Hunden går spor så det suser. Sporoppsøket var perfekt. Ikke noe for dommeren å trekke poeng på der, nei. Tanken på det flotte sporoppsøket får deg til å smile for deg selv. For hvert skritt kjenner du den gode tyngden av sju sporpinner som ligger godt og trygt i lomma, bare sluttpinnen mangler. Dette blir en skikkelig bra poengsum. «Ingenting kan gå galt», sier du til deg selv – like før du ser bærplukkeren som hunden din har tydeligvis har fulgt sporet etter de siste 10 minuttene…
Tekst: Cecilie Køste
Mens du går tilbake til standplass og forbanner familier på picknick, sauer, orienteringsløpere, bærplukkere og alle uten sporhunder generelt, er det tid for å tenke på hvordan hunden din kan bli sikrere på sporet. Her har du noen tips.
KRYSSET SPOR
Så snart hunden din går spor i varierende terreng kan du få noen til å krysse sporet. Det er ikke snakk om at hunden skal kunne gå kilometervis på sporet, faktisk er det nok med 100 meter, men hunden bør gå rett i sporet og nøyaktig før du starter med kryssinger. Det er viktig at hunden går nøyaktige spor når man skal trene krysset spor. For det første er det vanskelig å skille mellom når den er på sporet og når den er 3på bærtur2 dersom hunden virrer i sporet. For det andre skjer det lettere at hunden snubler borti det kryssende sporet og følger det dersom den ikke konsekvent holder seg i det riktige sporet. Det er også viktig at du har noe du kan belønne hunden med, enten det er lek med sporpinnene den finner, lek med kong eller godbiter i sporet. Hovedpoenget er å belønne hunden når den gjør det vi ønsker. Det lønner seg å trene de første kryssingene i ett terreng der hunden lett går gode spor, gjerne der det er litt åpent og flatt. Hvis du nå har funnet et fint sted å trene og en hundegal medborger kan metoden være:
1. Gå selv ut sporet hunden skal gå. Fordelen med dette er at da har du selv full kontroll på hvor du har gått og kan bestemme hvor i terrenget og sporet kryssingene skal være i forhold til hundens nivå. Hvis du er helt imot at hunden skal gå dine egne spor er det mulig å instruere sporleggeren nøye.
2. Heng opp merkebånd der du vil at kryssingen skal være. Kryssingen må ikke komme før hunden har «satt seg» på sporet, dvs. omtrent 50 meter etter starten de første gangene. Etterhvert kan man senke antallet meter hunden trenger for å «sette seg» på sporet, men det krever erfaring.
3. Gå 3-4 skritt videre etter merkebåndet og legg ned pinne, ball, kong, godbit e.l. Deretter fortsetter du å gå ut sporet.
4. Repeter trinn 2 og 3 til du er fornøyd med antallet kryssinger. Det er ingen grunn til å bare krysse sporet én gang. Når man først legger ut et spor med kryssing er det greit for hunden å få mange repetisjoner på rappen. Sporet avslutter du som du pleier, men la det være minst 20 meter fra siste kryssing, i alle fall i begynnelsen.
5. Medhjelperen din krysser så sporet ditt (90 grader) alle stedene du har hengt opp merkebånd.
Nå er sporet klart, og det er bare å vente den obligatoriske tiden før hunden settes på. Om du venter 10 minutter eller 1 time er opp til deg selv. Som hundefører er det ditt ansvar at treningen blir vellykket. Legg opp tiden etter det hunden tidligere har prestert, men husk at du har lagt til et nytt og vanskelig moment inn i treningen.
Når hunden går sporet er det bare å følge ekstra godt med når den treffer stedene der sporet er krysset. Vanligvis vil hunden sjekke den første kryssingen svært nøyaktig. La gjerne hunden sjekke det nye sporet en meter eller to, men hold deretter igjen i lina til den slår inn på sporet den fulgte og følg på hunden. Her vil hunden straks finne det du har lagt ut i sporet og du kan belønne den for å følge riktig spor. Ved neste kryssing vil den sjekke litt mindre før den går videre i riktig spor – og blir nok en gang belønnet for å velge riktig. Påfølgende kryssinger blir mindre og mindre interessante, og riktig spor desto mer interessant for hunden. Etter at hunden er sikker på disse oppgavene i flere forskjellige terreng starter de virkelige utfordringene….
SKRÅKRYSSET SPOR
Når hunden er sikker på 90-graders kryssinger av sporet er tiden inne til å videreutvikle sporet. Bruk samme framgangsmåte som ovenfor, men gå litt lengre enn 3-4 skritt etter kryssingene før du legger ned gjenstand eller godbit. Dette er ikke noe problem siden hunden nå har lært å gå kryssede spor i terreng av varierende vanskelighetsgrad. Grunnen til at det er en fordel å gå litt lengre er at hundene har en liten tendens til å følge de kryssende sporene et stykke lengre når de to sporene går tilnærmet parallelt. Gå fram gradvis slik at vanskelighetsgraden ikke økes brått, men slik at det kryssende sporet blir stadig mer skrått på hovedsporet. Det er viktig å huske på at ikke bare vinkelen mellom de to sporene har noe å si for vanskelighetsgraden, men også sporenes alder, forskjell i alder, terreng, vær osv. har mye å si. De fleste vil kanskje være fornøyde med at hunden takler disse oppgavene og stanse hundens sporutvikling allerede på dette nivået. Noen vil nok gå gjennom en hel konkurranse- eller ettersøkingskarriere med få eller ingen sportap, men hvorfor stanse utviklingen når den knapt har begynt…?
KRYSSET SPOR – SAMTIDIG!
