Lært hjelpeløshet ble først bekrevet av Seligman i 1975 (1). Lært hjelpeløshet kjennetegnes av passivitet og/eller eventuelt lærevansker, flukt- og unngåelsesadferd. Det oppstår i situasjoner der hele eller store deler av et individs adferdsrepertoir blir straffet eller ekstingvert ("det nytter ikke uansett hva jeg gjør"), og også hvis det ikke er pålitelige sammenhenger mellom adferd og konsekvenser.

Fenomenet kan av og til observeres hos hunder som blir trent med harde metoder (endel hunder som framstår som "snille og føyelige" er i noen tilfeller lært hjelpeløse – de er passiviserte). Lært hjelpeløshet er sannsynligvis også grunnlag for psykiske lidelser hos mennesker.

Kilder

1) Seligman, M. P. (1975): Helplessness. On Depression, Development and Death. San Francisco: Freeman