I Canis nr. 5/2004 skrev Cecilie Køste en artikkel om innlæring av rundering etter klikkertreningsprinsippene. Vi har etter dette fått mange forespørsler om å skrive en lignende artikkel om spor og feltsøk også. Så her kommer et forslag til klikkertrening av feltsøket. Du vil se at det er på ingen måte nødvendig å bruke en klikker hvis du ikke er fortrolig med dette. Det er prinsippene som er det vesentlige.
Tekst: Morten Egtvedt
Prioriter feltsøktreningen!
Feltsøk er en øvelse som ofte blir nedprioritert i forhold til spor og rundering når det gjelder nedlagt treningstid. Dette er synd, for med et godt feltsøk kan man tjene mange ekstra poeng i konkurranser. Det er slett ikke uvanlig at feltsøket blir utslagsgivende til slutt.
Det er kanskje litt for vanlig at vi bare ”slenger ut et feltsøk” mens vi venter på at sporet skal bli gammelt nok. Ikke nødvendigvis noe galt i dette, men ved å planlegge feltsøktreningen like nøye som spor- og runderingstreningen kunne nok mange forbedret feltsøket sitt betraktelig, uansett hvilken metode de brukte.
Hva er feltsøk?
I brukshundkonkurranser etter NBF/SBK´s program skal hunden i løpet av 5 minutter gjennomsøke et område på 50×50 meter. Hundefører sender hunden fra den ene siden av feltet (”grunnlinjen”), og har ikke lov til å bevege seg på de andre sidene av feltet. Hunden skal finne og apportere 4 gjenstander som ligger gjemt i feltet. Det stilles krav til utførelsen av selve apporteringen, til hundens tempo, effektivitet og utholdenhet i søket og hvor bra eier greier å styre hunden i søket. For å få topp poengsum må hunden også finne alle 4 gjenstander innen 5 minutter. Og 5 minutter har en tendens til å gå fort…
Feltsøk brukes også i praksis av politihunder, redningshunder og hundeeiere som har mistet nøklene sine. I denne artikkelen tar vi imidlertid kun for oss trening av konkurransefeltsøket.
Apporteringen må fungere!
Noen starter feltsøktreningen før apporteringen er skikkelig på plass. Feltsøktreningen vil da ofte foregå ved at hunden sendes ut for å finne gjenstanden, og når den finner denne må fører rope og lokke for å få hunden til å komme inn med gjenstanden. Dette legger grunnlaget for å gjøre hunden hjelpeavhengig. Ofte ser man selv hundeførere i øverste klasse som må rose eller rope på hundene sine for å få dem til å komme inn med gjenstandene. Jeg synes egentlig det er merkelig at dommerne tillater dette. I reglene står det faktisk at apporteringen i feltsøket skal bedømmes på samme måte som i appellprogrammet, og der er det jo som kjent ikke lov til å rose eller rope på hunden midt inne i apporteringen. Slik jeg ser det skal hunden når den finner en gjenstand sette bånn gass rett inn til fører uten at denne trenger å si noe som helst. Hvis fører har behov for å rose eller rope på hunden er ikke apporteringen innlært godt nok, og det bør gjenspeiles i karakteren! Hunden bør derfor helt fra starten av innlæringen lære å komme helt inn til fører og avlevere før vi roser og belønner.
Grunnen til at mange sliter med innkomsten er at apporteringen ikke er baklengskjedet. Tvert imot lærer de fleste hundene først å springe ut og søke, og først når hunden har funnet gjenstanden begynner hundefører å rope og lokke på hunden for å ”lære” den å komme inn med gjenstanden. Det er lett å se på mange hunder at det er det å finne gjenstanden som er ”det store” for dem – ikke å komme inn med gjenstanden.
Baklengskjeding av feltsøket
I god ”klikkertreningsånd” anbefaler vi å gjøre det motsatt:
- Lær først hunden å komme inn i utgangstilling og holde fast gjenstanden uten å tygge helt til du sier ”takk”.
- Lær deretter hunden å løpe inn med gjenstandene i full fart.
- Først når de to siste leddene fungerer perfekt begynner vi å tenke på søket.
