Airedale terrier

Airedale terrier

Tidlig i forrige århundre ble airedale terrieren bl.a. brukt av engelsk politi på patrulje i havner og på jernbaneområder, og under første verdenskrig tjenestegjorde airedale terrieren  i både den russiske og den engelske hæren. Den utførte oppdrag for Røde Kors der den oppsporet sårede og gikk med beskjeder.  Rasen ble ansett som en meget bra rapport og vakthund. I annen verdenskrig var den også aktivt med, men ble etter hvert erstattet med andre hunderaser.

Airedale terrieren er den største av alle terrierrasene, og er en sterk og kraftig hund. Utseende er imponerende, og rasen er utstyrt med en dyp stemme som kan skremme bort uvelkomne «gjester».

En airedale er en sporty hund med et tiltalende utseende, og er intelligent og trofast. For barna er den en god venn samt vakthund dersom det trengs (men kan bli overbeskyttende).

I våre tider brukes nok airedale terrieren mest som familiehund, men den er godt egnet som brukshund.  Den kan gå spor, rundering, lydighet eller agility, og kan brukes som førerhund for blinde. Mest av alt er den likevel turkamerat og nabolagets venn.

Airedale terrieren er en hund som trenger en del pelsstell, men la for all del ikke pelsstellet avskrekke deg fra å bli nærmere kjent med denne herlige hunderasen.

Rasestandard

Opprinnelsesland: Storbritannia. En airedale er den største av terrierne. Muskuløs, energisk og ganske kompakt, verken høystillet eller overdreven lang i kroppen. rasen har et skarpt uttrykk, raske bevegelser, på tærne av forventning ved den minste foranledning. Karakteren sees i øynenes uttrykk, ørebæring og rett oppstående hale.  Utadvendt og selvsikker, vennlig, modig og intelligent.  Alltid våken, ikke aggressiv, men fryktløs.

Velbalansert hode, uten rynker. Skallen er lang og flat, og ikke for bred mellom ørene. Knapt synlig stopp. Sort nesebrusk.

Både over- og underkjevene er dype og kraftige, sterke og muskuløse da et kraftig snuteparti er meget ønskelig. Kraftige tenner som sitter rett i kjeven.  Saksebitt, men tangbitt aksepteres. Øynene er mørke, små, ikke utstående, fulle av «terrieruttrykk», intensitet og intelligens. Ørene er V-formede, båret langs kinnene, små, men i proporsjon til hundens størrelse.  Ørebretten litt høyere enn skalletaket.

Forlemmene er fullstendig rette med god benstamme. Potene skal være små, runde og kompakte med kraftige tredeputer.  Moderat hvelvede tær. Lange og kraftigelår, og godt vinklede knær.

Kort og sterk rygg, som rett og jevn uten svakhet. Brystet er dypt, dvs. til albuene, men ikke bredt.  Godt hvelvede ribben.

Halen er høyt ansatt og bæres rett opp, ikke rullet over ryggen.  God styrke og substans. 

Bevegelsene til en airedale skal være slik at bena går rett fremover.  Forbena beveges fritt, parallelt med sidene.  Sett forfra skal forbena danne fortsettelse av frontens rette linje, med potene i samme innbyrdes avstand som albuene.  Et godt fraspart bak sørger for fremdriften.

Pelsen er hard, tett og ru, og ikke så lang at den virker lurvete.  Rett og tett tilliggende, dekker kropp og ben.  Den hardeste pelsen kruset eller bare litt bølget.  Krøllet eller bløt pels høyst uønsket. Fargen og tegningene til en airedale; sadelen sort eller grizzle (gråsprengt), også oversiden av nakken og fremsiden av halen.  For øvrig er hunden tanfarget.  Ørene er oftere en mørkere tanfarge, og sjatteringer forekommer rundt halsen og på siden av skallen.  Noen få hvite hår mellom forbena aksepteres.

Mankehøyde: hannhunder. ca. 58-61 cm
Tisper: ca. 56-59 cm

Andre kommentarer