Du har kanskje hørt folk snakke om «klikkertrening» i det siste? Å ja, tenker du. Enda en ny og revolusjonerende treningsmetode som er løsningen på alle hundeeierens problemer. Vel, faktisk ingen av delene.

---

Tekst: Morten Egtvedt & Cecilie Køste

Artikkelen er et utdrag fra boka «Klikkertrening for din hund» og er gjengitt her med tillatelse fra forfatterne.

---

Historien om klikkertrening

Klikkertrening kan egentlig ikke sies å være en ny oppfinnelse. Metoden bygger på vitenskaplige læringsprinsipper som har vært godt kjent siden 30-tallet. I hundemiljøet er det imidlertid først de siste 10 årene at det har tatt av, kanskje mest takket være den amerikanske tidligere delfintreneren, biologen og forfatteren Karen Pryor. Hun har skrevet flere bøker om praktisk bruk av operant betinging, eller klikkertrening. Sammen med Gary Wilkes dro hun tidlig på 90-tallet rundt i USA og holdt flere seminarer for hundeeiere, og dette var starten på en aldri så liten revolusjon.

Den raskt økende populariteten til klikkertrening hang også tett sammen med framveksten av internett. Via nettsteder og emaillister kunne hundeeiere over hele verden lese artikler av Karen Pryor, Bob Bailey og andre «klikkerpionerer». Hundeeiere i USA kunne daglig diskutere problemstillinger med andre klikkertrenere i Norge og Australia, på en måte som hadde vært utenkelig bare noen få år tidligere.

Hvis du går inn på internett og søker på «klikkertrening» (eller «clicker training») vil du i dag finne utallige hjemmesider, e-maillister, bøker og filmer om dette emnet.

Jaha, og denne vidundermetoden skal da liksom være løsningen på alle hundeeierens problemer. Nei, dessverre. Som med alle andre treningsmetoder avhenger resultatet først og fremst av din egen innsats og dine praktiske ferdigheter. Hvis du setter bestemor bak rattet på en racerbil går det ikke nødvendigvis spesielt fort. Men det blir litt lettvint å bare skylde på bilen…

Ålreit, men klikkertrening er som du sier verken nytt og revolusjonerende eller noen miralkur. Hvorfor skal jeg da gidde å lese ferdig denne boka? Svaret er ganske enkelt at klikkertrening har vist seg å være en meget effektiv og interessant treningsmetode som det kan være vel verd å sette seg inn i. Om du etterhvert vil gå for «100% klikkertrening» eller bare lære deg teknikken og legge den inn på repertoaret ditt sammen med dine andre metoder, er opp til deg selv å bestemme. Det eneste du risikerer ved å lese denne boka er å lære noe nytt!

Klikkertrening brukes i dag innen flere områder. Metoden er like godt egnet til å trene familiehunder til å gå pent i bånd og komme på innkalling som å lære inn avanserte lydighetsøvelser eller sirkuskunster. Klikkertrening brukes også innen brukshundtrening og agility. Til og med jakthundeiere har begynt å lukte på metoden. Det oppdages stadig nye bruksområder etterhvert som nye hundeeiere blir mer kjent med metoden.

Men hva er egentlig klikkertrening? Vel, på den tiden da bare Karen Pryor snakket om klikkertrening var det ganske enkelt å svare på det. Etterhvert som stadig flere hundeeiere begynte å bruke metoden var det imidlertid ikke til å unngå at metoden begynte å dele seg i forskjellige retninger. Noen fortsatte å klikkertrene etter «idealene» til Karen, mens andre plukket opp enkelte elementer fra klikkertreningen og blandet det inn i sine gamle metoder. Når en hundeeier idag sier at «jeg bruker klikkertrening» sier det derfor ikke nødvendigvis så mye om hvordan han trener i praksis. Vi starter derfor med en liten avklaring av hvordan vi velger å definere klikkertrening.

4 kjennetegn på «ekte klikkertrening»

Det er 4 ting som kjennetegner klikkertrening.

1. Fokus på å belønne riktig adferd
2. Hunden skal tilby adferder frivillig
3. Bruk av en betinget forsterker
4. Vi fokuserer på det vi kan se

Vi skal nå gå litt nærmere inn på hvert av punktene.

1. Fokus på å belønne riktig adferd (positiv forsterkning)

I klikkertrening er vi ikke så opptatt av å «korrigere» hunden når den gjør «feil» eller ting vi ikke vil at den skal gjøre. Vi er mer opptatt av hele tiden å lete etter de små riktige tingene hunden gjør og belønne (forsterke) disse. Når en adferd blir forsterket vil hunden etterhvert gjenta adferden oftere. Hvis du er flink til å belønne når hunden gjør ting du liker, vil hunden etterhvert veldig ofte gjøre ting du liker. Det høres enkelt ut – og faktisk er det enkelt også!

