Japanese har som også navnet tilsier,kommet til oss fra fjerne østen,fra blomstene og eventyrenesland. Japanise er en liten hund,som skal gi inntryk av edelhet og eleganse,og den skal være en pigg,glad og nyskjerig liten skapning.
HISTORIE:
Utspringet til denne unrgamle hunderasen ligger i et noe hemmelighetsfult møtke. Man antar at rasens egentlig hjemmland er Kina,og ikke Japan,som man først skulle tro. Den første Japanise kom til Japan som en gave fra keiseren i Kina ti keiseren i Japan. Japan anser likevel i dag som rasen hjemmland,og man mener ar rasen har vært i dette landet siden 800-tallet e.Kr. Vi vet med stor sikkerhet at Japanise i flere hunder år ble hold som selskapshund,og at de ble oppdrettet hos fornemme Japanske familier,de var høyt elsket og med uvanelig stor omsor ble de stelt og tatt god vare på. Hvert eneste palass hadde sine egene stammer,og man var meget nøye med kun å parre disse hundene med hverandre. Andre bloodslinjer var totaly forbud å blande inn. Følgene av denne overdrebene innavlen var at dyrene ble mindre og svakere. Disse ekstremt små japanise ble hold i små bambusbur som fugler, eller de fornemme damene bar dem omkring i sine vide kimonoermer. Heldigvis for rasen så ble det med tid moderne med større hunder. til Europa kom rasen først omkring 1613.da kom kaptein ved navn Sarris hjem fra Japan, med de virkelige importene begyntte for alvor å komme etter at kommandøt Perrt i 1853 hadde åpnet Japan for handel med de vestelige landene.
Det finnes få hunderaser som elsker mennesker så høyt som denne rasen. Når den hilser på en venn eller fremmed person, skjer det med en glad «kvitring»,nesten som hos kanarifugler. Japanise skal aldri under noen omstendigheter være redd, nervøse eller aggressive. Som valp er japanise svært livlig og utadvent. Den elsker å utforske ting, og den befinner seg alltid der det skjer noe. Noen hunder forblir slik hele livet,mens andre som voksne mye roligere. japanise er ikke vanskelig å dressere om det skjer på dens premisser. Dette er en rase som elsker lek og moro,mens er den ikke i humør til dette vil man oppleve at den går sine egen veier. Derfor kan det lønne seg og trene ofte, men over en kort tid av gangen, og med varierte øvelser slik at hunden ikke blir lei. Man finner raskt ut hvilke øvelser som passer best for sin hund. Bpde som voksen og valp er japanisen en kjærlig og kontaktsøkende hund, som mer en noe annent liker å være midpunbktet. Den elsker å få være sammen med familien sin,og den blir ulykkelig om dens tilnærmelser blir avvist. Japanese tilpasser seg kansje raskere enn noen annen rase til sin eiers sinnsstemning. Den er altid veldig ivrig etter å være til lags. Det påstås faktisk at når japanesen er lei seg,gråter den med riktige tårer,lydløst og patetisk. Rasen klarer seg utmerket alene noen timer,men når dens eier endelig kommer hjem,vil den vise sin glede med glade hopp og sprang,og får den lov,vill den også slikke sin eier i hele fjeset for å vise sin hengivenhet. Flere japaneser sammen vil ofte slå hederlig ut,da de trives god i hverandres selskap og elsker å leke sammen. Denne rasen er ingen typisk enannshund. Den kan trivest like god sammen med fremmese som med sin familie. Mye på grunn av dette vil den da også kunne tilpasse seg nye omgivelser uten særlig problemer,og det går utmerket å la naboen eller andre venner ta seg av hunden i ferier eller lignende. Japanesen er ganske hardfør og utholdende til tross for størelsen,og de liker svært god å få være sammen med barn, under den forutsetning at disse er forsiktige og ikke bruker dem som leketøy. Japanesen bjeffer svært lite,men den varsler om noen banker på døra og kommer inn, men den nøyer seg som regel med dette. Pelsen til denne rasen er svært lettstelt. En god gjennombørsting i uka er nok. Man skal være klarover at hunden til tider kan røyte ganske kraftig(spesielt vår,høst og når tispene venter løpetid). Under slike perioder lønner det seg å børste hunden hver dag, man kan gjerne også gi hunden et ekstra bad i denne tiden,på dene måten fjerner man den løse pelsn raskere,slik at hunden får luft og den nye pelsen kan komme raskere frem. Denne rasen lukter skjeldent «hund».Japanesen er en glad hund,som fryder seg over å få være med på tur i skog og mark. De elsker å utforske ting,det er fint om den kan få løpe fritt på slike turer. Rasen er som først nevnt svært utholdende,og den følger eieren så langt denne måte ønske og gå,men den er også fornøyd med en liten tur i parken. Valpen og unghunder bør ikke tas med på lange mosjonsturer det første året,da dette kan føre til overanstrengelser av sener og muskelfester. Voldsom lek med støre hunder,lek på glatte golv eller lignende bør ungås,da dette kan føre til at valpen/unghunden kan bli halt på et ben,og dette kan igjen føre til at en operasjon må foretas for at hunden skal bli bra igjen. Mosjonen skal med andre ord IKKE overdrivest. Valpen/unghunden bør få utvikles i fred og ro,og selv få bestemme tempoet i sin mosjon. Vær klar over at kraftig mosjon og overoppheting i varmt vær må unngås, uansett alder,da dette kan føre til pustevansker for hunden. Noe stort behov for mental stimulering har ikke dene rasen. I de fleste tilfeller holder det lenge med vanlig fysisk mosjon for at hunden skal være glad og lykkelig.
Japanesen er jevnt over en frisk og sunn rase. Mange japaneser kan godt bli over 10 år,og kan være frisk og rask i denne alderen. Men noen hunder dør i yngre alder,og årsaken kan være hjertesvikt. Vær nøye med ettersyn av øynene,rennende øyne behandles med øyendråper eller salve. Daglig fjernes fuktighet og løse hår i gropeene under øynene med en bomullsdott.
Den første japanesen kom trolig til Norge rund 1912. Rasens popularitet har tatt seg kraftig opp de siste årene, og det registreres mellom 50 og 60 valper i året. På norske utstillinger kan fort påmeldingsantallet komme opp i under 30 hunder. Vi har flere veletablerte oppdrettere omkring i vårt langtrakte land. Kvaliteten på norskfødte japaneser må sies å være svært god. Vi har heldigvis vært forskånet fra alvorlig arveelige defekter til nå,og dette er takket være at det finnes mange oppdrettere i Norge som jobber iherdig for å forebygge at sykdommer og defekter skal ramme den norske stammen av rasen.
Rasestandard
Kan minne om en høybent, slank pekingneser. Trippende bevegelser. Kvadratisk kropp, kjekk og elegant. Hodet stort og runt med bred, hvelvet skalle.Butt snuteparti. Ørene små, v-formede og hengende. Øynene store, vidstilte, mørke.Halen høyt ansatt,bæres buet frem over overlinjen.