Fordelen med å trene inn feltsøket i denne rekkefølgen er at idet hunden finner gjenstanden vet den allerede nøyaktig hva den skal gjøre med den – den må komme seg inn til fører i en viss fart! Det er jo der belønningen er. Det er da aldri nødvendig å rose, rope eller lokke på hunden for å få den til å komme inn. Hunden har allerede kjempelyst til å komme inn og avlevere gjenstanden ettersom vi allerede har trent på dette i flere uker allerede.
Vi skal nå ta for oss hvordan innlæringen kan foregå i praksis. For å ikke gjøre artikkelen altfor lang forutsetter vi at du på forhånd har trent inn en bra apportering utenfor skogen.
Holde fast til du sier ”takk”
Selv om du har trent mye både på hold fast og apportering fra før bør du kjapt repetere litt i skogen også. Du bør sette de samme kravene til utførelsen av apporteringen i skogen som på appellplassen.
Ha hunden sittende i utgangsstilling og hold en apportgjenstand (hanske, lommebok el.l) foran munnen på hunden. Hunden skal frivillig gripe denne og holde fast uten å tygge. Når hunden holder bra sier du ”takk” og belønner med godbit, ball eller andre ting (hvis du vil bruke klikkeren kan du klikke når hunden slipper etter at du har sagt takk, men hvis du har trent mye på apportering fra før trenger du egentlig ikke klikkeren nå lenger. Ordet ”takk” har allerede erstattet klikkeren).
Hunden bør være så sikker på avleveringen at du kan holde hånda under apportgjenstanden og til og med dytte eller dra litt i den uten at hunden slipper. Hunden skal alltid holde fast helt til du sier ”takk”. Kun da får den belønningen. Hunden bør kunne gjøre minst 5 slike feilfrie repetisjoner på rad før du går videre.
Hvis du har problemer med tygging eller andre ting bør dette rettes opp før du begynner med selve feltsøktreningen.
Komme inn på plass
Hunden må også kunne komme inn i utgangsstilling med gjenstanden. Dette kan den selvfølgelig fra før, men du bør repetere dette noen ganger i skogen også. Som sagt, still like høye krav til presisjonen på apporteringen som du gjør på appellplassen.
Rent praktisk kan du trene dette momentet ved å ha hunden stående en meter eller to foran deg og rekke fram apportgjenstanden eller slippe den på bakken foran hunden. Hunden skal da frivillig og uten kommando plukke opp apporten og sette seg i utgangsstilling. Der skal den holde fast til du sier ”takk”. Da belønner du som vanlig. Også her bør hunden prestere minst 5 feilfrie repetisjoner før du går videre.
Full fart inn til fører!
Nå skal hunden springe 20-50 meter inn med gjenstanden og avlevere denne. Hvis hunden er flink til å apportere fra før kan du starte direkte på 50 meter (da blir det lettere å få opp god fart). Hvis apporteringen er litt mer ”shaky” kan du starte på 10 meter og øke avstanden gradvis.
Rent praktisk kan du legge opp denne treningen på to måter. Det enkleste er å få en medhjelper til å holde hunden i halsbåndet 50 meter ute i feltet. Du springer inn til grunnlinja og stiller deg opp der. Medhjelper holder så apportgjenstanden foran munnen til hunden. Når hunden griper denne slippes halsbåndet slik at hunden kan springe inn til deg. Forlang en like bra avlevering som vanlig, og belønn deretter skikkelig med godbit, ball eller andre ting. Du kan også belønne med å leke med apportgjenstanden hvis hunden liker det, men vær da veldig nøye med at hunden ikke får tygge på gjenstanden før etter at den har avlevert den i første omgang. Skill tydelig på hva som er apportering og hva som er lek/belønning.
Du kan også trene dette alene ved å be hunden blir sittende og legge gjenstanden på bakken 1-4 meter foran hunden. Du går tilbake til grunnlinja og roper inn hunden. Hunden skal da ta med seg gjenstanden i farta. Jeg foretrekker imidlertid helst å kjøre dette med medhjelper ettersom jeg ikke liker å rope på hunden i denne situasjonen. Det er best om hunden lærer å komme uten at vi roper, slik at vi ikke risikerer å gjøre hunden avhengig av at vi roper når den finner gjenstanden. Og da er det lettere om medhjelper bare slipper hunden.
