Så langt vi vet var utgangpunktet for alaskan malamute, en stamform av spisshunden som gjennom utvikling og tilpasning førte frem til den hunden en fant i deler av det vestlige Alaska rundt århundreskiftet. Alaskas eskimoer og deres hunder er beskrevet av flere arktiske ekspedisjoner allerede fra 1500-tallet. De første malamutene kom til Norge i 1973.
Malamuten er av temperament hengiven, blid mot alle, og ikke en enmannshund. Den kan briske seg når den møter andre hunder, spesielt av samme kjønn, men ikke verre enn andre raser. Denne hundetypen kan passe til mange. Malamuten kan bli en flott familiehund, hvis man integrerer den som et fullverdig familiemedlem. Ellers er det en seig og sterk trekkhund, og glad i å bli utfordret, både med lydighet og fysiske aktiviteter.
Alaskan malamute er en intelligent hund, som kan brukes til det meste. Allsidig familiehund.
Malamuten blir ofte 11-15 år gamle, og arvelige sykdommer har liten utbredelse i rasen
Rasestandard
Opprinnelsesland: USA. Alaskan malamute er en stor og kraftig polar spisshund. Skallen er bred, ørene er små og skal sitte på linje med de skråstilte øynene. Malamuten er ulveaktig av type. Den har kraftig underull og lange stive dekkhår. Tegningene på hodet har markerte trekk, som enten består av hette over hodet og resten maske. Vanligvis gråhvit. Kombinasjonen av hette og maske er ikke uvanlig. Av temperament skal den være hengiven, leken, vennlig oh trofast.
Skallen er bred og moderat hvelvet. Stoppen er svakt markert. Øynene er skråstilte og mandelformede. De er brune og skal ha et mykt og hengivent uttrykk. Ørene er middels store og stående.
Forlemmene har kraftig benstamme og er muskuløse. Baklemmene er brede og svært muskuløse. Moderat vinklet. Potene er av snøskotype (truger) og er store med godt sluttede tær med beskyttende pels i mellom. Kraftige tredeputer og korte, sterke negler.
Kroppen er kompakt, men ikke kvadratisk. Halen bæres fremover ryggen, som en vaiende fjærbusk.
Bevegelsene skal være stødige, avbalanserte og kraftfulle. Kraftig fraspark og god steglengde. I raskt trav samles bena mot kroppens midtlinje.
Pelsen er tykk med grov dekkpels. Lengden på både dekkpels og underull varierer fra 2,5 til 5 cm. Vanligste farger fra lys grå til sort, sobel fra lys sobel til rød. Fargekombinasjoner aksepteres i underull, hårspisser og fargeoverganger. Eneste tillatte ensfarge er hvit. Hvit er alltid dominant farge på underkroppen, deler av ben, poter og hodetegninger.
Mankehøyde: Hannhunder 63,5 cm. +/-, tisper 58,5 cm. +/-.