Men hva med uønsket adferd? Man kan vel ikke få hunden til å slutte med å gjøre ugang ved å belønne den? Det høres jo helt naturstridig ut! Vel, det er ikke bare mulig – det er minst dobbelt så effektivt! Fokuser på hva hunden skal gjøre i stedet for hva den ikke skal gjøre. I stedet for å straffe hunden når den bjeffer kan du for eksempel belønne den med jevne mellomrom når den er stille. Når hunden får belønning for å være stille vil periodene uten bjeffing bli lengre og lengre. Og nødvendigvis vil periodene med bjeffing bli redusert tilsvarende. Du skjønner tankegangen?

Det gjelder å tenke litt «omvendt». For hver eneste pøbelstrek hunden din har fått på repertoaret kan du helt sikkert komme på minst én ting du heller vil at den skal gjøre. Drar i hunden din i båndet? Belønn den i stedet for å gå i slakt bånd! Er hunden din opptatt med å se på andre hunder hele tiden? Belønn når den ser på deg! Hopper hunden når den skal hilse? Gi den kun oppmerksomhet når den har alle fire beina i bakken!

Når du så har funnet ut hva du vil at hunden skal gjøre er det bare å belønne denne adferden mange nok ganger. Du vil ganske raskt se forandringen på hunden. Når du begynner å tenke på denne måten kan vi garantere deg at det åpner seg endel nye perspektiver, ikke bare når det gjelder hundetrening. Tenk gjerne også gjennom hvilke metoder du bruker når du vil ha barn, ektefelle eller arbeidskolleger til å gjøre som du vil også…

Men selv om vi mener det er mest effektivt å belønne når hunden gjør riktig, er det ikke dermed sagt at en klikkertrener aldri sier «nei!» eller setter grenser for hunden på andre måter hvis den gjør ugang. Når hunden din gjør noe galt, f.eks. stikker av, biter i gardinene eller er på vei opp på kjøkkenbenken skal du selvfølgelig ikke bare stå der som et brød og vente med å klikke til den hopper ned fra kjøkkenbenen igjen! Stopp den for Guds skyld med en gang! Dette har egentlig lite med «trening» å gjøre – det er håndtering av en akutt situasjon, eller «brannslukking» på godt norsk. Når brannen er slukket bør du imidlertid begynne å tenke på hvordan du skal lære hunden hva den skal gjøre i stedet for å bite i gardinene eller hoppe opp på bordet. Så slipper du å drive brannslukking resten av livet til hunden…

Så skill mellom trening og brannslukking – og pass på at du trener mye oftere enn du driver brannslukking! I planlagt innlæring og trening er det mest effektivt å belønne når hunden gjør riktig. Med positiv forsterkning går treningen mye raskere, du får en hund som liker å trene og man slipper alle ulempene som følger med kjefting, rykking i bånd og andre negative metoder.

2. Hunden skal tilby adferder frivillig

Dette kravet er etter vår mening det viktigste, og det er nettopp dette som gjør klikkertrening så utrolig moro – og effektivt. Tenk deg at du skal lære hunden din å sette seg. Hvis du har lest andre hundebøker har du kanskje hørt at du skal føre en godbit over hodet på hunden for å lokke den til å sette seg, eller kanskje presse ned baken til hunden i tillegg.

I klikkertrening gjør vi det mye smartere. Eller rettere sagt – vi gjør ingenting! Vi bare står klar med klikkeren i hånda og belønningen i lomma – og venter tålmodig. Når hunden frivillig setter seg klikker du og belønner. Neste gang vil hunden sette seg enda litt raskere. Vil du lære hunden å komme på innkalling? Klikk og belønn hver gang hunden tilfeldigvis kommer inn til deg! Snart vil hunden komme inn til deg mye oftere enn før.

Hunden din kan allerede både sitte, ligge, stå, springe, gå rolig, bære ting i munnen, bjeffe, være stille og mange andre ting. Jeg er sikker på at hunden din allerede gjør alle disse tingene flere ganger hver eneste dag! Hvis du vil lære hunden å gjøre disse tingene kan du starte med å klikke og belønne når hunden tilfeldigvis gjør det av seg selv. Når du belønner adferden vil hunden gjenta den oftere. Og når hunden etterhvert utfører adferden sikkert kan du ganske enkelt sette på en kommando for denne adferden (vi snakker mer om innlæring av kommandoer senere i boka).

I starten tar det ofte litt tid før hunden gjør ting frivillig. Men etterhvert som den finner ut at du ofte klikker og belønner når den tilbyr adferder vil den snart bli veldig mye flinkere til å prøve ting på eget initiativ. Den blir på en måte flinkere til å leke «tampen brenner». Skal jeg sitte? Ligge da? Ikke det heller? Snurre rundt? Yes! Manitu, så moro det er med slike hunder. Dette er livsglede i praksis! Enkelt? Ja! Effektivt? Jubettsja!

