Greyhound

Greyhound

Forfedrene til våre dagers greyhound levde for flere tusen år siden i Midt-østen. Fra Hellas til Romerriket og videre til England, hvor den omtales i skrifter og lover allerede på 800-tallet. Navnet på rasen skriver seg muligens fra et gammelt anglosakisk ord for hund. I århundrer var det forbeholdt adlen å eie greyhounds.

Greyhound er en hund som i usedvanlig grad forener kraft og symmetrisk eleganse. Hunden er utmerket som veddeløpshund og, ikke minst, som selskapshund. Disse to egenskapene rendyrkes som regel i ulike avlslinjer.

En greyhound er først og fremst kjent for sin fart, som kan komme opp i over 70 km/t. Til tross for dette er ikke dette en rase som krever allverden av mosjon. Pass bare på at det ikke er sau eller vilt i nærheten! Greyhounden har nemlig et sterkt jaktinstinkt. De jager hovedsakelig ved hjelp av synet, og når jaktlysten først er tent i en greyhound, er det som regel vanskelig for eieren å rope den tilbake. Forfølgerinstinktet er klart til stede i hunden. Det betyr at man må tenke på når og hvor man slipper hunden løs, men en greyhound er ikke dermed en vill løpsmaskin, som tar opp jakten på alt som beveger seg. I det daglige vil man derfor omgås en harmonisk, rolig og veltilpasset hund.

En greyhound vokser raskt og trenger tid på å modnes, både mentalt og fysisk. Inntil den er voksen ( 2-3 år) skal den vokse i harmoni med seg selv uten for hard mosjon, slik at ben, sener og muskler får utviklet seg korrekt. For å utvikle en harmonisk musklatur og gode bevegelser kan man ved 2 års alder tilta mosjonen med lengre turer i bånd, jogging eller sykling.

Innendørs vil en voksen greyhound være rolig, så fremt den får regelmessig mosjon og aktivisering. Og de vet å utnytte hele sin lengde i sofaen, dersom de får lov… Imidlertid bruker enkelte greyhounds noe lengere tid på å bli voksne og verdige! Som valp er greyhounden svært åpen, glad og frimodig, helt uten den verdighet som den etterhvert får som voksen.

De fleste greyhounds tilpasser seg sine eiere uten all verdens opplæring og dressur, men man må selvsagt vise hunden forskjell på rett og galt. Videre er det viktig med god sosialisering.

Enkelte greyhouds kan være noe vaktsomme, men det skjer i så fall uten mye bråk og bjeffing. Hunden bjeffer i det hele tatt meget sjelden og sikler praktisk talt aldri.

Til tross for den tynne pelsen, tåler greyhounder å være ute om vinteren. Pass bare på at den ikke blir gjennomvåt, kombinert med å stå i ro. Vind kombinert med regn er ikke ønskeværet for en greyhound. En greyhound skal ha en tett og fin pels, og pelsen er svært lettstelt. Men hunden røyter en del.

En greyhound er utsatt for å få rifter i huden, som i enkelte tilfeller må sys. Det kan være lurt å ha en boks med Bacimyscin pudder stående, til rensing av overflatiske rifter/sår. Ellers er rasen kjent som en generelt frisk rase.

En greyhound spiser mye og bør til en viss grad få bestemme fôrmengden selv. Det er helt feil å tro at det er fordi eieren sulter hunden at de holder seg så slanke. En greyhound som får tilstrekkelig med mat og mosjon vil aldri bli fet. Den vil være vakker og harmonisk av seg selv.

Til tross for at forfølgerinnstinktet klart er til stede hos rasen, er en greyhound en omgjengelig og tilpasningsdyktig hund som kan gå sammen med katter og andre kjæledyr inne, men utendørs kan instinktene overta. Greyhounder liker å leke med andre hunder, men disse bør ikke bli for gneldrete og pågående. Vær litt obs når greyhounds leker med små hunder, så leken ikke går over i jakt.

Hunden knytter seg ofte sterkt til sin eier, og er ikke en rase som passer til å stå alene som utehund. Hverken i luftegård eller i bånd. Ellers er Greyhounden noe reservert/uinnteresert i fremmede – uten å være nervøs! Som valp er greyhounden derimot svært åpen, glad og frimodig, helt uten den verdighet som den etterhvert får som voksen.

En greyhound liker å brukes, og egner seg ikke særlig som utelukkende prydgjenstand i sofakroken. De kan trenes i lydighet og bære kløv, og ellers brukes de i løp og noe som kalles loure coursing, forutenom utstilling.

De norske og svenske Greyhounds har utviklet seg til en meget homogen stamme av høy kvalitet. Selv i rasens hjemland finnes flere champions med norske/svenske hunder i samtavlen.

Rasestandard

Hjemland: Storbritannia. Greyhounden er kraftig og symmetrisk bygget, høyreist med generøse proposjoner,muskuløs.Langthode og hals, tørre og vellagte skuldre, dypt bryst, rommelig kropp, hvelvet lend, kraftfulle lemmer, sunne ben og føtter, og smidige lemmer som i høy grad fremhever rasens særpregete type og kvalitet. Oppviser bemerkelsesverdig styrke og utholdenhet. Intelligent, vennlig, hengiven og stabilt temperament.

Hodet skal være langt med moderat bredde. Flat skalle, svakt stopp. Kraftfulle og godt meislede kjever. Klare, intelligente øyne, ovale og skråstilte. Fortrinnsvis mørke. Små og tynne rosenører. Sterke kjever med et perfekt, regelmessig og fulltallig saksebitt.

Lang og muskuløs hals, elegant buet, går naturlig over i skulder og rygg. Skråstilte skuldre, godt tilbakelagte, muskuløse uten å virke tunge. Godt markerte skulderbladstopper med liten innbyrdes avstand. Lange, rette forben, benstamme med god substans og av god kvalitet. Frie albuer som er godt plassert under skuldrene. Moderat lange og svakt fjærende mellomhender. Albuer, mellomhender og tær skal hverken vende innover eller utover.

Dypt og rommelig bryst med tilstrekkelig volum. Dype og godt hvelvede ribber, lang brystkasse.Godt opptrukket i buken. Temmelig lang, bred og rett rygg. Kraftfull og svakt buet lend. Brede og muskuløse over- og underlår som skal oppvise stor drivkraft. Godt vinklede knær. Lave haser som hverken peker inn-eller utover. Velproporsjonert kropp og bakpart, godt sammensatt, gjør hunden i stand til å dekke mye mark i stående. Poter av moderat lengde, med kompakte, godt knyttede tær og sterke tredeputer.

Lang hale, forholdsvis lavt ansatt, kraftig ved roten, smalner av mot spissen. Bæres lavt, svakt buet. Parallelle bevegelser. Lavt, veivinnende, fritt steg som gjør hunden i stand til å dekke mark i stor fart. Baklemmene føres godt inn under kroppen for å gi stor fremdrift.

Fin og tett pels. Tillatte farger er sort, hvit, rød, blå, fawn, gulbrun,brindle, eller noen av disse i kombinasjon med hvitt.

Ideell mankehøyde:hannhunder 71-76 cm; tisper 68-71 cm.

Bildene er av Sara (N S Uch Moyen’s Chara Chanell) (øverst) og Dorthe (N S Uch Jet’s Snake Charmer)

Andre kommentarer