Når du kjører med medhjelper bør denne etterhvert også kaste gjenstanden et par meter foran hunden før denne slippes. Hunden lærer på den måten å plukke opp gjenstanden også. Hvis hunden springer forbi gjenstanden avbryter du uten å belønne og prøver en gang til.
Kjør denne øvelsen med flere forskjellige gjenstander og på flere forskjellige plasser. Med ferske feltsøkhunder er det en fordel å trene noen slike innkomster til å begynne med hver gang du trener feltsøk på et nytt sted.
Dette er viktig fordi du vil være helt sikker på at i det hunden finner en gjenstand skal det ikke være et tiendels sekund nøling før hunden bråsnur i lufta og spurter inn til deg.
Fordelen med å baklengskjede feltet på denne måten er følgende: Ved å trene det siste leddet først etablerer vi dette som en betinget forsterker. I praksis vil dette si at idet hunden finner en gjenstand i feltet er det akkurat som om vi skulle klikke og slippe belønningen i hodet på den. Ettersom hunden allerede har lært svært grundig at å avlevere gjenstanden alltid fører til belønning vil MULIGHETEN for å avlevere gjenstanden fungere som en betinget forsterker. Derfor er det også helt unødvendig å rose hunden i det den finner gjenstanden. Å finne gjenstanden blir ”automatisk” forsterket ved at hunden nå har muligheten til å springe inn og avlevere gjenstanden.
Innlæring av søket
Nå som innkomst og avlevering av gjenstanden fungerer perfekt gjenstår bare den enkleste (og morsomste) delen av treningen. Den vanligste måten å trene inn søket på er at man viser hunden at man legger ut en eller flere gjenstander 50 meter ute i feltet. Etterhvert tar man gradvis bort denne påvirkningen slik at hunden kan sendes ut på kommando uten å ha sett noe bli lagt ut på forhånd. Dette fungerer ofte fint, men metoden har et par faremomenter. For det første risikerer man at hunden blir avhengig av å se at gjenstandene blir lagt ut. For det andre ser man ofte på hunder som er trent på denne måten at de springer rett ut på 50 meter og først starter søket når ”de har sprunget fra seg”.
Men det er også mulig å lære inn søket uten å bruke slik påvirkning i det hele tatt. Et sentralt moment i klikkertrening er jo nettopp at hunden skal finne ut hva den skal gjøre på egen hånd med så lite hjelp som mulig fra oss.
Lære hunden å søke 50 meter rett ut
Men det sier seg selv at man kan ikke bare legge ut en gjenstand 50 meter ute i feltet og deretter stille seg opp og vente på at hunden tilfeldigvis skal springe ut dit helt på eget initiativ. Da kan man komme til å måtte vente lenge.
Vi starter i stedet ved å legge ut en gjenstand bare 5 meter fra grunnlinjen. Så henter vi hunden og stiller oss opp på grunnlinjen og venter. Hvis du har trampet opp en korridor på 3 x 5 meter vil hunden kjenne lukten av denne, og det er i mange tilfeller nok til at hunden vil ta noen nølende skritt ut og sjekke hva som har skjedd her mens den satt i bilen og ventet. Hvis den da går ut minst 5 meter vil den finne gjenstanden. Hvis du har trent riktig fram til da vil hunden med en gang gripe gjenstanden og komme inn til deg. Belønn skikkelig!
Jeg anbefaler å ikke legge gjenstanden i motvind til å begynne med. Det er da riktignok lettere å få hunden til å gå ut, men det er også veldig fort gjort å gjøre hunden avhengig av at den kjenner lukten av gjenstanden på forhånd. Legg derfor gjenstanden heller i medvind eller sidevind slik at hunden selvstendig må gå ut de første meterne og at dette blir forsterket ved at hunden finner gjenstanden.
