Lederskap er et begrep som ofte brukes i hundelitteratur, dessverre som regel uten at det blir nærmere definert.

Mange forfattere ser ut til å bruke begrepet lederskap i omtrent samme betydning som "kontroll over hunden" eller at hunden er såpass bra trent at man kan kontrollere den med kommandoer eller andre signaler. Altså, hvis hunden er nogenlunde bra oppdratt og problemfri har man "bra lederskap", mens hvis hunden ikke er spesielt godt trent, ikke adlyder kommandoer fra fører osv har man "dårlig lederskap" eller "mangel på lederskap".

Når det deretter gis råd om å "styrke lederskapet" innebærer rådene i praksis som regel bruk av ubehag, selv om dette ofte pakkes inn i andre uttrykk. Det dras ofte paraleller til ulveflokken eller tispas oppdragelse av valper for å forsvare slike metoder.

De siste årene har mange prøvd å omformulere lederskapsbegrepet og gi det nytt og mer positivt innhold. Man henviser til at lederskap er å "styre tilgang til ressurser" eller setter likhetstegn med "foreldreskap".

Problemet er at uansett innhold er og blir lederskap er et abstrakt begrep og har ingen faglig definisjon eller innhold. Mange tar derfor til orde for å unngå å bruke begrepet i forbindelse med hundetrening, og heller beskrive adferd og læring med andre og mer konkrete og presise begreper.