Hunder med hjemme alene-problemer utgjør en stor del av de hundene som kommer på konsultasjon. Hjemme alene-problemer kalles også separasjonsproblemer og er en samlebetegnelse på atferdsproblemer som oppstår når hunden er alene hjemme. Separasjonsangst er den mest vanlige typen separasjonsproblem.

---

Tekst: Gry Løberg

---

Når hunden er alene hjemme kan den bjeffe, ule, pipe eller hyle. Hunden kan tisse inne, gjøre fra seg eller kaste opp, den kan ødelegge løse gjenstander, gjerne ting som det lukter av eieren på slik som undertøy, fjernkontroll, sofa, stol eller seng der eieren har sittet. Noen kan forsøke å komme seg ut og ødelegger da dørkarmer, dører, vindukarmer og områder med de stedene den har forsøkt å komme ut av. Noen hunder får et høyt aktivitetanivå og river ned pynteting, planter, gardiner m.m. Enkelte hunder kan etterlate seg en stor dam med tyktflytende sikkel.

Hvorfor noen hunder utvikler dette problemet kan komme av mange ting. Separasjonsangst er arvelig ettersom vi ser problemet oftere hos noen raser enn andre. Disse rasene er bl.a. Grosser Münsterländer, Gordon Setter og Boxer. De hundene som er disponert for å utvikle separasjonsangst kan enten gjøre det med en gang og helt fra du overtar valpen kan den ha separasjonsangst. Andre hunder utvikler dette igjen som følge av hendelser i miljøet. Slike hendelser kan være:

• Solgt for tidlig
• Solgt for sent
• Manglende sosialisering
• Solgt eller omplassert under kjønnsmodning
• Familien har flyttet
• Noen i familien har endret arbeidstid
• Hjemmeværende har begynt å jobbe
• Familien har nettopp hatt ferie
• Samlivsbrudd
• Barn har flyttet hjemmefra
• Sykdom i familien

En hund som er disponert for å utvikle separasjonsangst vil lettere gjøre det hvis en eller flere av disse hendelsene har funnet sted.

Å ha separasjonsangst vil si at hunden er sterkt knyttet til de tobente i familien. Dette kalles også hypertilknytning. En hund med hypertilknytning vil ha lettere for å forfølge et eller flere av familiemedlemmene når de er hjemme sammen med hunden. Enkelte hunder ønsker å være i fysisk kontakt med eieren hele tiden, andre kan nøye seg med å ligge på strategiske steder slik at de har full oversikt over eierens bevegelser inne i huset/leiligheten. Når eieren kommer hjem er hunden overlykkelig, mer glad enn en vanlig hund. Enkelte hunder vil også være veldig slitne av å ha bjeffet hele dagen.

Det finnes også de hundene som begynner å bli sterkt engstelig allerede når du viser tegn til at du skal gå hjemmefra. Hunden kan løpe rundt etter deg, begynne å pipe eller bjeffe. I noen tilfeller kan hunden starte allerede når vekkerklokken ringer om morgenen fordi du har veldig faste rutiner på morgenstellet.

Enkelte hunder kan fint være alene hjemme på dagtid, men ikke på kvelden. Noen hunder kan fint være alene i bilen, men ikke hjemme. Enkelte hunder kan fint være alene hjemme frem til f.eks kl 15, men ikke til kl 15.20. Noen hunder kan mestre bedre å være alene hjemme hvis f.eks mor går sist hjemmefra.

Sterk tilknytning kan oppstå fordi tilknytningen til hunden tidligere har blitt brutt ved at hunden har fått ny eier, men tilknytningen kan også bli sterkere som følge av at hunden har blitt skremt, er redd, engstelig eller har blitt straffet. Slik økning i tilknytning er noe en kjenner til gjennom Stockholmsyndromet. Om en har en hund som har ødelagt eller gjort fra seg inne når den har vært alene hjemme vil det å straffe hunden føre til en sterkere tilknytning. Det samme vil det å sette på hunden et bjeffehalsbånd for å få den til å ikke bråke.

De fleste hunder med separasjonsproblemer vil takle det bedre å være på et avgrenset område slik som et rom eller et bur, men da må du vite at hunden også mestrer dette. Enkelte hunder kan få panikk i bur og andre kan begynne å bli selvdestruktive i bur. Bruk gjerne et kamera for å filme hva hunden gjør hjemme alene for å være sikker på hva hunden gjør og hvordan den mester den nye situasjonen med mindre plass å være på.

Mange får råd om å overse hunden om den bjeffer på innsiden av døren når du har gått ut. Dette er et velmenede råd og vil ikke hjelpe hunder med separasjonsangst. Dette er et råd for hunder som er oppmerksomhetssøkende. Derfor er det viktig at du finner ut hvorfor hunden din bjeffer før du setter inn tiltak.

 

Blir hunder med separasjonsangst bra?

Hunder med separasjonsangst har ulike prognoser avhengig av hvor lenge de har hatt det og hvor stert separasjonsangsten er. Det vil også være en rekke andre ting som vil påvirke prognosen som ofte har med forhold hos eierne. Bl.a. muligheten til å trene, la hunden få slippe å være mer alene enn det den mestrer i treningsperioden og om alle i familien deltar i treningen av hunden.

I figuren under ser du hvor stor prosent av hundene i en undersøkelse som ble bedre etter trening. Tabellen er det inn i atferd hunden viste alene hjemme samt hvor lenge hunden har vært trent.

	Ødelegger	Kaster opp	Urinerer	Vokaliserer	Global vurdering
Dag 28	31%	50%	43%	42%	29%
Dag 56	48%	50%	57%	52%	52%
Dag 84	56%	50%	57%	64%	64%

Her er resultater fra flere undersøkelser som er samlet i en tabell. Legg merke til at kolonnen til venstre forteller hvor mange som har blitt bedre, men vi har få data på hunder som har blitt helt bra.

% som har blitt bedre	% som har blitt helt bra	Referanser
68%		Takeuchi et al, 2001
85%	27%	King et al, 2000
62%	21%	King et al, 2000
62%		Takeuchi et al, 2000
66%		Seksel and Lindman, 2001
56%		Seksel and Lindman, 2001