Etter noen slike repetisjoner vil hunden etterhvert gå ut med en gang du stiller deg opp på grunnlinja. Det er da på tide å legge gjenstanden gradvis lenger ut. Øk gjerne med 5 meter for hver repetisjon helt til hunden søker 50 meter rett ut. Dette er ganske slitsomt for hunden, så med mindre du har en veldig lettrent hund bør du ikke kjøre mer enn 3-6 repetisjoner i hvert økt.
Det er en fordel å kjøre med kun en gjenstand om gangen til å begynne med. Få gjerne en medhjelper til å legge ut en ny gjenstand mens du belønner hunden slik at det ikke går for lang tid mellom hver gang. Det er viktig at hunden ikke får sjansen til å finne en gjenstand, men så søke videre og finne en ”bedre” gjenstand i stedet. Kjør derfor med én gjenstand om gangen til du er helt sikker på at hunden alltid kommer rett inn så snart den har funnet en gjenstand.
PS: Hvis det er vanskelig å få hunden til å søke de første metrene rett ut frivillig i skogen, kan du med fordel gjøre litt grunntrening hjemme på stuegulvet. Når hunden kan hente tre gjentander frivillig lik som vist i denne lille filmen, blir starter på søkstreningen mye enklere i skogen også.
Bruk av ”korridorer”
Tramp gjerne opp en korridor som er 3-5 meter bred og så lang som nødvendig (opp til 50 meter) i starten av treningen. Korridoren gjør det enklere for hunden å søke rett ut. Og gjenstanden skal alltid legges rett ut for den plassen der hunden sendes (eller evt litt til siden hvis det er sidevind).
Så snart hunden har lært å søke 50 meter rett ut bør du imidlertid begynne å trampe opp et helt felt i stedet for korridorene. Gjenstandene bør fortsatt bare ligge rett ut for der du sender hunden, men vi må nå lære hunden at den skal gå rett ut uansett – ikke bare der det er trampet en korridor. Unngå derfor å kjøre korridorer for lenge. Dette er lettvint i starten, både for å hjelpe hunden å søke rett og og ikke minst fordi det er mindre jobb å trampe en liten korridor enn et helt felt på 50×50 m. Men korridoren er en ekstra hjelp som skal bort så fort som mulig.
Fordeler og ulemper med å trene uten påvirkning
Det er først og fremst to fordeler med å lære hunden å søke rett ut uten å bruke noen form på påvirkning. Den viktigste fordelen er at hunden helt fra starten lærer å søke helt uten påvirkning. Vi trenger dermed ikke å fjerne noen ekstra hjelp senere. Den andre fordelen er at man ofte får et veldig grundig søk på denne måten. Hunden lærer helt fra starten å søke hele veien ut til 50 meter, og man får sjelden den samme ”tulleløpingen” der hunden bare løper uten å bruke nesa.
Det er imidlertid også en risiko ved å bruke denne metoden man skal være klar over, og det er at man kan få lavere fart enn man ønsker på denne måten. Hvis du har en border collie, en aktiv schäfer, belger eller en sprek retriever er sjelden dette noe problem. På slike hunder kommer farten alltid etterhvert som hunden blir sikrere. Hunden vil kanskje gå ut de første gangene, men ganske snart vil den slå over i trav, og etter en tids trening vil den galloppere hver gang. Hvis man derimot har en hund som i utgangspunktet er litt bedagelig bør du kanskje vurdere om du skal kombinere med å la hunden få se at du legger ut gjenstanden også endel ganger i starten. På denne måten etablerer du et visst stressnivå som denne hunden trenger (men som ville vært ødeleggende for en border collie eller en annen veldig aktiv hund).
For endel hunder er det veldig vanskelig å gjøre noe frivillig uten å få kommando eller påvirkning først. Det er klart at denne metoden fungerer aller best på hunder som allerede har blitt klikkertrent på endel andre øvelser og som er vant til å tilby adferder frivillig. Så hvis du aldri har klikkertrent så mye som en liten sirkuskunst før bør du ikke forvente at det skal gå smertefritt å starte direkte med å klikkertrene feltsøket. Klikkertren først minst 3-4 andre små øvelser. Deretter kan du vurdere å begynne med vanskeligere ting etterhvert.
