Dobermann

Dobermann

Rasen dobermann er en relativt ny rase som først ble anerkjent i 1895. Rasens «far» var Karl Friedrich Louis Dobermann, en skatteinnkrever og hundefanger fra Apolda i Thüringen, Tyskland. Herr Dobermann ønsket seg en hund som var sterk, skarp og uredd, så han laget en av det avlsmaterialet han hadde. Ingrediensene i dobermann-hunden er noe omdiskutert, men man mener i dag at tysk pincher, rottweiler(?), korthåret vorstehe, beaucheron og weimaraner sammen med lokale gjeterhunder utgjorde basisen for rasen. Greyhound og manchester terrier ble senere krysset inn.

Dobermannen kan beskrives som elegant i opptreden med stolt holdning, reflekterer stor adelighet og temperament. Energisk, vaktsom, målbevisst,  årvåken, fryktløs og lojal. Rasebeskrivelsen beskriver doberman som en elegant hund med stolt holdning og temperamentsfull vesen som gir inntrykk av besluttsomhet. Dobermannen skal være vennlig, rolig og er i familien meget trofast og barnekjær. Den er arbeidsvillig med middels temperament og skarphet. Det legges vekt på at den virker selvsikker og uredd.

Rasestandard

Opprinnelsesland: Tyskland. En dobermann er en middels stor, kraftig og muskuløs bygget hund. Elegant med stolt holdning, temperamentsfull vesen og gir inntrykk av besluttsomhet.

Kraftig skalle tilpasset kroppen. Godt utviklede øyenbryns buer, uten å være fremtredende, pannefuren skal likevel sees. Nakkeknølen skal ikke være påfallende. Godt utviklet hodemuskulatur. Sorte hunder har sort nesebrusk. Brune hunder har brun nesebrusk.

Middelstore, ovale og mørke øyne. Hos brune hunder er det tillatt med noe lysere farge. Høyt ansatte ører som er middels store, med forkanten liggende godt inntil kinnene.

Sett fra alle sider skal de kraftige forbena være nesten rette og stå vinkelrett på underlaget. Korte og sluttede poter med buede tær (kattepoter). Korte, sorte negler. Sett bakfra virker en dobermann – på grunn av sin utpregede bekkenmuskulatur, bred og avrundet over hofter og kryss. De muskler som går fra bekkenet ned til over- og underlår, gir god bredde i overlår, kneledd og underlår. Kraftige, rette og parallelle bakben. Lårene er av god lengde og bredde med godt utviklede muskler.

Kort og fast rygg med god bredde og velutviklet muskulatur. Svakt eller nesten umerkelig fallende kryss. Krysset skal ha god bredde med sterk muskulatur. Tydelig opptrukket buklinje. Høyt ansatt hale.

Bevegelsene er av stor betydning for en dobermann. De skal være elastiske, elegante og frie. Forbena strekkes lengst mulig fremover. Med lange fjærende skritt gir bakbena det nødvendige frasparket. Fasthet i rygg, sener og ledd.

Huden ligger overalt tett og stramt inntil kroppen og er godt pigmentert. Pelsen er kort, hard og tett. Hårene ligger tett og fast og dekker hele kroppen. Underull er ikke tillatt. Tillatte farger er sort eller brun med rustrøde (tan) skarpt avgrensede og rene tegninger. Tegningene finnes på snute, lepper, som flekker på kinnene og øvre øyelokk, på strupen, to flekker på brystet, på mellomhendene og potene, på innsiden av bakbena, samt på sittebens knutene og rundt anus.

Mankehøyde; hannhunder: 68 – 72 cm., tisper 63 – 68 cm. Middels størrelse er ønskelig.

Andre kommentarer