Forestill deg at du snakker med en venn som akkurat har kjøpt medlemskap på et treningsstudio. Men etter å ha vært på sin første trening, forteller han deg at han vil slutte og heller prøve noe annet. Når du spør hvorfor, sier han “Jeg løftet vekter i over en time, men neste dag hadde ikke musklene mine blitt større i det hele tatt!”

Tekst: Morten Egtvedt & Cecilie Køste

De fleste skjønner at å løfte vekter i én time, ikke gir andre synlige utslag enn litt treningsverk dagen derpå. Likevel ser vi altfor ofte klikkertrenere som bruker akkurat den samme logikken – eller mangel på sådan. (Det samme gjelder i enda større grad for hundeeiere som ikke klikkertrener, men vi holder nå en gang stort sett kurs for klikkertrenere, så denne artikkelen er rettet mot våre tidligere og framtidige kurselever).

Et fenomen vi har notert oss de siste par årene er at veldig mange klikkertrenere ikke våger å stole på at god trening virker. Hvis de ikke ser synlige resultater med en gang (og da mener vi virkelig “med en gang”!) vil de umiddelbart prøve å forandre noe med treningen slik at ting tilsynelatende ser bedre ut.

Vi vet at det er veldig forsterkende for hundeeiere at hunden gjør noe som ligner på den ferdige øvelsen (ofte glemmes det dessverre lett at hva hundeeieren gjør eller ikke gjør, også er en viktig del av “den ferdige øvelsen”). Og det ser ut til å være tilsvarende smertefullt for mange hundetrenere om hunden gjør noe som ikke ligner på det ferdige ønskede resultatet. Spesielt hvis man er hardt rammet av perfeksjonisme eller andre psykiatriske diagnoser.

De fleste tilfeller der vi må be en kurselev om å “stole på prosessen” faller som regel innenfor en av disse kategoriene:

• Hundeeier gjør det lettere for hunden med en gang den gjør en feil, i stedet for å la hunden prøve en gang til på samme kriterie eller tenke litt mer på egen hånd først.

• Hundeeier holder belønningen i klar hånda i stedet for skjult i lomma, slik at hunden ikke rekker å bryte posisjonen mellom klikk og belønning (at hunden bryter posisjonen etter klikket framkaller ofte sterkt ubehag for hundetrenere med tvangstanker).

• Hundeeier unngår å bruke klikkeren helt, ettersom klikket får hunden til å bryte posisjonen (et annet velkjent symptom på perfeksjonisme/tvangstanker).

• Hundeeier bruker klikkeren, men stoler ikke riktig på at den fungerer, og bruker derfor belønningsplassering som primær informasjon til hunden (hvilket igjen fører til at det blir en selvoppfyllende profeti at hunden slutter å høre på klikket, og i stedet henter informasjon fra eierens “belønningsbevegelser”).

• Lokker eller hjelper hunden på andre måter i stedet for å stå rolig og la hunden gjøre hele jobben selv.

• Lokker eller hjelper hunden for å få mer fart/intensitet i adferden med en gang, i stedet for å la farten øke “organisk” gjennom at hunden tilbyr adferden frivillig uten hjelp, får presis forsterkning med kvalitetsbelønninger, og la farten øke gradvis i takt med at adferden blir mer automatisert.

 

Hva er bra klikkertrening?

Forutsetningen for at du skal kunne stole på prosessen er at du trener “bra”. Så hva er egentlig “bra klikkertrening”? Vel, det har noen enkle og faste kjennetegn som vi ikke kan gjenta ofte nok. Disse punktene er så enkle og usexy (for det utrente øye) at de er lette og glemme:

1. God timing

God timing inkluderer blant annet at

• du klikker presist

• du gir signalene dine presist

• du ikke ubevisst forsterker uønskede adferder ved å gi hjelp eller lokke på feil tidspunkt

• du leverer forsterkeren på en måte som ikke forsterker adferder du ikke vil ha

• du unngår dobbelkommandoer eller uhensiktsmessig kroppsspråk som forsterker uønskede adferder underveis i treningen

2. Gode kriterier

Dette kjennetegnes blant annet av at

• du deler opp den ferdige øvelsen i mindre deler

• du trener inn disse delene hver for seg i tilpassede trinn slik at hunden klarer å gjøre riktig i ca 80% av repetisjonene

• det er progresjon i treningen

• du slipper å gå tilbake for å “reparere” altfor mye i etterkant

3. Forsterkningsfrekvens

God trening kjennetegnes vanligvis av rimelig høy forsterkningsfrekvens tidlig i innlæringen, det vil si at

• det går kort tid mellom hvert klikk

• det er svært lite “dødtid” i treningen

• hundeeier har automatisert sine egne treningsferdigheter, f.eks. slik at det går kjapt å hente fram belønningen og gjemme den vekk igjen etterpå

• treningsøktene består i all hovedsak av “trening”, “belønning” eller “pauser/planlegging”

4. Forsterkningskvalitet

Riktig forsterkningskvalitet kjennetegnes f.eks. ved at

• kvaliteten på forsterkningen er så bra at hunden orker å anstrenge seg for å tjene denne, også om den av og til må vente litt mellom hver servering

• hundetreneren bruker en forsterker som gir omtrent ønsket arousalnivå tilpasset den adferden man trener

 

Bra trening virker alltid

Men det er med god klikkertrening som med styrketrening: Det gir ikke alltid synlig resultat med en gang. (Eller rettere sagt: Det krever et trenet øye for å legge merke til de bittesmå forandringene som skjer i løpet av noen få klikk). En muskel blir større/sterkere gjennom repetisjoner, pause/hvile, nye repetisjoner osv.