Innlæring av kommando
Vi har til nå bare shapet at hunden søker frivillig 50 meter rett ut. Vi trenger bare å stille oss opp på grunnlinja med hunden i utgangstsilling, og hunden vil da ”tyvstarte” uten at vi trenger å si noe.
Etterhvert vil vi imidlertid også sette på en kommando på søket. Dette er veldig enkelt. Til å begynne med er det bare å si ”søk apport” (eller en annen kommando du måtte velge) i det samme som hunden starter frivillig. Du kan også legge på en ekstra rutine ved å vise retning med hånda før hunden starter, men dette er egentlig ikke nødvendig.
Når du så gjentatte ganger (20-50 ganger) bare har sagt kommandoen i bakgrunnen mens hunden startet av seg selv kan du også etterhvert lære hunden å vente på kommandoen. Den enkleste måten å gjøre det på er å holde et lett tak i hundens halsring (gjerne uten at hunden kjenner at du holder i den). Slipp halsbåndet i det samme du sier kommandoen. Hvis hunden prøver å starte før kommandoen kan du holde den forsiktig igjen. Fortsett til du har kontroll på hunden uten at du trenger å holde i halsringen. Hvis hunden tidligere har lært å vente på apportkommandoen på appellplassen kobler den dette veldig fort.
Du kan også etterhvert begynne å gå fri ved foten fram til det stedet du skal sende hunden, så får du inn denne konkurranserutinen ganske tidlig.
Flere gjenstander
Så fort som mulig bør du også begynne å legge ut flere gjenstander på en gang. Forutsetningen for å begynne med flere gjenstander er som sagt at du er sikker på at hunden ikke fortsetter søket når den finner den første gjenstanden.
Jeg foretrekker likevel fortsatt å belønne for hver eneste gjenstand ganske lenge. Når jeg er ferdig med å belønne sender jeg ut hunden en gang til. Kun en gang i blant kjører jeg to eller kanskje tre gjenstander på rad før belønningen kommer. Det bruker å være mer enn nok til at hunden likevel greier fire gjenstander på konkurranser.
Når du begynner å legge ut flere gjenstander bør du også fortsatt sørge for at hunden alltid finner gjenstander ved å søke rett ut.
Du kan f.eks. plassere gjenstandene på denne måten:
Start med å sende hunden rett ut mot en av gjenstandene ytterst til høyre eller venstre. Idet hunden griper gjenstanden kan du flytte deg ca. 10 meter langs grunnlinja og ta imot hunden rett utenfor gjenstand når. 2. Da kan du sende hunden rett ut på gjenstand nr 2 så snart du er ferdig å belønne. Når hunden griper gjenstand nr 2 forflytter du deg videre rett utenfor neste gjenstand osv.
En ideell treningsøkt vil være at hunden søker rett ut på alle utslag og at dette blir forsterket ved at hunden finner ”riktig” gjenstand. Selvfølgelig vil det ikke gå slik hver eneste gang. Men hvis du legger opp treningen slik at hunden gjør funn når den søker slik du vil at den skal søke så ofte som mulig, vil du etterhvert få et bra system. Noen feil tåler vi fint…
System i søket
Vi har nå kommet så langt at hunden kan søke 50 meter rett ut. Men hva skal hunden gjøre hvis den ikke finner noen gjenstander på veien ut? Det kommer an på hvordan du ønsker at hunden skal søke. Noen synes det er helt greit at hunden bare fortsetter søket slik den selv finner det for godt. Hundeførers jobb er da bare å følge med på hvor i feltet hunden har søkt slik at man er rimelig sikker på å få dekket hele feltet. De fleste er imidlertid enige om at det ihvertfall er greit å kunne sende hunden 50 meter rett ut. Da har man mulighet til å styre hunden til deler av feltet der den ikke har vært ennå.
Andre foretrekker at hunden først søker 50 meter rett ut, og deretter søker rett inn mot fører igjen hvis den ikke finner noe. Fører avanserer da litt til siden langs grunnlinja slik at hunden dekker hele feltet i et sikk-sakk mønster.
