Engelsk setter

Engelsk setter

Den engelske setteren kan vi spore allerde tilbake til starten av 1700-tallet. Da startet de avl på hunder som hadde denne unike egenskapen til å «sette» fugl, som på norsk vil bli noe som å få fuglen til å ligge i ro. Derav navnet setter. På starten av 1800-tallet var det en mann ved navnet Lavreck som arvet en pen sum penger. Han var da 18 år gammel og svært interessert i hunder og jakt. Han viet hele sitt liv til oppdrett av engelsk setter og avlet fram en masse gode hunder som har preget rasestandarden i senere år.

Engelsk Setteren er enda i dag den mest tallrike fuglehundrasen i Norge, med ca 1200 valper i året. Gordon setteren er nesten like stor. Engelsk setteren er nok den mest «safe» førstegangshunden dersom du vil ha en jakthund. Det har svært godt gemytt, er forholdsvis lett å dressere, har et sterkt standinstinkt og har et godt søk.

Rasestandard

Hjemland: England. En utpreget vennlig hund med rolig temperament og stor jaktlyst. Middelshøy, utpreget edel med eleganse i utseende og bevegelser.

Hodet skal være langt og temmelig tørt med utpreget stopp. Fra øre til øre ønskes skallen oval med tydelig occipitalben. Snutepartiet skal være forholdsvis langt, temmelig skvært og lengden fra stoppen til nesespissen skal være minst lik lengden fra occipitalbenet til øynene. Neseborene skal være vide og kjevene tilnærmet like lange. Leppefoldene skal ikke være overdrevent hengende. Nesebrusken skal være sort eller leverfarvet, alt etter farven.

Øyne skal ha et klart, mildt og intelligent uttrykk. Iris skal være mørkebrun – jo mørkere, jo bedre. Ørene skal være moderat lange og lavt ansatte og henge i fine folder tett inntil kinnene dekket med fine silkehår og med fløyelsaktige øreflipper.

Kjevene skal være sterke med et regelmessig og komplett saksebitt – dvs. fortennene i overskjeven skal akkurat overlappe underkjevens tenner. Bittet skal være rett.

Skulderbladene skal være godt tilbakelagt og skråstilt. Brystkassen dyp – med god bredde mellom skulderbladene. Kraftige og muskuløse forben med rund benstamme og vel tilliggende albuer. Mellomhendene skal være korte, muskuløse, runde og rette. Kroppen skal være moderat lang med kort lend. Brystet skal ha godt hvelvede ribben. De bakre ribben skal ha god lengde. Bakbena skal være kraftige, godt muskelsatte med svakt buede lår, lange fra hofte til hase med godt vinklede og markerte knær.

Bevegelsene skal være frie, elegante og effektive med godt fraspark. En engelsk setter skal gi inntrykk av fart og utholdenhet. Hodet bæres naturlig høyt.

Fra bakhodet i linje med ørene skal pelsen være svakt bølget, ikke krøllet, lang og silkeaktig som pelsen forøvrig. Fine faner nesten ned til potene både på forben og bakben.

Tillatte farger er; sort og hvit (blue belton); orange og hvit (orange belton); gul og hvit (lemon belton); lever og hvit (liver belton); tricolor (trefarget, dvs. blue belton og tan eller liver belton og tan). Hunder uten store fargede partier på kroppen, men småflekkede over det hele (belton) foretrekkes.

Mankehøyde; hannhunder 65-68 cm, tisper 61-65 cm. I Norge brukes mankehøyden fra den gamle engelske standarden som var tilpasset jakthunder. Hannhunder 58-64 cm, tisper 54-60 cm. (kilde NESK.no)

Andre kommentarer

Engelsk setter er en jakthund og bør kun erhverves til dette formål. Dersom du skulle ha lyst på en engelsk setter kan du kontakte raseklubben på tlf 21600990 man-tors kl.9-13.