Omtrent slik er det med adferder vi trener hos hunden også. Av og til vil riktignok hunden tilsynelatende “ta poenget” etter bare 10 bra timede klikk. Men andre ganger trenger den 228 klikk. Og mens hunden lærer og “klikkene setter seg i ryggmargen” på hunden, må du rett og slett stole på prosessen.

Og i denne perioden er det ofte bedre å fokusere rått på din egen trening, i stedet for å tenke altfor mye på hundens synlige framgang. Et vanlig eksempel er når en kurselev ønsker hjelp med en hund som går litt for langt fram og litt for langt ut fra foten når de trener “fri ved foten”. Når vi sjekker status ser vi kanskje at hunden er i perfekt posisjon kun 20 % av tiden, og går for langt ut/fram 80 % av tiden. Vi kan da for eksempel gi råd om å begynne med å klikke hver eneste gang hunden går kun 1-2 skritt i riktig posisjon.

Vi gir kanskje beskjed om å belønne fra venstre lomme, men vi er generelt mye mer fokusert på at hundetrener klikker i riktig øyeblikk, at belønningen er skjult i lomma til etter klikket – og at HVER ENESTE riktig respons fra hunden blir markert og forsterket presist. I tillegg ser vi kanskje at hunden trenger å jobbe separat med bakpartskontroll og rette holdter, og gir da råd om å jobbe med dette i tillegg, f.eks ved å trene bakpartskontroll og holdter inntil en vegg, trene vendinger på stedet og/eller å gå i en liten venstresirkel og klikke for at hunden jobber med bakparten.

Dette er råd som fungerer, men de gir ikke alltid dramatisk, synlig framgang med en gang, spesielt ikke hvis hunden har en lang forsterkningshistorie med å få klikk i feil posisjon. Men etter en uke eller to med “bra trening” vil man når man tar en test, se at hunden går i riktig posisjon i 40 % av tiden, og at den i den øvrige 60 % av tiden ikke går fullt så langt fram/ut som den gjorde før. I tillegg ser vi nå at hunden blir stadig flinkere til å jobbe med bakparten, men at det fortsatt gjenstår et par uker med trening før det er så bra som det bør være. Men så lenge man ser at ting går framover, tyder alt på at hundeeier trener “bra” og at prosessen fungerer. Ting er kort sagt slik de skal være!

Et eksempel på å ikke stole på prosessen er å bytte metode etter 1-2 treningsøkter hvis hunden ikke viser mirakuløs framgang. Svært ofte vil trenere som ikke stoler på prosessen velge metoder som får hundens adferd til å se TILSYNELATENDE mer ferdig ut. Å gå med belønningen synlig slik at hunden kan gå lenger mellom hver belønning, i stedet for å klikke for hver eneste riktige respons hunden selvstendig velger, er en typisk løsning hvis man ikke stoler på prosessen.

Å stole på prosessen betyr enkelt og greit at du ikke blir hysterisk om det ikke ser ut til at hunden fatter poenget i løpet av de første 10 klikkene.

Så lenge hunden

1. utfører adferden

2. du klikker og belønner presist

3. med en belønning hunden virkelig liker

…så er læringsprosessen etter all sannsynlighet i gang. Gjennombruddet der den berømte polletten ramler ned og hunden tar poenget kan inntreffe på klikk nr. 36, 53 eller 228 avhengig av hvor avansert adferden er.

Hvis det tar lang tid for hunden å forstå noe som andre hunder ser ut til å lære rimelig enkelt, er første bud å dobbeltsjekke om du virkelig trener så “bra” som du tror. Ta en rask sjekk på

1. Timing

2. Kriterier

3. Forsterkningsfrekvens

4. Forsterkningskvalitet

…eller be en treningskamerat observere når du trener og se etter det samme, og gjør deretter de nødvendige tilpasninger. Dette aksellererer framgangen i 95 % av tilfellene. La hunden tilby adferd selvstendig, la forsterkningen virke over litt tid, og lær deg å legge merke til den mikroframgangen som skjer selv på 3-4 klikk.

På samme måte som de fleste treningssenter har bindingstid, bør også de framgangsmåtene du velger i hundetreningen ha litt “bindingstid”, slik at prosessen får tid til å virke før du vurderer hvor effektiv treningen egentlig er.

Lykke til med treningen!