Det er slett ikke nødvendig å ha ”kadaverdisiplin” på hunden får å få til et systematisk søk. Dette kan også shapes inn frivillig. Her kommer et forslag.
Søk tilbake mot fører
Vi skal nå lære hunden å søke tilbake mot oss på grunnlinjen. Dette bør trenes separat endel ganger før vi kombinerer det med å søke rett ut i tillegg.
Rent praktisk kan vi gjøre det på denne måten. Sett hunden igjen 50 meter ute i feltet. Gå inn til grunnlinja, og på veien inn slipper du ned en gjenstand, helst uten at hunden ser den. Legg den slik at hunden får vinden av den når den springer inn mot deg. Still deg på grunnlinja og rop på hunden. Hunden skal da springe inn til deg, og forhåpentligvis får den ferten av gjenstanden og tar den med inn – belønn skikkelig!
Etterhvert som du gjentar dette flere ganger vil du se at hunden begynner å søke mer og mer grundig på vei inn til deg. Varier hvor langt fra deg du plasserer gjenstanden slik at hunden lærer å søke hele veien. Hvis hunden kommer inn til deg uten å finne gjenstanden kan du gjerne belønne dette også. Legg heller gjenstanden litt enklere neste gang.
Du kan altså forsterke at hunden søker inn mot deg på to måter:
1. Hunden gjør funn på vei inn mot deg
2. Du belønner med godbit (eller noe annet) hvis hunden kommer inn til deg uten å finne noe
Dette er også fin innkallingstrening som du vil ha god bruk for i feltsøket senere. Hunden får nå mange erfaringer med at den gjør funn ved å komme når du roper.
Når du mener at hunden har blitt flink nok til å søke inn mot deg er det på tide å kombinere det med med å sende ut hunden også. Målet er nå at hunden skal søke 50 meter rett ut, og ettersom du ikke har lagt ut noen gjenstander der skal den da søke rett inn mot deg på grunnlinja. Og viktigst av alt – på vei inn skal den finne en gjenstand! Hvis den ikke finner gjenstanden på veien inn belønner du i stedet med godbit og prøver en gang til.
Dette treningsopplegget kan arrangeres på flere måter. En måte å gjøre det på er å sende ut hunden og så kaste ut en gjenstand på 10-20 meter uten at hunden ser det. Hunden finner så denne gjenstanden på vei inn mot deg. Det er viktig at du stiller deg slik på grunnlinjen at hunden vil finne gjenstanden hvis den bare søker rett tilbake mot deg. Tenk deg at det skal gå en rett linje fra deg gjennom gjenstanden og til hunden (korrigert for vindretning!)
Du kan også legge ut et felt som dette på forhånd:
Du sender da hunden ut til venstre i feltet. Når hunden er ute på 50 meter forflytter du deg til høyre halvdel av feltet slik at hunden nesten ikke kan unngå å gjøre funn når den søker tilbake mot deg.
Det beste er å unngå å rope på hunden for å få den til å søke tilbake mot deg. La den heller bruke litt tid på å søke ute på 50 meter der den stort sett er vant til å alltid finne noe. Det er bedre læring at hunden til slutt gjør funn når den selvstendig velger å søke inn mot deg igjen. Etterhvert som du kjører dette opplegget flere ganger vil du se at det tar kortere og kortere tid før hunden søker tilbake mot deg. Etterhvert er målet at hunden skal søke rett tilbake mot deg med en gang når den ikke finner noe på veien utover.
Hvis du kjører for mange funn på vei inn mot deg kan hunden begynne å snu før den har søkt helt ut til 50 meter. Dette forbygger du ved å la hunden få like mange funn på veien ut (fra 1-50 meter) som på vei inn (49-1 meter). Du får etterhvert vurdere om hunden trenger flest funn på vei ut eller inn og legge opp treningen etter dette slik at du forsterker den adferden som trenger å forsterkes.
Ved å legge opp treningen på denne måten kan du etterhvert få en hund som søker rett ut og rett inn uten at du trenger å si noe som helst. Du styrer måten hunden søker på ved å styre hvor den får funn. Når du kommer til konkurransen kan hunden ”styre seg selv”.
