Broholmer

Broholmer

Broholmeren er en stor, rektangulær og kraftigt bygd hund av Mastiff-type, med rolige, kraftfulle bevegelser. Inntrykket domineres av den kraftige forparten: Stort og bredt hode, kraftig hals med løst halsskinn og et bredt, dypt bryst. Når hunden er i ro, bæres halen i høyde med rygglinjen. Når hunden er oppmerksom eller på vakt, bæres hodet høyere, og halen løftes til over vannrett.

Rasestandard

FCI 315

BROHOLMER
Opprinnelsesland: Danmark

Anvendelse: Selskapshund, vakthund
Klassifikasjon: FCI Gruppe 2 (Schnauzere, Pinschere, Molosser og Sennenhunder),
Sektion 2.1 (Molosserhunder av Mastiff-type).
Uten bruksprøve.
Historie: Rasen er kjent som rase siden middelalderen, da den blant annet ble brukt til parforcejakt; senere mest brukt som vakthund på større gårder og slott. I slutten av det 18. århundre ble rasen renavlet av greve Sehested av Broholm, hvorfra rasen har fått navnet sitt. Etter 2. Verdenskrig ble rasen nesten utryddet, men midt i 1970-årene begynte en gruppe interesserte hundefolk – senere organiseret i «Selskabet til rekonstruktion af Broholmerracen» – sammen med Dansk Kennel Klub å gjenoppbygge rasen.

Helhetsinntrykk: En stor, rektangulær og kraftigt bygd hund av Mastiff-type, med rolige, kraftfulle bevegelser. Inntrykket domineres av den kraftige forparten: Stort og bredt hode, kraftig hals med løst halsskinn og et bredt, dypt bryst. Når hunden er i ro, bæres halen i høyde med rygglinjen. Når hunden er oppmerksom eller på vakt, bæres hodet høyere, og halen løftes til over vannrett.

Proporsjoner: Skalle og neseparti har samme lengde.

Temperament: Rolig, godmodig, omgjengelig og dog vaktsom. Skal opptre med stor selvsikkerhet.

Hode: Forholdsvis stort og bredt og virker tungt.

Skalle: Bred og forholdsvis flat. Skallens overlinje er parallell med neseryggen og plassert litt høyere enn denne.

Stopp: Ikke for markert

Nese: Kraftig og sort.

Neseparti: Massivt og virker kort på grunn af det svære hodet. Over- og underkjeve er like lange.

Lepper: Hengende, dog ikke overdrevet.

Kjever, bitt: Kraftige kjever med velutviklede kjevemuskler. Sakse- og tangbitt.

Øyne: Runde, ikke for store. Øjenfarge fra lyst til mørkt ravfarget. Uttrykket bør utstråle ro og selvsikkerhet.

Hale: Forholdsvis lavt ansatt, bred ved roten. Den bæres hengende og er uten fane eller frynser. Under bevegelse løftes halen til vannrett, helst ikke høyere. Den må aldri bæres inn over ryggen eller oprullet.

Lemmer:

Forpart: Sterke, like og kraftige forben med muskuløse overarmer. Knoklenes lengde og vinkler skal gi mulighet for utvungen og jordvinnende bevegelse i skritt og trav.

Overarm: Muskuløs.

Albuer: God tilslutning til kroppen.

Underarm: Like og kraftfulle.

Mellomarm: Ikke for lang.

Forpoter: Avrundede og sluttede.

Bakpart: Kraftige og muskuløse bakben med vinkler, som kan befordre et godt fraspark. Sett bagfra er bakbenene like og parallelle.

Overlår: Kraftige og muskuløse.

Mellomfot: Ikke for lang

Bakpoter: Sluttede og av samme lengde som forpotene.

Bevegelse: Rolig. Naturlig gangmønster er skritt og trav.

Hud: Velpigmentert og tykk; Generelt rikelig, især på halsen.

Pels:
Hårlag: Kort og tilliggende, med kraftig underull.

Farge: Gul med sort maske. Rødgylden. Sort. Gjerne med hvit brystflekkt, hvitt på potene og med hvit halespiss.

Størrelse:
Skulderhøyde: Hanner ca 75 cm, vekt mellom 50 og 70 kg.
Tisper ca 70 cm, vekt mellom 40 og 60 kg.

Feil: Enhver avvikelse fra de foregående punkter betraktes som en feil, hvis betydning for bedømmelsen skal stå i nøye forhold til avvikelsens omfang.

· Mangelfull i masse, brystdybde og forbryst.
· For lett og edel i hode og kroppsbygning
· Stopp for markert; for lett neseparti; hengende munnviker.
· Ører for store eller for små. Rosenører.
· Halen for høyt eller for lavt ansatt. Halekrok eller haleknekk.
· Lang og bløt mellomhånd/mellomfot. Spredte poter.
· Kalvbenthet.
· Bevegelsen for elegant.
· Frynser/faner på baklår og hale.

Diskvalificerende fejl:
· Kvadratisk bygning, utpreget mangelfull substans.
· Nesen ikke sort.
· Overbitt, underbitt.
· Øyne af forskjellig farge.
· Ståører.
· Oprullet hale.
· Pelsen feilfarget eller langhåret.
· Nervøs, bisk eller aggressiv.

Bemerk: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler i pungen.

Dansk Kennel Klubs bemerkning:
Forhold, som påvirker en hunds sunnhet negativt, betragtes som en alvorlig feil.

Standarden utgitt av FCI 9 JUNI 1999

Andre kommentarer