Azawakh

Azawakh

Azawakh Al-Ifriqiya (Afrikansk mynde)

«Rask nok til å fange en gaselle, hare eller villsau, modig nok til å skremme selv store rovdyr, utrettelig som en kamel og vakker som en arabisk hingst»

Slik beskriver tuaregene sine hunder, azawakhene. Du har kanskje sett den før, om enn ikke annet så i filmreportasjer og lignende fra ørkenstrøkene rundt Mali, Niger og Burkina Faso i Syd-Sahara. Kanskje har du aldri tenkt på disse hundene som rasehunder, men det er de. Ja kanskje de til og med de mest renrasede av alle tamhunder i dag. Azawakh kalles også tuareg sloughi. Tuaregene er et nomadefolk som holder til i Sahel-området i Syd-Sahara. Der har de drevet avl på azawakh i mer enn 1000 år. Rasen er primært avlet for å være vakthund for buskap og eiendom, sekundært som jakthund på gaseller og annet småvilt.

Tuaregenes avlsprisipper har vært svært presise og grundige gjennom alle disse årene. I et valpekull har derfor sjelden flere enn 2-3 valper fått leve opp. Disse har blitt nøye utvalgt etter tuaregenes erfaring med rasen gjennom alle disse årene, og nettopp derfor er kanskje rasen i dag den mest opprinnelige av alle mynder. Navnet azawakh har rasen fått etter Azawakh-dalen, som betyr «landet i nord». Azawakh-dalen ligger på det sentralnigerianske platået i Afrika.

De første hundene kom til Europa først omkring slutten av 1960-tallet. Azawakhens nærmeste stamfedre er trolig Sloughi og Saluki, som den har mye til felles med hva utseende angår. De mest spesielle og eksotisk skjønneste eksemplarene av av rasen blir av tuaregene kalt «oskas» og «idi-idi». I hjemmemiljøet er det bare de beste hannhundene og de få tispene som trengs for avl som får leve opp.

Et særpreg for rasens måte å jakte på, og i stor kontrast med de andre myndene, er at disse hundene aldri dreper viltet selv. Dette ville i dens naturlige miljø, med høye temperaturer, nemlig føre til at kjøttet ble ødelagt. Rasen har også, i motsetning til de fleste andre myndene, en utrolig utholdenhet. Til tross for dette så har ikke jaktegenskapene først og fremst vært det mest betydningsfulle for tuaregene, men heller rasenes egenskaper som vakthund. En mindre elite blant tuaregene har nok likevel skattet disse hundene for deres unike jaktegenskaper.

Vakt- og forsvarsinstiktet til rasen er meget utpreget, og rasen blir da også av Dog World karaktrisert som en «warrior class dog». Sammenlignet med andre mynder må nok rasen også kunne sies å ha en meget kraftig jaktinstikt, så naboens puddel eller katt vil leve farlig desom du ikke har kontroll på denne meget raske og særdeles spenstige mynden.

Som sagt så har Azawakhen et meget spesielt og svært stolt vesen. De regnes av tuaregene som nære venner, ja nesten for slektninger å være. Dens enestående stilling blant disse nomadene må derfor karakteriseres som svært spesiell. I dag er det imidlertid ikke mange hunder igjen blant disse tuaregene, noe som trolig skyldes at mange av de har konvertert til islam. Hunder blir som kjent regnet som urene i denne religionen.

Azawakh er en meget rask og svært oppmerksom hund, men også meget selvstendig. Rasen er fjern og naturlig meget reservert ovenfor fremmede, men den regnes for å være mild, kjærlig og svært hengiven ovenfor sin familie og de den ellers aksepterer. Både hanner og tisper er naturlig territoriale. Den er tolerant og snill med barn, men i gitte situasjoner kan den føle behov for å beskytte «sine» barn, så man må være svært forsiktig og forutseende når barn leker sammen.

Rasen vil naturlig forsvare sin eiers interesser, uten å nøle, enten dette er huset, bilen, barna eller skoene dine. Kommer det fremmede, vil den varsle kraftig med sitt karakteristiske azawakh-gaul. Den bjeffer nemlig ikke som andre hunder, men gauler regelrett. Den vil ikke slippe fremmede inn på eiendommen, dersom ikke eieren gjør det klart at dette er ønskelig og trygt. Kontinuerlig sosialisering med både folk og andre dyr er derfor svært viktig fra valpestadiet, hvis den skal bli en god familiehund.

Rasen skal gi et spesielt langbeint, elegant og meget forfinet totaluttrykk. Beinbygning og muskulatur skal være godt synlig under en fin og tørr hud. Toppfarten kan trolig komme opp i over 65 km/t, og rasen har som sagt en utrolig utholdenhet. Bevegelsene til disse hundene er noe av det mest karakteriristiske ved rasen. Den skal gi et lett og elastisk totaluttrykk, virke spretten i galopp og ellers ha smidige bevegelser, med høy aksjon under både trav og gange.

Rasen må i dag karakteriseres som meget sjelden og særegen, og den passer så absolutt ikke som en kosehund for en nybegynner. Dette er nok en rase for viderekommende. Den er heller ingen typisk byhund, og den passer så absolutt ikke i en liten byleilighet. Et 2 meter høyt gjerde er intet hinder for en azawakh, som vil forsere dette med største enkelhet, så du bør ha godt om plass, slik at den kan få løpe fritt så ofte som mulig. I skrivende stund finnes kun 2 eksemplarer av rasen i Norge.

Rasestandard

Opprinnelsesland. Mali. Hjemland: Frankerike

Stolt båret hode som er langt, tørt og godt utmeislet. Nesten flat skalle, langstrakt med svakt markert pannefure, men godt markert nakkeknøl. Meget svak stopp. Sort eller brun nesebrusk. Tynne, tørre lepper som er sorte eller brune. Lange, kraftige kjever. Mandelformede øyne, ganske store og mørke, eller ravfarget i nyanse med pelsfargen.

Ørene er små og henger tett inntil kinnet, ganske brede ved ansatsen, trekantede med avrundede spisser. Ørene reises noe når hunden er oppmerksom.

Lang, elegant og muskuløs hals som er lett buet og tørr. Rett overlinje med godt markert manke. Kort lend, markerte hofteben, som ofte er høyere enn manken. Opptrukket buklinje. Rommelig brystkasse med godt hvelvede, tydelig synlige ribben. Lang, tynn og tørr hale. Behåret og med hvit halespiss. Bæres hengende med spissen litt oppbøyd.

Lange, tørre forben. Lange, muskuløse skuldre. Meget åpen skuldervinkel. Lange og tørre bakben med lange og muskuløse lår. Meget åpne vinkler i bakbena. Runde poter med velpigmenterte klør og tredeputer. Sort farge skal forekomme på minst en klo på hver pote, om mulig også på krem/hvite hunder.

Alltid meget smidige og svært spenstige bevegelser.

Tørr, tilliggende hud med kort, fin og bløt pels. Lite pels på undersiden av kroppen. Farger varierer fra krem/hvit til brunt i alle nyanser. Sort maske forekommer, hvitt bliss er tillatt, likedan en hvit flekk i brystet. Hvite strømper er ønskelig, og hvite tegninger på tærne er obligatorisk. Hvit haletipp.

Mankehøyde: Hannhund 64-74 cm, tispe 60-70 cm.

Andre kommentarer

Foto © Sari Rantanen

Hund Int. & Multi Ch. Na´ema Nyala