I tillegg kan du selvfølgelig legge opp treningen slik at du i tillegg både kan dirigere og kalle inn hunden når du vurderer at det trengs. Men personlig synes jeg det er veldig greit om hovedmønsteret i søket er at hunden kan søke rett ut og deretter rett inn mot meg hvis den ikke finner noe – og selvfølgelig skal den kunne apportere perfekt uten noen som helst hjelp fra meg.
”Bytting” av gjenstander
Av og til når hunden er på vei inn med en gjenstand hender det at den får ferten av en annen gjenstand. Noen hunder vil da gjerne bytte gjenstand (eller prøve å ta med seg begge to). Ikke alle dommere er like glade for dette. Det beste er å lære hunden å komme rett inn med den første gjenstanden uansett hva den finner på veien, men samtidig ”huske” hvor den andre er slik at hunden kan ta dem etterpå i stedet. Her er et opplegg du gjerne kan prøve ut.
Finn et åpent terreng eller kjør eventuelt de første repetisjonene på appellbanen. En medhjelper holder hunden akkurat som når dere tidligere har trent innkomster. Når du går fra hunden slipper du fra deg en gjenstand som blir liggende synlig på bakken omtrent på halvveien. Medhjelper holder som vanlig en gjenstand foran hunden og slipper halsbåndet idet hunden griper denne. Målet er nå at hunden skal springe forbi den synlige gjenstanden som ligger på bakken og direkte inn til deg med den første gjenstanden. Hvis den gjør dette belønner du som vanlig. Deretter stiller du deg opp med hunden i utgangsstilling og venter uten å si noe. Hunden skal nå frivillig springe ut til den gjenstanden som den oppdaget på veien inn. Målet er at hunden skal huske denne selv om han sprang forbi den uten å ta den forrige gang. Det er viktig at hunden får lov til å starte frivillig. Etterhvert vil den bli flinkere til å huske gjenstander den oppdager på veien inn.
Men hva hvis hunden stopper ved den andre gjenstanden og bytter på veien inn? Da avbryter du med en gang ved å gå rolig ut mot hunden og ta forsiktig fra den begge gjenstandene. Deretter prøver dere en gang til. Det er egentlig bare fint om hunden prøver dette en gang eller to, for nå har du sjansen til å lære hunden at dette virker ikke! Det er veldig greit å kunne avbryte hunden når den gjør denne feilen under kontrollerte forhold (når du er forberedt!) til å begynne med. Du kan du gjøre det samme hvis feilen oppstår i skogen også, og da vil hunden kjenne igjen situasjonen og forhåpentligvis gjøre riktig neste gang.
I klikkertrening er det uaktuelt å rope nei eller korrigere hunden på andre måter når den gjør slike feil. I stedet korrigerer vi slike feil ved å avbryte uten å belønne. Deretter gjentar vi øvelsen til hunden til slutt velger den løsningen som gir belønning hver gang.
Det er ikke så mange slike repetisjoner under kontrollerte forhold som skal til før det fungerer i praksis også.
Oppsummering
Da har vi gått kjapt gjennom hvordan en kan klikkertrene feltsøk. Man rekker ikke å si alt som bør sies om feltsøk på en kort artikkel, men du har kanskje fått noen forslag som du kan benytte i treningen din. Mest sannsynlig var det mange momenter i dette treningsopplegget som du allerede har hørt om eller brukt selv allerede. Og klikkertrening er faktisk ikke nødvendigvis så spesielt og ”skummelt” som man skulle tro. Det viktigste er ikke å bruke klikkeren – man greier seg faktisk veldig fint uten. Det som teller er at man bygger på hundens egeninitiativ så langt det er mulig. I tillegg er baklengskjeding meget sentralt i klikkertrening, og dette kommer til sin rett i lydighets- og brukshundtrening der vi ofte kjører ganske lange og sammensatte øvelser.
Lykke til videre med feltsøktreningen!
PS: Hvis du vil se i praksis hvordan feltsøket kan trenes inn med klikkertrening, anbefaler vi dette korte webkurset om feltsøk på Canisakademiet.no
