Som rasens navn tilsier stammer den fra Shetlandsøyene. Historien forteller at sauefarmerne benyttet ganske små collie-lignende hunder til å gjete de hardføre shetlandsauene. «Shetlands collie», som hunden først ble kalt, hadde også et lokalt navn; «Toonie dog.» Sauefarmerne der ønsket en liten hund som var modig, intelligent og robust. Meget viktig var også pelsen som gjorde at hunden kunne arbeide under alle værforhold.

Den lille hunden ble etterhvert en etterspurt vare, og etter at den ble innført i Storbritannia ble den godkjent som egen rase; «shetland sheepdog», eller «sheltie» i dagligtale.

En sheltie er våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig. Den er hengiven og oppmerksom overfor sin eier, men reservert overfor fremmede. Den er likevel aldri nervøs.

Det bør tillegges at rasen er meget lærenem og har oppnådd mange gode resultater både i lydighet og agility. Dens vesen og den store personlighet gjør den meget populær også som kjærlig familiehund.

Rasestandard

Hjemland: England. Sheltien er en liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer med helheten. Rikelig med pels, manke- og brystpels, velformet hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet.

Edelt hode med flat skalle. Lite, men tydelig stopp. Sort nesebrusk, sorte lepper og øyelokksrender. Middels store øyne som er skråstilte og mandelformede. Øynene skal være mørkebrune, unntatt hos hunder med fargen blue merle som kan ha blå eller blåflekkede øyne. Ørene er små og bæres halvt stående med framoverbøyde øretipper.

Hodet bæres stolt på en muskuløs hals. Rette forben som er muskuløse og tørre med kraftig benstamme. Den dype brystkassen når minst til albueleddet. Ryggen skal være rett og krysset skal skråne jevnt bakover. Lårene er brede og muskuløse. Kraftig benstamme også i bakben, som er godt vinklet. Potene er ovale med gode tredeputer.

Halen er lavt ansatt med rikelig pels. Den skal være sabelformet og løftes aldri over rygglinjas forlengelse.

Sheltiens bevegelser er smidige, jevne og grasiøse. Godt driv i bakben gjør at den dekker mye mark med lite anstrengelse.

Pelsen er dobbel med strie, lange og rette dekkhår og myk, tett og kort underull. Rikelig manke- og brystpels og faner på forben. Hodet skal være korthåret. Tillatte farger er sobel; enhver farge fra blek gylden til dyp mahogny, tricolour; intens sort farge på kroppen og rike tantegninger, blue merle; klar sølv-blå farge, flekker og marmorert med sort. Rike tantegninger foretrekkes. Helhetsinntrykket skal være blått. Sort og hvit og sort og tan er også godkjent. Hvite tegninger finnes og noen av de hvite tegningene foretrekkes.

Mankehøyde; hannhunder 37 cm., tisper 35,5 cm. Mer enn +/- 2,5 cm over/under dette er svært uønsket.

Andre kommentarer

«Sheltie´n er som potetgull, man klarer seg ikke bare med én»