Når hunden er sikker på krysset spor er det ingenting i veien for å tilføre flere forstyrrelser. Disse forstyrrelsene kan være folk rundt sporet, sauer i nærheten (hvis det ikke er en sint sauebonde innenfor skuddhold) eller andre hunder som går spor.
To personer kan gå ut spor samtidig og krysse hverandres spor med jevne mellomrom. Det er fremdeles fordel å vite hvor sporene har blitt krysset slik at førerne har kontroll med hundens oppførsel i kryssingene. Etter at sporene har blitt gamle nok starter hundene samtidig på hvert sitt spor. Er hundene like erfarne er det bare å bytte på hvem som får krysse sporet først. Dermed vil det for hundene være noen helt vanlige kryssinger og noen der sporet er krysset at to menneskespor og ett hundespor. Er det to hunder med ulik erfaring er det best at den hunden med minst erfaring krysser først, i alle fall i de fleste kryssingene, slik at ekvipasjen heller konsentrerer seg om å gå spor med mye forstyrrelse.
KRYSSING I VINKLER
Takler hunden både kryssinger og forstyrrelser er det fremdeles mulig å finne nye utfordringer. Det å få sporet krysset i vinkler er en av dem. Kryssing i vinkelen kan være en avskjæring ytterst i hjørnet, en vinkel mot vinkelen på det riktige sporet eller en vinkel inn i den opprinnelige vinkelen. Etterhvert kan vanskelighetsgraden økes slik at du også lærer hunden de ulike kryssingene i spissvinkel.
SAMMENSLÅING
Når hunden har kommet så langt i treningen er det bare å videreutvikle evnene. Gå ut et spor der en medhjelper går inn på sporet, men i stedet for å krysse det følger han det et stykke, samme vei eller motsatt vei, før han bryter av til høyre eller venstre. Når hunden kommer til dette stedet er sporet altså «dobbelt», dvs. to menneskespor oppå hverandre. Vanligvis vil hunden virre litt mer enn vanlig akkurat de metrene det er snakk om, men velge rett når den kommer til splittingen av de to sporene. Etterhvert kan man legge en vinkel der sporene splitter slik at de to sporene går i hver sin retning med 180 grader mellom dem.
Også dette er et greit moment å legge inn i spor som gåes av to hunder samtidig. Samme regel om erfaring gjelder her, slik at den minst erfarne får den letteste oppgaven. Dersom man legger opp oppgaven slik at de to sporene som slås sammen går i motsatt retning av hverandre, er det til og med mulig å gå samtidig i «samme» spor. Hundene har en utrolig kapasitet til å skille ut «sitt» spor så de tar sjelden feil eller bryr seg med den andre hunden som går midt i veien, men en slik «kollisjon» forutsetter at hundene er godt kjent og ikke har lyst til å «spise hverandre».
ORIENTERINGSLØPERE
Orienteringsløpere finnes overalt, og for å forberede både deg og hunden bør du trene på løpende mennesker i og rundt sporet. Som vanlig er det best å legge ut et ganske enkelt spor første gang. Få en av treningskameratene dine til å løpe zik-zak i sporet foran hunden din samtidig som den går sporet. Hvis du har gått gjennom alle de forslagene som er nevnt, er trolig hunden din så blasert at den knapt enser forstyrrelsen og heller støvsuger sporet. Etterhvert kan også «orienteringsløperen» rope, hoppe og hoie litt mens han løper, men øk vanskelighetsgraden gradvis slik at hunden alltid lykkes og vi får muligheten til å forsterke riktig adferd.
ANDRE FORSLAG
Dersom hunden din takler alle disse kryssingene og forstyrrelsene er du langt på vei til å ha en sikker sporhund, men det er bare fantasien som setter grenser for hvor du kan lære hunden din å gå spor. Noen forslag er:
- i runderingsløypa etter endt trening
- i byen
- gjennom saue-/reinsdyrflokker
- på grus eller asfalt
- på en fotballbane etter kamp
Et greit prinsipp dersom du vil ha en sikker sporhund er: gå sporet der det er minst naturlig å gå. Går hunden spor der, går den også spor i det «fine sporterrenget»!
OPPSUMMERING
Første forutsetning for å begynne å trene kryssede spor er at hunden går nøyaktig og konsentrert i passe tempo. Dette gjør de færreste helt i starten, men det må være et mål for alle som bør nås rimelig raskt. Når bare hunden er nøyaktig er det ingenting i veien for å utvikle hundens evner. Så lenge vi øker vanskelighetsgraden gradvis er det som oftest vår gamle vane og mangel på fantasi som setter en stopper, ikke hundens nese eller evner.
I en konkurranse er det sjelden vi kommer opp i en situasjon der sporet er krysset. Arrangører legger alt til rette for at ulikheter mellom sporene, som kryssinger, ikke skal oppstå, men det er jo umulig å gardere seg helt. I stedet for å forbanne alt mellom himmel og jord er det bedre å forberede seg og hunden på de utfordringer som kan dukke opp i en konkurranse. Jo vanskeligere spor hunden er vant til å gå, jo enklere og sikrere blir konkurransesporet.
For redningshunder er det helt klart fordeler ved å ha et sikkert spor. Det er sjelden at hundeekvipasjen er den første ut i terrenget, og dersom hunden ikke har lært å gå krysset spor er det umulig å gå spor fra bilen til den savnede ut i terrenget der 50 personer fra Røde Kors har trampet rundt en time.
I tillegg er det en interessant oppgave bare det å utforske og utfordre hundens sporevner. Hundens luktesans er et spennende og undervurdert redskap.