Historisk har den hollandske gjeterhunden samme opprinnelse som både den tyske schäferen og den belgiske fårehunden, altså en gjeterhund. På et generellt grunnlag er gjeterhunder i grenseområder mellom tyskland, belgia og holland omtalt helt til bake til 1700 tallet. I 1898 ble så en spesialklubb for hollandsk gjeterhund grunnlagt. Klubben heter Nederlanse Herdershonden club.
Hollenderen finnes i tre hårlagsvarianter som alle tilhører den samme rase. Langhåret, strihåret og korthåret.
Rasestandard
Helhetsinntrykk:
Middels stor, middels kraftig, meget muskuløs med velproposjonert kropp. Intelligent utrykk, livlig temperament. Forekommer i tre hårlagsvarianter, men regnes som en og samme rase.
Mankehøyde:kroppslengde = 9:10
Adferd/temperament: Lettlært, våken, arbeidsvillig, meget lojal og pålitelig. Fordringsløs og meget utholdende, alltid oppmerksom, aktiv og med typisk gjeterhundtemperament.
Hode: I proposjon til kroppen. Heller langt en massivt. Tørrt uten rynker. Hos den strihårede varianten gir det utrykk av å være mer kvadratisk, dette er et synsbedrag. Paralell skalle/neserygg
Skallen er flat, svakt markert stopp, alltid sort nesebrusk, noe lenger snuteparti enn skallen. Stramme lepper, og kjever og tenner kraftige og regelmessig saksebitt.
Mørke, middelsstore mandelformede øyne som er noe
skråstilte. Ørene er høyt ansatte, heller små enn store. Ikke skjeformede.
Halsen skal være tørr og ikke for kort uten løs halshud. Går jevnt over i overlinjen. Kraftige, rette og muskuløse forlemmer, god benstamme.
Kort, rett og kraftig rygg. Lenden er kraftig, verken lang eller smal. Krysset er ikke for kort eller avfallende. Dypt ikke for smalt bryst, lett hvelvede ribben. Brystkassens underlinje går mykt over i buken.
I hvile bæres halen hengende rett ned eller svakt buet. Rekker til haseleddet.
I bevegelse, elegant båret oppover. Aldri ringlet eller ut til siden.
Baklemmer: Helhetsinntrykk: kraftig, muskuløse god benstamme.
KK: Normalt vinklet, knærne er moderat vinklet
Hasene er loddrette under sittebensknuten, mellomfoten er som forpotene.
Bevegelsene er ledige, smidige, effektive. Ikke bundne eller stive. Heller ikke svevende med for langt steg.
Pels:
Korthåret: Ganske hård og ikke for kort pels, rikelig med underull. Tydelig halskrage, bukser og fane på halen. Fargen kan være mer eller mindre tydelig
tigring på brun bunn (gulltigret) eller på grå bunn (sølv tigret). Hele kroppen skal være tigret, også halskrage, bukser og halen. Sort maske foretrekkes. Mye sort i dekkpelsen er uønsket.
Langhåret: Hele kroppen dekket av lang, rett og tilliggende pels uten krøller eller bølger. Føles grov ved berøring. Rikelig underull. Hodet ører, poter og
bakben udner haseleddet dekket av kort rett pels. Baksiden av forbena har rikelige faner som blir kortere mot potene. Godt behåret hale. Ørene skal ikke
ha beheng. Fargen er som korthårsvarianten.
Strihåret: Hele kroppen dekket av tykk stri, grov og raggete pels med tett underull, bortsett fra hodet. Tett dekkpels. Rikelig stri behåring på over og
underleppe. «Skjegget» er ikke bløtt. Strie og buskete øyenbryn. Pelsen på skallen, kinn og ører mindre rikelig. Kraftig behåret hale rundt hele. Velutviklede bukser er ønskelig. Farge: Blågrå, salt og pepper, gul eller sølvtigret. Tigringen mindre utpreget enn hos de andre hårlagsvariantene.
Mankehøyde: Hannhunder: 57 – 62 cm og tisper: 55 – 60 cm
Hunder som viser tegn til aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.