Shiba, eller shiba inu, er den minste av de nasjonale japanske rasene. Forfedrene til disse hundene innvandret til Japan fra sør-øst Asia i forhistorisk tid. Skjelettfunn viser at den har vært uforandret i flere tusen år.
I Japan har det i uminnelige tider eksistert hunder av spisshund-typen med stående ører og ringet hale. I dag finner vi seks forskjellige varianter (raser), som bare skiller seg fra hverandre i størrelse og farge. Japanerne kaller dem ved en felles benevnelse «Den japanske hunden». Den største varianten er Akita, de mellomstore er Kishu, Shikoku, Kai og Hokkaido, og den minste varianten er Shiba. Disse hundene ble i hjemlandet først og fremst brukt som jakt- og vakthunder. I fjellområdene var den minste varianten den mest vanlige. Den ble brukt til jakt på småvilt og fasan.
Shiba kan fortsatt brukes til jakt, i Norge også til elgjakt. Andre glimrende bruksområder er agility og spor/ettersøk. Shiba´en er meget livlig ute i skog og mark, og liker å bli aktivisert. Den er hurtig og smidig, utholdende og meget modig.
Inne er den rolig med et behagelig lynne. Den varsler når fremmede kommer. Ellers bjeffer den lite. Shiba´en er utpreget renslig. Med sin tette pels er det en hund som passer ypperlig for vårt klima, som ikke er ulikt det vi finner i fjellene i Japan.
Shiba´en er en opprinnelig «urhund» med et meget sterkt og variert språk, og tydelige signaler. Den er intelligent, men med et utpreget selvstendig vesen. Den må behandles konsekvent og bestemt, men aldri kues. Stolthet er rasens kjennetegn, og vi kan ikke uten videre bruke erfaringer fra andre raser i trening av shiba. Vi kommer lengst med tålmodighet og belønning, kjærlighet og god kontakt.
Rasestandard
Shiba er en knapt middelstor, kraftig bygget og godt muskelsatt hund med gode proporsjoner og god benstamme. Bevegelsene skal være lette, energiske og uanstrengte. Den har rektangulær kroppsbygning. Den skal være glad og livlig, trofast og lettlært.
Skallen skal være bred, velutviklede kinn, godt markert stopp og med en lett pannefure. Neseryggen skal være rett og nesebrusken sort. Nesepartiet skal være passe kraftig og ikke for langt eller spisst.
Øynene skal være ganske små, lett trekantede, sitte godt adskilt og være mørke brune. Ørene skal være små og trekantede, en anelse framoverbøyd samt stivt opprettstående. Shiba´en skal ha saksebitt, med sterke tenner.
Halsen skal være kraftig og muskuløs. Shiba´en skal ha en god reisning over manken, samt ha en kort og rett rygg. Lendepartiet skal være bredt og muskuløst. Brystkassen skal være dyp med moderat buete ribben og buklinjen skal være godt opptrukket. Skuldrene skal være velutviklede og normalt tilbakelagte. Lårene skal ha gode muskler og leggene skal være senete og sterke. Potene skal være sterke med godt hvelvede tær og faste, spenstige tredeputer.
Halen skal være kraftig og høyt ansatt, og bæres ringet eller i en sigdformet bue over ryggen. Den skal være så lang at den nesten når til hasen når den strekkes ut.
Pelsens dekkhår skal være harde og rette, og underullen myk og tett. På halen skal pelsen være ganske lang.
Tre fargevarianter er tillatt: rød, black & tan og viltfarget (sesam), dvs. rød med sorte dekkhår. Alle variantene skal ha urajiro, dvs. kremfargede avtegninger på kinn, strupe, bryst og under buken, samt på halens underside.
Mankehøyde: hannhunder 40 cm + – 1,5 cm. tisper 37 cm + – 1,5 cm.