordre.
Syntes du at rasen høres interessant ut ? Vel, husk da at den også har en del ulemper. Som valp og unghund er den like vill og leken som alle andre raser, men den er så stor at man merker så mye mer til den.
For den som tenker å skaffe seg Grand Danois, dukker det også opp spørsmål om mat. Hva spiser en sånn kjempe ? En okse om dagen ? Spørsmålet er velkjent for rasens eiere. Teorier om foring finnes det mange av. Imidlertid er vel det vanligste at hundene fôres med et godt tørrfôr. Til en voksen tispe går det gjerne 1- 1.5 liter fôr målt i tørr tilstand pr. dag, mens en hannhund spiser noe mer. Det vil også variere endel, f.eks. i forhold til aktiviteter.
Ved 8 ukers alder vil en valp veie ca. 8- 11 kg, og fullt voksen i 2 års alderen vil en tispe gjerne vie ca. 60 kg, mens en hannhund godt kan komme opp i 80-90 kg. Det er klart at en sånn rivende utvikling må det godt fôr til. Det å fôre en GD på matrester går ikke!
Når det gjelder mosjon skal man være litt forsiktig i begynnelsen. La valpen regulere farten selv. At man derimot skal måtte bære valpene i i trapper til den er flere mnd. Gamle er derimot noe tull. Bortsett fra å lære valpen til og gå i bånd, skal man ikke begynne og mosjonere den før den er ca. 6 mnd.gammel. Da kan man smått og pent begynne med litt mer turgåing og bygge opp hunden litt etter litt.
Som voksen trenger den ikke timelange turer for å bli rolig innendørs, men det er klart det at de som unghunder får rase fra seg ute, slik at det ikke går utover inventar o.l.
Rasestandard
Grand danois forener edelhet med reisning, kraft og eleganse.
Hode: langstrakt, smalt. Godt markert stopp, pannen og neseryggen parallelle, snutepartiet med dype lepper, rett profil og markert leppefold. Avstanden fra snutespissen til stoppen er lik avstanden fra stoppen til den svakt markerte nakkeknølen. Hodet skal sett fra alle sider ha bestemt markerte konturer. Sort nesebrusk eller på harlekinfargede hunder sortflekket eller kjøttfarget.
Øyne: middels store med godt tilliggende øyenkanter, mørke, livlige med klokt uttrykk.
Ører: høyt ansatt, ikke altfor vidstilte, små til middels store. Skal ligge godt inntil kinnet.
Bitt: saksebitt.
Hals: lang, tørr, muskuløs. Vakkert buet nakke.
Kropp: bred og dyp brystkasse, markert manke, sterk rygg, lett hvelvet lend, svakt hellende kryss, opptrukket buklinje.
Ben: velvinklet skulder og overarm, kraftig benstamme, rette forben, spenstig mellomhånd. Brede, muskuløse lår, velvinklet i kne og haseledd, parallelle bakben.
Poter: runde, godt samlet, korte tær, spenstige tredeputer.
Hale: middels lang, skal nå til hasespissen, hengende eller sabelformet.
Bevegelser: jordvinnende, fjærende.
Pels: kort, tett, rett og glinsende.
Farge: tigret, lys til mørk gyllen med kraftige sorte tverrstreker; gul til mørk gylden med sort maske; blå, stålblå, hvite tegninger tillatt; sort, dyp, glinsende sort; harlekin, sort og hvitflekkete hunder.