3. Bruk av en betinget forsterker

Her kommer endelig klikkeren inn i bildet. En betinget forsterker er noe som varsler at den virkelige belønningen er på vei (for eksempel godbiten, tennisballen eller noe annet morsomt). Klikkeren er en liten plastikkboks som lager en skarp klikkelyd. Når hunden har lært at denne lyden betyr at godbiten kommer, gir klikkeren meget klar informasjon til hunden. Med klikkeren kan du forsterke i nøyaktig riktig tiendels sekund, akkurat idet hunden går noen få skritt pent i bånd, akkurat idet den kikker på oss i stedet for på hunden som går på andre siden av gata, nøyaktig idet begge albuene er i bakken når hunden legger seg. Du kan med andre ord fortelle hunden nøyaktig hvilken adferd du vil at den skal utføre. Erfarne trenere vet hvor viktig denne «timingen» er for resultatet. Med bedre «timing» kan du redusere innlæringstiden med mange prosent.

Hvis du klikker akkurat idet hunden gjør som du vil, gjør det som regel ingenting at den virkelige belønningen (godbiten, ballen eller lignede) kommer først et par sekunder senere. Det er det som hunden gjorde akkurat idet den hørte klikket som vil «sette seg i ryggmargen» på hunden. Tenk gjerne på klikkeren som et fotoapparat!

En betinget forsterker kan imidlertid være mange andre ting enn klikkeren. Dette kommer vi tilbake til senere.

4. Vi fokuserer på det vi kan se

Har du noen gang lurt på hva som foregår inne i hodet på hunden din? På hva i all verden den fillebikkja tenker på når han ikke kommer når du roper? Jeg kan forsikre deg om at du er ikke alene om det. Mange hundeeiere analyserer seg grønne for å forstå seg på hundene sine. Problemet er bare at det er komplett umulig for oss å vite hva hunden tenker på. Hva som foregår der inne mellom ørene på hunden blir i beste fall kvalifiserte gjetninger og tolkninger (noe som i og for seg kan være riktig så interessant å diskutere over en kaffekopp med gode hundevenner).

Vi klikkertrenere har imidlertid gjort det mye enklere for oss selv. Vi bryr oss rett og slett ikke om hva som foregår inne i hodet på hunden eller andre ting som vi ikke kan se (ihvertfall ikke når vi trener). Man kommer mye lenger med å konsentrere seg om ting vi kan observere med våre egne øyne.

Og det er mye vi kan se når vi trener hund:

• Situasjon: Vi ser hva som foregår rundt oss når vi trener

• Adferd: Vi kan se selve adferden som hunden utfører.

• Konsekvens: Vi kan se hva som skjer etter adferden, f.eks. at «hunden får en godbit (når den satte seg)» eller «hunden kom fram til lyktestolpen (når den dro i båndet)».

• Timing: Vi kan også se hvor presist vi greier å belønne. Hva gjorde hunden akkurat idet den hørte klikket?

• Kriterier: Vi kan se hva hunden måtte gjøre for at vi skulle klikke.

• Forsterkningsfrekvens: Vi kan se hvor lang tid det går mellom hver gang hunden får belønningen.

• Forsterkningskvalitet: Vi kan se hvor intens hunden er når den får belønningen.

Alle disse tingene er det mulig for oss å se. Og dette vil gi deg mer informasjon enn all verdens tankelesning noen gang kan komme i nærheten av. Vi kan ikke endre tankene til hunden (vi har ihvertfall ikke funnet ut hvordan man gjør dette ennå). Derimot kan vi forandre på treningen vår. Og når vi skal forandre på treningen vår må vi forandre på ting som vi kan se og som vi faktisk har kontroll over.

Ettersom vi fokuserer på ting som vi kan se blir også treningsrådene du får fra en ekte klikkertrener mer konkrete. Her er noen vanlige «treningsråd» som du aldri vil høre fra oss:

• «du må forbedre lederskapet ditt»

• «det er viktig at hunden har tillit til deg»

• «hunden må tenke på deg som sjefen»

• «du må forsøke å forbedre samarbeidet med hunden din»

• «dere må jobbe mer som et lag»

• osv

Joda, dette er sikkert velmenende råd, men hva i all verden betyr de? Slike abstrakte råd finnes i veldig mange hundebøker. Hvordan i all verden skal en stakkars hundeeier forstå hvordan han skal trene hunden sin etter å ha fått slike råd?

Derimot kan vi ofte gi råd som f.eks.:

• «Der klikket du et halvt sekund for sent. Gjør ditt beste for å klikke mer presist i neste forsøk».

