Hovawarten, sier historien, er en bofast, tysk hunderase, som allerede i middelalderen var nevnt i håndskriftene. Etter denne tid er det ikke funnet noen opplysninger om hovawarten, inntil i begynnelsen av dette århundre da noen hundevenner igjen begynte å avle på denne rasen. Det ble fremstilt en rasestandard og en streng avlsorden. «Rassezuchtverein fur Hovawart-Hunde e.V. (RZV)» (raseklubb for hovawart-hunder).
Første og største avlsbokførende klubb innen VDH (tysk kennelklubb); legger mye vekt på sunnhet og karakter av de hunder de har avlet frem. Veldig tidlig og mye tidligere en andre raseklubber har denne klubben jobbet imot f.eks. HD. Hovawarten er en av de friskeste hunderaser vi har. For å kunne realisere målet med avl på internasjonalt nivå, etablerte i 1983 RZV sammen med andre hovawart-klubber fra Danmark, Finland, Nederland, Norge, Østerrike og Sverige den Internasjonale Hovawart Føderasjon (IHF). Nå er også Frankrike, England, Belgia og USA medlem. Norsk Hovawart klubb ble stiftet i 1983.
Hovawarten, som den fremstår i dag, er en behagelig familiehund og en begeistret kompis når det gjelder hundesport. Pga det sikre vesen og den store lærevilligheten er det mulig å utdanne dem til redningshunder, førerhunder og brukshunder. Hovawarten har lang og rikelig pels, men pelsen er likevel enkel å stelle.
Hovawarten trenger helt fra begynnelsen av god kontakt med «sin» familie for å kunne utvikle alle de gode egenskaper som finnes i dem. Hovawarten har stor toleranse overfor barn, men det er viktig å lære barna hvordan de skal omgås med hunden. Årvåkenheten og vaktinnsikten er veldig bra utviklet uten at den trenger å bjeffe hele tiden. Den er en ubestikkelig vokter for gård og hus.
Hovawarten er en ideell huskamerat, dersom han får nok plass og bevegelse. Det er ikke nok med hage, den trenger mosjon og trening hver dag. Det er lurt å «utdanne» en hovawart, fordi man må ha kontroll på en såpass stor og kraftig hund, slik at den kan bli en trofast følgesvenn for familien.
Rasestandard
Opprinnelsesland Tyskland. Hovawarten er en kraftig, middels stor, rektangulær og langhåret brukshund. Kjønnspreget fremgår tydelig av hode- og kroppsform. Mangesidig brukshund. Harmonisk, vennlig og selvsikker, med beskyttelsesinstinkt og meget god luktesans. Med sin harmoniske kroppsbygning og store lojalitet overfor familien er rasen en utmerket familie-, vakt- beskyttelses-, rednings- og sporhund.
Kraftig hode med bred, hvelvet panne,tørt. Rett neserygg, snute og skalletak parallele og like lange. Lett markert stopp, stramme og mørkpigmenterte lepper.Sort nesebrusk.
Ovale eller runde øyne, brune til mørkebrune. Ører : Trekantede, hengene, høyt ansatte med god avstand imellom. Rekker til munnviken. Saksebitt eller tangbitt.
Bred, dyp kropp og med rommelig bryst. Rett, fast rygg med lett hellende kryss. God benstamme, rette forben. Meget muskuløst skulderparti, godt tilbakelagte skuldre, lang overarm, faste albuer. Velvinklede bakben med brede muskuløse lår, lave haser.
Halen skal nå til nedenfor haseledet, bæres lavt eller over rygglinjen alt etter sinnsstemningen. Frie, jordvinnende bevegelser.
Lang og bølgete pels, godt tilliggende.Rikelig på bryst, ben og lårenes baksider. Godt beheng på halen. Velpigmentert hud.
Tre farger forekommer : blond, sort med blonde tegninger (tegninger på hode, front og bena), og sort. Alle varianter skal ha glinsende og spenstig pels, og fargene skal være klare og distinkte.
Mankehøyde : Hannhund 63 – 70 cm., tisper 58 – 65 cm.
Alt innhold er hentet fra Norsk Hovawart klubbs hjemmeside www.hovawart.no