Gordon setter

Gordon setter

Gordonsetteren er en relativt ung rase, men allerede i 1620 i en beskrivelse over «setting dogs» av Captain Markham nevnes de forskjellige fargekombinasjoner, og han sier om «Black and fallow» (sort og gulbrun) settere: «De var de mest utholdende». I en bok som utkom i 1776, «A Treatise on Field Diversions» sies det at det allerede for 50 år siden (altså omkring 1726) fantes to bestemte grener av settere – den ene sort og rødbrun, den andre orangefarget eller gul og hvit. Vi kan altså slå fast at sort/brunrød fargekombinasjonen for settere har gamle aner.

Det var imidlertid først omkring 1820 at hertug Aleksander på Gordon Castle virkelig begynte å «grunnlegge» våre gordonsettere. Hans kennel var på den tiden en av de mest kjente i kongeriket. Ved den siste hertug av Gordon´s død i 1836 ble storparten av hundene i kennelen solgt ved auksjon, tildels til skyhøye priser etter den tids målestokk.

En av de mest betydningsfulle «fedre» til dagens gordonsettere er skotten Mr. Robert Campman, Glenboig. Selv om han den første tiden møtte atskillig motbør for sine «lette» gordonsettere har ettertiden vist at han fant den rette veien. Han skriver i et brev fra 1890: «Jeg begynte å holde gordonsetteren for omtrent 15 år siden, og på den tiden fantes de i store mengder på de skotske utstillinger. De var som regel tunge, sterke hunder med korte, tykke hoder, meget kraftig bygget og især med et meget tungt skulderparti. Dette var etter min mening årsaken til at de var for langsomme i marken, og til at så vel engelske som irske settere blir foretrukket både på jakt og ved utstillinger. Jeg kunne ikke innse grunnen til at de alltid skulle beholde samme utseende som de hadde hatt i hertugen av Gordon´s dager, og ga meg straks i kast med å oppdrette gordons som viste mere setterpreg.» Chapmans arbeide bar frukter. Han grunnla den kjente Heather-stammen, som ble meget populær og som fikk interessen for Gordonsetteren til å stige, etter at den i mange år hadde stått i skyggen av først og fremst engelsksetteren, men også pointeren og den irske setter.

Gordonsetteren kom forholdsvis tidlig til Norge. Allerede omkring 1850 bosatte en engelskmann, John Blackwell, seg på gården i Klones i Vågå. Han var ivrig jeger og brakte med seg flere gordonsettere som han drev et meget nøyaktig og strengt avlsarbeide med. Etter hans død kom avkommet av hans hunder til Johan Kjorstad på Harpefoss, og «Kjorstadrasen» gir ennå gjenklang i gordonsetterkretser.

Alt i 1880-årene ble de første hundene av «Heather»-stammen importert til Norge, og i årenes løp har ivrige gordonentusiaster fått inn i landet en rekke gode hunder, først og fremst fra rasens hjemland og fra også andre kjente engelske kenneler som f.eks. «Stylish», «Coolwinna», «of Crafnant» m.fl. Vi har også fått importer fra Danmark, Tyskland, Frankrike, USA og en rekke andre land, men spesielt interesserte henvises til NGK´s jubileumsbok fra 1991. Disse blodoppfriskningene har i høy grad bidratt til å holde rasens gjennomsnitt på et meget godt nivå. Spesielt har importert fra USA gitt en blodoppfrisking på det jaktlige plan av meget stor betydning.
(kilde NGK.no)

Rasestandard

Opprinnelsesland/hjemland: Storbritannia. Velproporsjonert, stilig, harmonisk og kraftig jakthund, bygget for galopp. Gordon setteren er intelligent, verdig og arbeidsvillig. Modig, tillitsfull og med rolig, vennlig temperament.

Hodet er mer dypt en bredt. Tørt over og under øynene. Lett hvelvet skalle, bredest mellom øynene. Bredere enn snutepartiet. Utpreget stopp. Stor, bred og sort nesebrusk. Åpne nesebor. Godt markerte lepper, men ikke hengende. Kraftige kjever med et perfekt og regelmessig saksebitt. Komplett tannsett.

Mørk brune og klare øyne. Verken utstående eller dyptliggende, plassert tilstrekkelig under øyebrynene og med et våkent, intelligent uttrykk. Middels store og tynne ører. Lavt ansatte, hengende tett inntil kinnene. Lang, tørr og buet hals, uten løs halshud.

Krysset skal være svakt fallende i forhold til horisontalplanet. Dypt, ikke for bredt, bryst. Godt buete ribben. Lange bakre ribben. Rett eller svakt sabelformet hale, som ikke skal nå nedenfor haseleddene. Bæres horisontalt eller lavere. Tykk ved roten, jevnt avsmalnende mot halespissen.. Langt og rett beheng eller fane som begynner nær haleroten og blir stadig kortere mot halespissen.

Bena skal være rette med kraftig benstamme. Skuldrene er godt tilbakelagt, skråstilte, lange, brede og flate skulderblader. Tett sammen ved manken, men ikke grove. Bakbena skal være lange, brede og muskuløse fra hofte til haseledd. Velvinklede.

Potene er ovale med godt samlede og buete tær. Rikelig hårbekledning mellom tærne. Kraftige trædeputer, spesielt på hælen.

Bevegelsene skal være lette, frie og flytende med godt driv bak.

Kort og fin pels på hodet, forsiden av benene, samt på øretippene. Moderat lang, rett og uten krøller eller bølger på alle andre deler av kroppen. Behenget på øvre del av ørene langt og silkeaktig. Behenget på baksiden av bena langt, fint, flatt og rett. Behenget på buken kan nå opp til forbryst og hals.

Fargen skal være dypt skinnende kullsort, uten rustfarge i det sorte og med kastanjebrune tantegninger. Sorte tegninger på tærne og en sort strek under kjeven er tillatt. Tantegningene skal være over øynene som tydelige pletter mindre en 2 cm i diameter. På snutepartiets sider skal tanfarven ikke nå over snuteeryggen. En smal stripe fra den ene til den andre siden like bak nesebrusken tillates. Tanfargen skal også være på strupen, på brystet som to store, klare flekker. På forbenas bakside opp mot albuene, på forsiden opp til mellomhåndsleddet eller litt mer. På innsiden av bakbena og lårene, på lårenes forside skal fargen begynne ved knærne og strekkes på utsiden av bakbena fra haseledd ned til tær. Meget liten hvit flekk i brystet kan tillates. Ingen andre farger er tillatt.

Mankehøyde: Hannhunder 66 cm, tisper 62 cm. (I Norge gjelder mankehøyden fra den gamle engelske standarden som var tilpasset jakthunder. Hannhunder 60-65 cm, tisper 58-63 cm).

Andre kommentarer

Gordon setter er en jakthund og bør kun erhverves til dette formål.