• «Ikke lokk eller mas på hunden når den er opptatt av de andre hundene. Vent med å klikke til hunden ser på deg frivillig i stedet.

• «Gå litt lenger unna de andre hundene til å begynne med. Gå gradvis nærmere etterhvert som hunden ser på deg likevel».

• «Nå går det litt for lang tid mellom hvert klikk. Ikke la det gå mer enn 5 sekund mellom hvert klikk på dette stadiet i treningen!»

• «De godbitene ser litt tørre ut. Prøv å belønn med disse saftige karbonadebitene i stedet».

Jeg håper du ser forskjellen. Så hvis du vil bli rå på klikkertrening anbefaler vi å glemme alle abstrakte begrep, og heller konsentrere deg om det du kan se. Gi så konkrete treningsråd som mulig til andre, og forvent konkrete råd fra instruktører, hundebøker og andre som gir deg gode råd. Det høres kanskje ikke alltid like «fint» ut, men det virker!

Hva klikkertrening IKKE er

Det er etterhvert mange som har kjøpt seg en klikker og begynt å bruke denne i hundetreningen. Det er imidlertid stor forskjell på å bruke klikkeren og å drive med klikkertrening.

Det er mange som har begynt å bruke klikkeren til å belønne mer presist, og det er jo vel og bra, men fortsatt bygger de ofte en stor del av treningen sin på å korrigere hunden (bryter med krav nr. 1) når den gjør feil. De styrer, lokker eller leder hunden for å forklare den hva den skal gjøre (bryter med krav nr. 2). Kort sagt trener de i grove trekk som de alltid har gjort. Dette er IKKE klikkertrening. Det har ikke engang noe som helst i nærheten av klikkertrening å gjøre, samme hvor mye de klikker. Dette er tradisjonell hundetrening med bruk av klikker. For all del – dette kan ofte være mer effektivt enn vanlig trening uten klikker, men samtidig går de glipp av flere av de største fordelene med «ekte» klikkertrening.

For å gjøre ting enda mer komplisert, så trenger du ikke engang bruke en klikker for å drive med klikkertrening. En betinget forsterker kan være mange forskjellige ting – klikker, fløyte, ros, smattelyd med munnen, et håndsignal, you name it. Alt som hunden kan oppfatte kan brukes som en betinget forsterker. Ikke heng deg opp i klikkeren. Den brukes fordi den i de fleste tilfeller er mest hensiktsmessig å bruke som betinget forsterker. Hvis du kommer på noe bedre, så ring oss med en gang! Det er treningsprinsippene som er det vesentlige – ikke den lille plastikkboksen.

Fordeler med klikkertrening

• Man jobber hovedsaklig med å belønne riktig atferd i stedet for å korrigere feil. Resultatet er arbeidsglade hunder som liker å trene og ikke er redd for å gjøre feil.

• I stedet for å lokke, lede og kommandere hunden lar man hunden i høy grad finne ut på egen hånd hvilken atferd vi er ute etter. Det er dermed mindre sjanse for at hunden blir avhengig av unødvendige hjelpebetingelser.

• Ettersom hunden helt fra starten lærer å tilby adferder frivillig, får man en hund som hele tiden deltar frivillig i treningen. Man trenger ikke å bekymre seg for manglende kontakt når man har en skikkelig klikkertrent hund!

• Atferd som er lært inn ved hjelp av klikkertrening ser ut til å generaliseres lettere til nye miljø og situasjoner. Det vil si at hvis hunden har lært en adferd i en situasjon er det lett å lære den å gjøre det samme like bra i andre situasjoner også.

• Ved hjelp av klikkeren kan du forsterke meget nøyaktig – «timingen» på belønningen blir bedre. Treningen blir dermed mer effektiv, du sparer tid og du kan få akkurat den presisjonen du er ute etter.

• I klikkertrening lærer vi først hunden hva den skal gjøre. Først når hunden utfører atferden perfekt setter vi på kommandoordet. Ettersom hunden først lærer å utføre adferden sikkert før vi setter på kommandoen får vi en sikrere kommando som ikke er «utvannet».

• Klikkertrening begynner virkelig å bli morsomt når du har trent i noen måneder. Du får etterhvert det vi kaller en «klikker-klok» hund. En klikkerklok hund har virkelig lært gamet, den elsker å trene, den tilbyr adferder så det spruter og er veldig kreativ. Nye øvelser går da utrolig fort å lære inn. Vi håper du får oppleve å trene med en slik hund en gang. Det er et skikkelig kick!

• Som klikkertrener blir du etterhvert veldig flink til å observere atferd og «lese hunden», dele opp treningen i små delmål og øke kravene i små steg tilpasset hunden.

Og så er det farlig morsomt når du først kommer igang! Du blir rett og slett i godt humør av å trene på denne måten.

Lykke til med klikkertreningen!

mvh

Morten & Cecilie