Irsk setter

Irsk setter

Den Irske setteren er en herlig rødtopp! Den er barnekjær, glad og livlig, en ypperlig stående jakthund, men blir sent voksen og tar derfor lydighetstreningen vanskeligere enn de andre setterne. Den trenger en del mosjon for å få tilfredsstilt det store energibehovet. Men den er også en skikkelig kosehund foran peisen, eller en ypperlig jaktkamerat. På gælisk het rasen likegodt som betyr .

Rasen kommer fra Irland (derav navnet) og dens forfedre kan omfatte den gamle spanske pointeren, setting spaniels og skotske settere. Egen rase fra 1860. Rasen finnes også i rød og hvit irsk setter.

Øynene er speilet til sjelen, sies det, og det er sant: Irske setteres øyne er snille, mørke og varme.

Rasestandard

Opprinnelsesland: Irland. En irsk setter er en elegant hund som skal gi inntrykk av fart og intenst overskudd.

Langt og tørt hode. Oval skalle fra øre til øre med tydelig markert nakkeknøl. Øyenbrynsbuene skal være fremtredende og markere stoppen. Nesebrusken skal være mørk, enten mahognyfarget, nøttebrun eller sort. Mørkebrune eller mørk nøttefargede øyne (som ikke skal være for store). Middels store ører med fin struktur. Ørene er lavt ansatt, bæres godt tilbake i nette folder og tett inn til hodet.

Middels lang og meget muskuløs hals. Lange skulderblad med liten avstand mellom skulderbladstoppene. Forbeina skal være rette og senesterke med kraftig beinstamme. Baklemmene er lange og meget muskuløse fra hofte til haseledd, med korte og kraftige haser. Godt vinklede kne- og haseledd. Potene skal være små og meget faste, med tette, sterke buete tær.

Velproporsjonert kropp. Brystkassen skal være så dyp som mulig, men skal virke noe smal sett forfra. Lendepartiet hos en irsk setter er muskuløst og lett buet, krysset bredt og kraftig.

Halen skal være av middels lengde og forholdsvis lavt ansatt. Den skal være kraftig ved roten, men skal smalne jevnt av til en fin spiss. Halen skal bæres i flukt med overlinjen eller litt lavere.

På hodet, øretuppene og forsiden av beina skal hårlaget være kort og fint. På alle andre deler av kroppen og beina skal hårlaget ha middels lengde, ligge jevnt og tett med så lite krøller og bølger som mulig. Behenget på øvre del av ørene skal være langt og silkebløtt.
På baksiden av for- og baklemmer er pelsen lang og fin. Halen skal ha en fane av middels lengde, som avtar jevnt mot halespissen. En irsk setter er godt behåret mellom tærne. Tillatt farge er dyp, gylden kastanjefarget, uten det minste spor av sort. Hvitt på bryst, hals og underkjeve eller tær, eller et lite bliss i pannen, en smal stripe eller strek langs neseryggen eller i ansiktet, er ikke diskvaliserende.

Norsk Irsksetterklubb anser at veiledende mål for mankehøyde bør være:
hannhunder: 63 – 66 cm. , tisper: 59 – 62 cm.

Andre kommentarer

En irsk setter er en jakthund, og bør kun erhverves til dette formålet.