Rasen er en av flere som anses stamme fra det gamle Egypt. Det finns ett flertall bilder, helt opp til 6000 år gamle, av liknende hunder. Statuer, malerier og tegninger viser mye likhet med dagens podenco´er . Det finns flere historier om hvor og når blodet fra disse urgamle Egyptiske hundene kom til Ibiza. Det finns ingen overbevisende bevis for hvordan det har skjedd, men likheten kan ingen fornekte. I dag tror man at de egyptiske hundene døde ut sammen med faraoene, men før den tid hadde hundene deres blitt eksportert via daværende Egypts mange og lange handelsveier. Det er sannsynlig at hundene ble brukt som betalingsmiddel for spesielt verdifulle varer fra landene rundt Middelhavet. På noen av de mest isolerte stedene har rasen bevart sitt opprinnelige utseende svært godt. Flere raser som nå betraktes som nasjonalraser i helt andre land, viser stor likhet med faraoenes jakthunder. Med tanke på alle vakre avbilningene som finns, har denne hundetypen sannsynligvis vært svært viktig og hedret hos de gamle egypterne.
Slektninger av Faraos hunder
På Malta finns Kelb-tal-Fenek (mer kjent som Faraohund) og på Sicilia Cirneko-del-Etna. I Portugal finns tre forskjellige størrelser av podengo portugies og på Kanariøyene finns podengo canario. Ibiza har podenco ibicenco, som er kjent under et flertall forskjellige navn. På de Baleariske øyene Ibiza, Mallorca, Menorca och Formentera heter den Ca Eivissenc, i Katalonia, Valencia, Rousillon og Provence kalles den ofte balearisk hund. I USA och England bærer den navnet Ibizan Hound. Øvrige Europa kaller den podenco ibicenco (som uttalas podénko ivitjénko og betyr omtrent «jakthund fra Ibiza»). Rasen finns i tre ulike hårlag – sletthåret, strihåret og langhåret – i Sverige går de to sistnevnte i samme klasse på utstillning.
Også i dag brukes rasen til jakt på kanin, hare, gazelle och andre raske vilt av middels størrelse, spesielt i Spania. De grasiøse hundene er uhørt raske og smidige. De kan hoppe mer enn en meter rett opp i luften uten den minste sats. Både luktsans, hørsel og syn brukes for å lokalisere viltet, når de har øyenkontakt med byttet halser de intensivt . Podenco ibicenco samarbeider oftest i flokk og er svært gode apportører. Til forskjell fra det som sies i mange rasebeskrivelser, er det ikke uvanligt at det finns flere enn en hannhund i spanske jaktlag. De avleverer sitt bytte fullstendig uskadet til jegeren. Rasen er svært spesialisert for sitt bruksområde. En brukbar hund, ført og fremst ved jakt uten skudd, da de jager svært selvstendig og ofte på stor avstand fra jegeren.
I Sverige og mange andre land er podenco´ens naturlige jaktmåte forbudt. Rasen framholdes av sine få, men trofaste venner, som en utmerket familiehund. Den er trofast og tålmodig, vennlig, lettstelt, mangler genetiske sykdommer og har ganske små krav til tilværelsen. Jaktinstinkten er dog svært sterk sterk og kan skape problemer. Den rasetypiske «kattelike» noblessen oppskattes av rasevenner, mens andre kan synes at den er besværlig. Som oftest finner podenco´en en favoritt blandt familiemedlemmene og betrakter de øvrige verdensborgerne med vennlig toleranse.
Den som kan motivere sin podenco på riktig måte kan få den interessert i de fleste aktiviteter. I USA finns flere lydighets- og agilitychampioner av rasen. Ulike former av coursing (jaktliknende veddeløp) er nok den vanligste sporten blandt podencofantaster. I Sverige har rasen vært i mer enn 25 år, men ennå ikke blitt særlig kjent. En av grunnene er kanskje at så få mennesker kommer i kontakt med dem. For den som lærer en podenco ibicenco å kjenne, pleier raskt å innse hvorfor den er så høyt elsket av sin eier. Selv om langt fra alle hundevenner ville trives med en slik hund.
Rasevenner mener at man ikke eier en podenco – man eies selv av den!
Rasestandard
Hjemlandet er Spania, og Podenco´en er en av de eldst kjente hunderasene. Man kan se dem avbildet på veggene i faraoenes graver og på museer, bilder som kan dateres bak til 3400 år f.Kr.
Podenco ibicenco brukes framfor alt til jakt på kanin uten skudd, både dag og natt. Den er en god apportør og en utholdende jakthund. Podenco ibicenco fanger enkelt byttet i tett vegetasjon, takket være sin gode luktesans og hørsel, som den bruker mer enn synet.
Hodet er langt, smalt og kjegleformet. Det er temmelig lite i forhold til kroppen. Nakkeknølen skal være markert. Stoppen skal være ubetydelig markert. Neseryggen noe konveks. Svært vide nesebor, kjøttfarget i harmoni med pelsen. Leppene skal være tynne, tørre og kjøttfargede.
Øynene skal være små og mandelformede. Fargen minner om brent sukker, og kan være mer eller mindre dyp i forhold til pelsfargen. Blikket skal være svært intelligent. Ørene skal alltid være rett oppstående, og er svært bevegelige. De er rettet framover, horisontalt mot sidene eller bakover. Når hunden er opphisset rettes ørene høyt oppover. Ørene skal være tynne, hårløse på innside og middels store. Bittet er regelmessig og komplett saksebitt.
Halsen skal være svært tørr og muskuløs. Huden skal være stram. Kroppen skal være symmetrisk, middels lang, proporsjonert og samlet, en anelse lengre enn mankehøyden. Manken skal være markert, høy og lang. Ryggen skal være rett, lang og smidig. Musklaturen skal være kraftig. Brystkassen skal være dyp, flat og lang. Buklinjen skal være oppdratt, men ikke altfor myndeaktig.
Bena skal være parallelle med lange, flate og faste muskler. Lange og samlede poter med mye pels mellom tærne. Svært uømme tredeputer. Sterke hvite klør. Halen skal være lavt ansatt, tynn og lang. I hvile henger den naturlig. Helst skal den ikke bæres høyt, eller overdrevent hardt rullet over ryggen.
Svevende trav eller svært rask galopp gir inntrykk av stor bevegelighet. Huden skal være stram og ligge godt inntil kroppen. Strihåret Podenco skal ha stri, rikelig pels som er en anelse kortere på hode og ører, bak på lårene og halens underside. Skjegg er svært ønskelig. Mest ønsket farge er hvit og rød, enfarget hvit eller rød. Rødgul (fauve) er ikke tillatt hos den korthårede varianten, men kan tillates hos de øvrige hårlagsvariantene (strihåret og langhåret)
Mankehøyde: Hannhund 66-72 cm. Tispe 60-67 cm.